Får du mange sjuke tekstmeldinger eller snapper? Det gjør jeg.
Hver eneste uke får jeg en real latterkule eller et raserianfall på grunn av ting folk lirer av seg i mine sosiale medier, på tekstmeldinger eller andre steder. Disse tenkte jeg å smelle ut her litt sånn dann og vann fremover.
Hva skjer med hjernene til folk når de får barn? Endrer de seg over natten og går fra å være relativt normale til å tro at hele verden har interesse av når deres barn gulper, bæsjer og tisser?
SVARET ER DESSVERRE JA!
Ingen er nemlig mer sinnsyke enn nybakte førstegangsforeldre. Naturlig? Ja. Kunne de prøvd å begrense denne naturligheten til å gjelde nær familie? Ja, igjen!
Tror du jeg syntes det er så jævlig interessant å få en snap av en nedgulpet seng eller den grønne bæsjen til ungen din?
Eller se bilder av det på din ellers freshe instagramkonto som egentlig handler om noe helt annet?
I så fall skal jeg faen meg huske det neste gang jeg har mensen. Tror sikkert at det vil være fristende for alle om jeg sender ut en av mine blodige tamponger eller gjennomtrukkede bind for å illustrere hvordan det står til når tante rød er på besøk. For ikke å snakke om hvordan den stakkars doen min ser ut dersom jeg blir matforgiftet (bank i bordet). Det har skjedd to ganger, og det er ikke noe vakkert syn, kan jeg love deg. Doen så ut som noen hadde blitt maltraktert og skylt ned. Vil du ha flere detaljer? Ikke det, nei. Tenk over det neste gang poden din er dårlig i magen, og du syntes det er helt naturlig å snappe det eller snakke om det når venninnene møtes for første gang på lenge. Bruk heller friminuttet med dine barnløse venner til å snakke om alt det du ikke kan snakke om ellers.
Sist dette skjedde (ja, det har skjedd flere ganger) var da jeg skulle stelle i stand til julebord hjemme. Da min venninne som nylig hadde blitt mor gikk for å sjekke at poden hadde det bra, hvisket en av venninnene:
– Hørte du det?
– Hørte hva? Nei, jeg ordnet jo med maten.
– Hun la ut i detalj om avføringen til Stian.
– HÆ????
Venninnen min var grønn i trynet. Jeg var bare glad for at jeg slapp å høre det. Fint at du har blitt mor og ført genene dine videre. Og jeg vil gjerne ha snaps av dine søte små krapyl. Men ikke av avføringen, gulpet, melkesprengen eller gris og oppkast. Send heller et nusselig bilde når de leker og har det hyggelig. Takk.