Får du mange sjuke tekstmeldinger eller snapper? Det gjør jeg.

Hver eneste uke får jeg en real latterkule eller et raserianfall på grunn av ting folk lirer av seg i mine sosiale medier, på tekstmeldinger eller andre steder. Disse tenkte jeg å smelle ut her litt sånn dann og vann fremover. 

Hva skjer med hjernene til folk når de får barn? Endrer de seg over natten og går fra å være relativt normale til å tro at hele verden har interesse av når deres barn gulper, bæsjer og tisser?

SVARET ER DESSVERRE JA! 

Ingen er nemlig mer sinnsyke enn nybakte førstegangsforeldre. Naturlig? Ja. Kunne de prøvd å begrense denne naturligheten til å gjelde nær familie? Ja, igjen!

Tror du jeg syntes det er så jævlig interessant å få en snap av en nedgulpet seng eller den grønne bæsjen til ungen din?

Eller se bilder av det på din ellers freshe instagramkonto som egentlig handler om noe helt annet?

I så fall skal jeg faen meg huske det neste gang jeg har mensen. Tror sikkert at det vil være fristende for alle om jeg sender ut en av mine blodige tamponger eller gjennomtrukkede bind for å illustrere hvordan det står til når tante rød er på besøk. For ikke å snakke om hvordan den stakkars doen min ser ut dersom jeg blir matforgiftet (bank i bordet). Det har skjedd to ganger, og det er ikke noe vakkert syn, kan jeg love deg. Doen så ut som noen hadde blitt maltraktert og skylt ned. Vil du ha flere detaljer? Ikke det, nei. Tenk over det neste gang poden din er dårlig i magen, og du syntes det er helt naturlig å snappe det eller snakke om det når venninnene møtes for første gang på lenge. Bruk heller friminuttet med dine barnløse venner til å snakke om alt det du ikke kan snakke om ellers. 

Sist dette skjedde (ja, det har skjedd flere ganger) var da jeg skulle stelle i stand til julebord hjemme. Da min venninne som nylig hadde blitt mor gikk for å sjekke at poden hadde det bra, hvisket en av venninnene:

– Hørte du det?

– Hørte hva? Nei, jeg ordnet jo med maten.

– Hun la ut i detalj om avføringen til Stian.

– HÆ????

Venninnen min var grønn i trynet. Jeg var bare glad for at jeg slapp å høre det. Fint at du har blitt mor og ført genene dine videre. Og jeg vil gjerne ha snaps av dine søte små krapyl. Men ikke av avføringen, gulpet, melkesprengen eller gris og oppkast. Send heller et nusselig bilde når de leker og har det hyggelig. Takk. 

Dette innlegget republiseres til glede for nye lesere. Opprinnelig publisert her. 

“Hvem faen er alle de folka som hevder de har funnet kjærligheten på nett?
Det er fristende å tro at de ulike selskapene fabrikkerer suksesshistoriene sine. Sannheten er at “vanlige” folk på Tinder ufrivillig blir dratt inn i en verden av løgn og klamydia. Den jævla appen burde komme med varseltrekant.”
Rasende venninne (35)

 

Jeg snurpet munnen sammen. Tiraden hennes var særs høylytt, og jeg følte at samtlige folk i den lille intime baren glodde på oss. Billett merket peiskos og rødvin, du. My ass. 

– Du er en amatør og må innse det. Du er nyskilt, og da du var på kjøttmarkedet sist, så var ting mye enklere. Internett fantes ikke, og fristelsen begrenset seg til sekretæren på jobben. Hvor har du vært de siste årene? Tinder er en jævla sex-app, kun egnet for ufølsomme sjeler med bindingsangst og et bekreftelsesbehov normale folk ikke aner rekkevidden av. Hvorfor har DU profil DER? Det er IKKE der du finner en bonuspappa til kidsa. Menn på Tinder stikker bare innom når du har barnefri. Trust me. 

Hun så ulykkelig på meg i det mine vise ord gikk opp for henne. Min venninne har nettopp skilt lag med mannen og var tydeligvis ikke særlig klar for å være alene etter år i tosomhetens trygge favn. Selv har jeg vært singel noen år og følte det var min plikt å opplyse henne om kjøttmarkedets brutaliteter. Men nei. Hun ville ikke høre og sveipingen begynte. En gift mann som påstod han var singel og en omgang med klamydia senere, satt hun og blandet saltvann, snørr og rødvin.

Les mer: – Jeg kan ha ødelagt et bryllup

– Problemet er at folk, særlig menn sier hva som helst for å komme ned i buksa på deg. I tillegg er det slik at nyhetens interesse rår. Etter hvert er du yesterdays news, for å snakke mitt språk. I tillegg er det helt stuerent å date flere på en gang. Kan ikke du, kan en annen. For en gammel romantiker som meg som er stor fan av monogami, er det tungt å svelge. Tinder er ikke stedet, med mindre du er into casual sex. Det er ikke jeg. Og det er ikke du heller. 

– Men du har jo vært i bryllup to ganger i år. Møttes ikke begge parene hverandre på nett?

– Stemmer det. Men jeg tror ikke et sekund på at det er regelen. Det er unntak. Dessverre. 

– Vi bor på feil sted. Hele Oslo Vest er en pool av golddiggere og menn som digger dem. Så slipper de mas fra sånne som oss. 

– Ja. Når jeg ser hvem min eks omgås, så ser jeg bare lepper og pupper og Chanel-vesker. Ikke noe galt i det, men liker han disse jentene, hvordan i alle dager kan han ha likt meg da? DET skjønner ikke jeg. 

– Men det er håp. Min gamle playboykompis fant jo plutselig kjærligheten og lever og ånder for å rekke hjem før henne på hverdager, så han får tent alle stearinlysene før hun kommer hjem. Klisjéalarm. 

– Hahahaha. 

Pling. Det vibrerte i iphonen hennes. Hun tok den, og ansiktet ble blodrødt. 

– Herregud. Det var han fyren. Han har visst gitt kona klamydia også. Det er uvær oppi åsen nå, for å si det sånn. 

 

 

Det er bare å innrømme at jeg er litt skeptisk til katter. Jeg ser for meg hvordan det ville vært å ligge i horisontalen mutters alene sammen med en mjauende katt og den hadde begynt å gnage på liket for å unngå å sulte ihjel. Litt av en kattepine. 

For alle har jo hørt om the crazy cat lady. Det er den gamle jomfruen som ikke har noen mann og som bor sammen med den hersens katta. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg tenkt at det var katta som hindret beilerne i å nå frem til dama. Katta som skulle være hyggelig selskap i påvente av en mann, viser seg å være den egentlige grunnen til at det går vinter og vår. Kanskje stemmer det, rett og slett fordi folk nærer en viss skepsis til aleneboende kvinner og menn med katter. Gjør de ikke?

Man kan ikke bli et sånt sinnsykt kvinnemenneske før man har begynt å dra på åra. Vi snakker vrengte hemorider, kaktuspigger på haka og øyelokk tunge som betongklosser. Get it? Men som med alt annet starter det i det små. I det knøttsmå.

Derfor ble jeg særdeles bekymret da Bogart kom inn i min venninnes liv.

Vi har forlengst passert tretti, og det er ikke til å stikke under en stol at det er vinn eller forsvinn om noen år. Derfor forsøker jeg å holde koken hver eneste dag. Hva gjør min venninne? Jo hun flytter tilbake til småbyen vi kommer fra. 

Og får seg katt. Og oppdager snap chat samtidig. Jeg blir rett og slett snap-spammet med kattebilder. 

Her følger en helt vanlig dag på jobben via snappen til undertegnede. Jeg har valgt tidspunktene jeg oppdaget snappene på og tittet gjennom dem. 

09:10:  Bogart er dopet

Svar: Viste seg at han hadde hatt en større sjekk hos dyrlegen. Mor svimte nesten av. 

09:30: Vi går på do inne i dag

Tre katte-snæpps på tyve minutter. Hva i alle verden skjer? Jeg informerer de andre kollegaene mine som ler og ler. Underholdning på en søvning fredag er ikke til å kimse av. Men i mitt stille sinn tenker jeg at det pokker i meg er på tide med en prat om at vi er 35, ikke 75…..

10:00: Katta blåser i dyrlegen og vil ut

10:30: Katta gir seg ikke

10:40: Hvordan ser jeg ut uten pels?

20:00: Sei, endelig……

Pju……

Hva er Ukens kaktus? Ukens kaktus er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Det er en fast spalte hvor jeg deler hverdagslige pinligheter, snodige problemstillinger og situasjoner jeg har dumpet borti. 

Mai er russetid. Man tenker kanskje ikke over det hvis man bor godt og sidrumpa på landsbygda der vans med kassettspillere er støyen man blir utsatt for. Har du hovedstadshud lik fargen på en overkokt fiskesuppe og er stasjonert i gryta, blir ting med ett litt annerledes. Her snakker vi musikkanlegg som lager lyd slik at det føles som om skallen skal sprenges. 

For mitt vedkommende var mai 2005 eksamenstid. For å gni det skikkelig inn var det i tillegg tropevarme på forsommeren, og min knøttlille leilighet i femte etasje rett ut mot Hegdehaugsveien (Majorstuas mest trafikkerte gate), føltes ut som en badstue. I tillegg hadde jeg en trang hems hvor jeg krasjet hodet i taket hvis jeg ikke husket å reise meg sakte nok opp om morgenen. Det sier seg selv at denne livsstilen i eksamensperioden (spise-lese-sove-lese) var lagt unna det de rødkledde hormonbombene drev med på utsiden av min verandadør. Selvsagt var det ekstra ille dagen før en av mine viktige eksamener. Det er jo klart. 

Det startet så fredelig. Jeg innså at for å få sove måtte alle vinduer og dører stå på vidt gap, men det var jo ikke noe problem. Naboen hadde roet ned kveldsspillingen av soundtracket fra Notting Hill betraktelig den siste tiden. Den enslige nerden i tredje hadde til slutt forstått at man ikke blir populær av å spille horn, så han hadde sluttet å øve hjemme. Miraklenes tid var ikke forbi. Jeg krøp opp på den glovarme hemsen kun i ført en nusselig snoopy string truse. Her var det bare å kaste serken. Oslo var blitt Honolulu, og jeg sverger at det var så varmt at jeg “hørte” palmesus og tropiske rytmer. Gardinene blafret i forsommerbrisen. Jeg sovnet fredelig, litt sånn ekstra klam og våt i håret…

Licensed from: Jaykayl / yayimages.com

….og våknet med et rykk klokka 01.00. Hodet smalt i murtaket. Faen, så vondt det gjorde. Heldigvis unngikk jeg den muggete flekken denne gangen. Hva inne i helvete?? Etter å ha sett måner og stjerner et halvt minutt oppfattet jeg lydene. Drrrrrr, bom, bom, bom, bom. Det var et fuckings rave party rett utenfor døra mi. Eller, det føltes mer som de var inne i leiligheten sammen med meg, fordi alle vinduene stod på vidt gap. Russen! Jeg tittet ut gjennom gardinene, og de hadde søren i meg parkert i busslomma ved Odeon (hot utested på begynnelsen av 2000-tallet). Der stod de og danset, drakk, spydde og klinte om hverandre. Stakkars crewet som måtte rydde opp før neste “Turbo tirsdag” (ukens beste utedag der i gården).

– Blow my whistle, bitch! 

Hva er Ukens kaktus? Ukens kaktus er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Det er en fast spalte hvor jeg deler hverdagslige pinligheter, snodige problemstillinger og situasjoner jeg har dumpet borti, gjerne på dating fronten. 

I disse dager hvor presidentkandidatene i USA får store porsjoner med oppmerksomhet, blir jeg minnet på min affære med en fyr med hentesveis ala Donald Trump. Denne lille storien tenkte jeg å dele med dere. Her er min forsinkede kaktus, håper dere liker den. 

Ikke aner jeg hvorfor fyren med hentesveis virket som en magnet på meg.Via venner hadde jeg fått høre at han hadde tatt en mindre hårtransplantasjon, fordi han var livredd for at noen skulle oppdage det opprørende faktum at manken hadde begynt å falle av. Nei, han var ikke en ung utgave av Donald Trump (hvis du ser bort i fra håret), men faktisk ganske kjekk.

Han ble selvsagt omtalt som “hentesveisen” i smug ovenfor venninnene mine. Ikke vet jeg hvorfor det blir sånn, men det kan ha noe med det faktum at det var totalforbudt å nevne ord som hår, kjøpehår, hentesveis og transplantasjon i hans nærvær. For HAN hadde selvsagt ikke gjort noe sånt. Håret hadde bare mirakuløst nok grodd tilbake av selv. Dermed ble det hele selvsagt litt ekstra morsomt. Det hadde jo ikke vært noe gøy om han ikke selv hadde gjort et så stort nummer ut av det. Hva skulle vi gjort uten livsløgnen? Den har reddet mang et menneske fra å møte seg selv i døra.

Tilbake til hentesveisen. Tynn i toppen, men fast i kroppen. Med 40-års krisen luskende rundt hjørnet var det klart at jeg var en brikke i hans lumske plan for å lure alderdommen: Finn en halvveis ung snerten snuppe. Noe i toppen, noe i kroppen. Perfekt. For ham. 

Det ble en sommer jeg aldri glemmer. Fra dundrende forelskelse til dundrende nederlag. 

Som moren min sa:

– Når du er så dum og setter i gang med en førtiåring som fortsatt har hull i jeansen og capsen bak frem (for å skjule hentesveisen?)

Så utrolig irriterende at hun hadde rett. Fyren hadde hentesveis OG bindingsangst, viste det seg. I tillegg så er det en annen ting man ikke skal kimse av om man er en mann i 40-årene, og det er dalende sexlyst. Fyren var verdens søteste og mest omtenksomme, men å ha sex med en femten år yngre jente, nei det gidder jeg ikke. 

– God natt, sa han og snudde ryggen til ungdomskilden (meg) som lå på den andre siden av sengen. 

Da jeg spurte “hentesveisen” om dette, sa han: Jeg orker ikke så mye av det lenger, jeg. Jeg har jo sullet rundt her alene så lenge jeg vet du. 

Nei, det vet jeg ikke. Farvel, vadecum, lommetørklær, viagra og portvin. YOU’RE FIRED!!

Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

Ukens kaktus er min helgespalte og et ukentlig humoristisk stikk før helgen ringes inn!

Onsdags-middagene har blitt en herlig tradisjon. Lille lørdag er et viktig innslag midtveis i uken. Denne gangen var det min venninne Nanna som kom innom på besøk. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og samtalen gikk tradisjonen tro om livet og menn. 

Nanna: Herregud, så fint du har fått det. Skål for din nye kåk!

Jeg: Takk! *Krystallglassene klinker* Den er stor nok for to, men han der daten tok ikke imot tilbudet om å bo her et par dager en gang. Selv om kåken hans ble renovert. Er jeg så frastøtende? Nå er det over altså. Det tok slutt rett etter jul. Oppførselen hans suger, by the way. Han suger!

Nanna: Fyren er en idiot! Jeg derimot, begynte nesten å gråte på vei hit. Du bor jo rett i nærheten av der Thomas og jeg bodde før. Jeg får sånn tvang, du vet, jeg fikk det for meg at jeg måtte gå og titte i kjøkkenvinduet hans. Men klarte å la være. Jeg vet det er feil, jeg vet. Men det er ikke alltid jeg klarer å la være…

Jeg: What? Don’t go there! Jeg mener det. Titte i kjøkkenvinduet hans som en stalker? Sånn er ikke du!

Nanna: Nei! Men jeg gjorde det jo ikke da. Hva skulle jeg oppnådd med det? Og hva skulle jeg ha svart om han tok meg på fersken, mens jeg trykket nesa mot vinduet hans? Tenk om jeg går og ringer på på vei hjem etterpå?

Jeg: Gi deg da! Det er bare sånne tvangstanker du egentlig ikke har. Du tenker at du gjør det, men du gjør det ikke. Eller? *Titter skeptisk på henne* Det er livsfarlig å bo i første etasje. Min eks og jeg opplevde en gang at en fyr var nær ved å spy inn vårt kjøkkenvindu som stod på gløtt en sommerkveld. Han kom veldig full hjem fra byen, uten kontroll på seg selv og hadde lagt seg i buskene som var litt høyere enn vinduet. Vi hørte mystiske lyder ved vinduet og fikk forhindret det, heldigvis. 

Nanna: Hæ? Serr? 

Jeg: Ja, dessverre. Han fikk hjelp av min eks og noen andre til å komme seg inn. Ser for meg at vi hadde våknet til oppkast på gulvet neste morgen. Æsj!

Jeg: Mens vi er inne på ekser, jeg skjønner at et brudd er vondt og sånt, men jeg begynner å skjønne at jeg er en ganske fri sjel. Jeg trenger ingen overlapper hvis jeg går ut av en relasjon. Seriøst så skjønner jeg ikke hvor folk finner disse fyrene. Søster’n f.eks, jeg tror hun har vært singel nøyaktig en dag i sitt liv. Jeg fatter det ikke. Det står liksom linet opp snille og kjekke menn utenfor døra hennes. Mens her blir all skiten Gud har skapt på mannefronten feid min vei. Jeg skulle gjort som mamma sa og blitt sykepleier. De har sånne ting som en mann elsker. Medisinsk kunnskap, teft og omsorgsgener i en salig coctail. 

Nanna: *Kremter* jeg tror alle, særlig pasientene skal være glad for at du ikke ble sykepleier. Ikke for å være kjip altså, men du er ikke verdens mest tålmodige person akkurat…Og kjipe menn blir feid DIN vei? Hva med meg? Vi snakker narkotikamisbruk, utoskap, trekanter og angstrelaterte lidelser. Slå den, du!

Jeg: Who needs men anyway?

Nanna: Veit!! *Skåler* 

To timer senere hadde jeg Nanna på tråden. 

Sms: Takk for en nydelig kveld med mat, bobler og peniser! Jeg tittet inn kjøkkenvinduet hans, det var mørkt og jeg ble ikke oppdaget. Jeg er visst en stalker!! 

Les mer: Tinder bør komme med varseltrekant

Les enda mer: En krysning mellom Dracula og Christian Bale

Hver helg skriver jeg “Ukens kaktus” som er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Dette er en spalte hvor mye av innholdet går på komiske dating historier, men innimellom handler det om litt annet. Som i dag. Jeg tar tidsmaskinen tilbake til girlpower, Buffalosko, trance og utagerende festing. Yes, vi snakker om overgangen til år 2000, og den gangen jeg synes det var superkult å valse rundt på skyhøye såler, iført en bitteliten rosa topp med påskriften “No angel” som såvidt flashet ringen i navlen (tatt hos en av de kule jentene på skolen med et iskaldt jordbærsyltetøyglass som eneste bedøvelse). Temmelig friskt. Dette var også året hvor jeg i siste liten unngikk en tribal tatoo rundt overarmen, men fikk en sol på ryggen i stedet (unngikk tramp stamp også, noe som kan kalles flaks!).

Les mer: Han hadde på seg en bitteliten utvasket truse

Les enda mer: Hva skjer innenfor huset fire vegger før en jente skal på date?
Året 2000 er minneverdig på mer enn en måte, som dere kan se. Ikke bare fordi jeg så ut som jeg gjorde, men fordi jeg flyttet hjemmefra. 19 år og til Oslo skulle jeg, hadde jeg bestemt meg for. Jeg kjente ingen, men det fikk så være. Mitt første kollektiv var i motsetning til de senere, ikke noe ræl. Jeg slo meg ned på beste Frogner med et digert soverom og boltre meg på. Og siden resten av kollektivet skulle bort den helgen, var det perfekt at min venn Daniel kom for å bo hos meg. Han skulle nemlig kjøre skummaskinen på Hyperstate (raveparty i Oslo Spektrum), og jeg var i ekstase. Egentlig ville jeg jo på Hyperstate selv. Det var jo bare helt rått og kunne danse under lilla og grønne lamper, få skum kastet over seg, drikke mengder med drinker og stappe i seg litt psykedelia med smurfer på. Not til det siste der. Utagerende festing får andre seg av. 

Problemet var bare at Daniel ikke hadde noe å ha på seg. På det tidspunktet hadde jeg bodd i Oslo i litt over en mnd og skjønte ikke at absolutt ingen fastboende stikker tåa ut på Karl Johan hvis de ikke må. Jeg dro ham derfor ned til en av de harry klesbutikkene på Arkaden for å finne en bukse i knæsje farger, slik at han i det minste fikk litt kred når han kjørte skummaskinen. 

– Denne er kul. Sjekk denne a, Mari. Neongul, med små hull og sikkerhetsnåler. Hohoho, perfekt. 

– Den er driiiiiit kul. Megakul. Kan ikke tro at du skal på Hyperstate as. Urettferdig. 

Jeg skottet bort på en høy tynn jente som forsøkte å balansere på de skyhøye hvite skoene sine. Hun så ut  som han kule i Babyloon Zoo, bare at hun var jente. Hele outfiten var i sølv, med lyselilla romvesen “pelsballer” på hode. Driiiiit kult. Gjett hvor hun skulle.

Vel hjemme med buksa i boks, skulle Daniel skifte.

– Mari, det her lover ikke bra.

– Hva mener du? Passet ikke buksa?

– Jo, det er jo bare at boxershortsen synes gjennom. 

Det stemte. Blant de små hullene kunne man helt klart skimte den hvite trange boxeren hans. Det var bare å konstatere at den knallgule buksa ikke kom til å gjøre nytten i sterkt lys fra lamper og glow sticks. 

– Men du, hvilke størrelse bruker du?

– Hæ?

– I stringtruser. Hadde jeg hatt på meg en sånn, så hadde jo alt bare løst seg.

– Jeg bruker xs. 

– Kan jeg låne den?

– Låne?? Eh, den må du få. Hahaha.

Jeg fant frem en nyvasket sort bitteliten bomullsstring fra skuffen. Han tok den på seg, mens han holdt på å le seg skakk. Han vrikket seg bortover gulvet, mens buksa gnisset i takt med skrittene og forsvant ut døra mens han glisende vinket og gjorde et stort nummer ut av det trange stæsjet som moste alt han hadde der nede (antar jeg).

Tre timer senere sendte jeg en sms:
Hvordan føles det? Liker du det? Knis!

Svar:
Det kiler og klemmer litt ekstra over ballene. 

Truse eller boxer, det er spørsmålet!

Denne bloggen er jo for det meste dedikert hverdagslivets corny grublerier, og denne ukens kaktus er intet unntak. Jeg har tidligere skrevet om min tur på byen i Bridget Jones- truse. I tillegg har min venninne en noe uheldig episode med cola på trusa (nei, ikke kokain, men Coca Cola). 
Denne gangen dreier det seg om det motsatte kjønn, hvordan står det til der i gården? Er truser like udigg på menn som på kvinner?

En slapp søndag på sofaen i selskap med en av TV-favorittene fikk fart på langtidshukommelsen. Jeg må si at dersom jeg vil sette meg ned for å le og slappe av i hodet, gjør jeg det gjerne med gjengen i “Thomas Giertsen – Helt perfekt”. Dette er skikkelig pute-TV, men jeg ler så jeg hyler av de noe småbisarre situasjonene som oppstår. Jeg har særlig lagt merke til en ting: Giertsen (det fiktive utgaven) bruker hvite småslappe bomullstruser. Ikke bare en gang, men gjennomgående. Hver gang buksa hans går ned (det er ikke få ganger), kommer dette klenodiet til syne. Dette har jeg humret over mang en gang, fordi jeg synes menn i truser er et urkomisk syn. Uansett fikk min søndagsmaraton av “Helt perfekt” meg til å tenke på den gangen jeg selv dumpet borti en representant for “trusefolket”. 

Foto: Utsnitt fra Thomas Giertsen – Helt perfekt, sesong 02. 

Da jeg var 25 hadde jeg en sommerflørt med en skuespiller. På det tidspunktet jobbet han på Nationaltheatret, var nesten dobbelt så gammel som meg og det gikk rykter over hele Oslos vestkant om at han var særdeles godt utstyrt. Og ikke bare det, han var ekstremt stolt av den. Håhåhå, pleide han å si når noen litt fnisende tok det opp. Utrolig flaut å tenke tilbake på. Jeg er vanligvis en skikkelig og pliktoppfyllende pike, men denne gangen lot jeg rampen i meg få fritt spillerom. Etter å ha tilbrakt noen søvnige år med ungdomskjæresten var jeg klar for eventyr, og denne fyren stod høyest på ønskelisten. Det gjorde jo ikke saken verre at vi hadde vært på et par fester sammen, øvet på noen replikker (det var faktisk supergøy), og jeg hadde fått høre at han synes jeg var spennende, litt forbuden frukt (antagelig på grunn av aldersforskjellen) og kul. At han i tillegg sendte en sms til meg og erklærte meg som sin Midtsommernatts drøm (pute, pute, pute) gjorde jo ikke saken verre/bedre (stryk det som ikke passer). Problemet var bare at da vi endelig fikk til en date, det var tid for å gå og legge seg (etter at han insisterte på å vise meg en filmscene han hadde liggende på VHS- stønn…) og buksene falt, åpenbarte det seg en utvasket, sort og knøttliten speedoliknende sak som hadde store problemer med å holde giga-utstyret hans på plass. Jeg fikk fullstendig panikk. Ikke bare av trusa, men av størrelsen og organiseringen av…ting. Det stakk ut både her og der. I det morgensolen (og virkeligheten) var i ferd med å true seg gjennom persiennesprekkene, innså jeg at om noe for godt til å være sant, så er det som regel det. Det oppløftende var at “det aldri er for sent å få en god start på dagen.” (Hilsen Torkjell Berulfsen). Som sagt, så gjort. Jeg lot mannen og hans trofaste følgesvenn være i fred og løp ut. 

Siden den gangen har jeg att ørlite grann problemer med menn i truser. 

Selvsagt finnes det unntak. Han her kan gjerne gå i truse. Problemet er bare at de som hiver seg over disse superhotte trusene aldri vil se sånn ut.  

Foto: TV2.no

Her er et eksempel: 

 

Licensed from: joophoek / yayimages.com

Jeg vet at mange menn også har et anstrengt forhold til kvinner iført store truser. Det til tross for at en rask sjekk med kompiser avdekker at de for det meste “gir blanke i om dama har stygt undertøy, det skal jo av likevel”. Dog tror jeg at hvis de fikk seg kjæreste og hun gjennomgående brukte lysegrønt utvasket undertøy, så ville de nok måttet “ta en prat”. 

Har dere noen opplevelser med truser og boxershortser? 🙂

Kaktus på etterskudd. 

Hva skjer egentlig innenfor husets fire vegger før en jente skal på date? Du trodde kanskje at det er fredelig pynting foran speilet, sirlig legging av make up og stryking av bluser? Om du er en grå mus er det nok sånn det foregår, men er du en virvelvind med snakketøyet i orden og jern i ilden, vel da er det helt andre ting som står på post-it’en. 

Min venninne dukket opp hjemme hos meg en lørdag formiddag, nesten klar for date. 

Helle: Heiiiii! (god klem i det hun kommer inn døren klokka 11.30 om formiddagen). Herregud, jeg er så nervøs. Dro til og med til frisøren. 

Jeg: Oooo, ja, jeg kan se det. (Studerer de superkorte nakkehårene og lurer på om frisøren er langsynt, men holder klokelig nok kjeft.)

Helle: Han er så søt altså. Møtte ham ute i påsken. Han sølte øl på meg i baren. Så ut som om jeg hadde problemer med urinlekkasje, men jeg kunne jo ikke annet enn å tilgi ham, i og med at han rødmet kraftig og stotret frem en unnskyldning. Etterpå klinte vi på doen. 

Jeg: (Himler med øynene). What? Hvor gamle er vi egentlig? Fjorten? 

Helle: Du er bare misunnelig, fordi jeg øyner kos, klem og et regelmessig sex-liv i horisonten.

Jeg: Knurr!

Helle: Men du, jeg må gjøre meg klar. Han har ikke ringt enda, men det har jo en naturlig forklaring i og med at han var på jobb i går. Ja, det er nok derfor. Mhm, det er derfor, ja. 

To timer senere ….

Helle: Herregud, det er helt naturlig at han ikke gir lyd fra seg enda (trommer med foten i gulvet). Helt naturlig. Skjønner det godt, jeg. Han må jo få sove ut før han skal møte meg. Ikke sant? IKKE SANT?

Jeg: Hvor tar du tålmodigheten din fra? Be den fyren om å få opp dampen. Jeg begynner å gjøre meg klar til trening. Hadde ikke holdt ut det trege tempoet jeg altså, beklager. Just do it, liksom. Mannfolk, altså. Så j…bedagelig anlagt. 

Helle: Nå piper det her. Det er fra ham!! “Hei søta! Har våknet, ringer deg etter dusjen”. Visste det (euforisk dans på stuegulvet. Tenk at vi jenter blir så overlykkelige over så lite. Holder gutta på sånn?).

Jeg: Jeg er jammen meg imponert over ordlyden. En mann av store ord. 

Helle: Snøft! Du er den som har problemer. Det er ikke normalt å bli tent når Dennis Storhøi har en eller annen opplesning. 

Jeg: Særlig! Jeg liker intensiteten han utviser på teaterscenen. Det er vel for svingende ikke unormalt å bli litt….begeistret av det. (Rødmer. Æsj. Hun kjenner meg for godt.)

Helle: Nå må jeg ordne meg. Han skal ikke tro at han slipper unna (hun slår ut med armene). Men han er mer enn både en venn og ett ligg, så jeg må bare passe meg. Jeg kniper Gudfryktig igjen. Ja, det gjør jeg. 

Springer ut på badet …

Helle: Herregud, jeg ser ut som en SS-soldat på håret. Nei, vent. Som Hitler. Jeg har samme sveis som Hitler. Hvorfor sa du ikke noe? Jeg er altfor kort på håret. Her går jeg rundt og ser ut som Hitler, og du sier ikke ett ord??

Jeg: Hva? Hitler? Gi deg da!! Det er kanskje litt kort, men slutt og snakke om den grusomme mannen. 

Helle: Å herregud, jeg er skamklipt. Og med disse brillene ser jeg streng og læreraktig ut. Hvor er linsene mine? HVOR er de? (Roter vilt rundt i bagen).

Springer ut i stua …

Helle: Jeg må roe meg ned. Kan jeg røyke ut av stuevinduet? Herregud, han røyker jo ikke, jeg må ikke ha dårlig ånde. Får pusse tennene. 

Sigger ferdig og pusser tenna….

Helle: Jeg må ta en sigg til. Er så nervøs. Har jeg for mye sminke? For lite sminke? Hvordan ble Hitler-sveisen etter at jeg fikset på den?

Jeg: Gi deg da! Du vet at du bare blir bare enda mer nervøs av den giftpinnen? Men kom igjen, du ser bra ut nå. Nå dropper du meg av på treningen, også ringer du meg etterpå. OK?

Helle: OK.

Noen dager senere…

Helle: Hei, hei, hei. Jeg har bare to minutter. Daten gikk så bra i går at jeg gir blanke i alle regler. Booket ett hotellrom til og med. 

Jeg: Jøss, her går det unna. Hva skjedde med den Gudfryktige knipingen din? Har du alt under kontroll? Ingen husmordott i sikte? Hvis han er mer enn ett ligg, MÅ du vente. På en annen side så …

Helle: Nei, nei, nei. Han er supersøt. Booket inn ett rom og bad ham møte opp der. Har kjøpt vin og greier. Tydeligere kan det ikke sies, men vi får se. Kan jo hende det bare blir film. Nå må jeg legge på. Wish me luck! Hadet!

Foto: MonkeyBusiness / yayimages.com

Litt sein kaktus. Grunn: Jeg brukte helgen til å sjaue på loftet. En spennende helg, som dere skjønner. 

Det er deilig å sitte innendørs en grå mandag, og det er deilig og kunne gjøre det uten å føle at du ser livet gli forbi, mens “alle andre” er der ute og lever det. Min venninne var on fire på messenger (hun lyder dekknavnet “Lise” fra og med nå). Nyskilt og i midten av førtiårene, etter tjue år med en dørgende kjedelig mann, skulle hun ut på livet. 

Her er et utdrag av samtalen:

Jeg: Helvete heller. Slutt å legge ut festbilder av meg. Jeg ser jo ut som tante Grusom. Dessuten skjeler jeg på det ene øyet. Moren min sier at det “bare er søtt”, hvilket da selvsagt betyr at jeg ser stygg ut. 

Lise: Ok da. Hilsen skilt kvinne 45 pluss som har kastet seg på Tinder 😀

Jeg: What?? Du vet at det er en sexapp?? Hilsen hun som gikk fem på

Lise: Passer meg utmerket slik ståa er nå. Har chattet en del med en søt sosionom. Han er svensk.  

Jeg: Oj, hører jeg date?

Lise: Ja. Dessuten elsker jeg svenske blonde gutter. Mistet jomfrudommen min til en. Da vet du det, lizzm. Må seriøst hooke opp med noen, men den logistikken med de søte små kan du få gratis. 

Jeg: Hø?? Jeg aner ikke hva du mener. Er jo tross alt barnløs til familiens trygge rammer banker på døra. 

Lise: Jeg har vært på date allerede da. Med en annen. Dilemma: Han er samboer. Uten barn da. 

Jeg: What?? Jeg er selvsagt helt imot utroskap etc, men det ER jo ikke ditt problem. Slemme piker kommer så langt de vil. 

Lise: Det vet jeg allerede alt om. Vi hadde oss i sengen til han og samboeren. Jeg skammer meg!!!!!

Jeg: Hva er det du driver med? Bud nummer en som nyfrelst nysingel: Det blir litt ligging i starten. I STARTEN. Så skjer det ikke en dritt. Trust me. Du får nyte det mens du kan.  Fatter ikke at du er så gal!!!!

Lise: Chatter også med en sexy førskolelærer, men han tikket på at jeg hadde barn. Får vel nok av dem på jobb. Han er sikkert en sånn som blir sjalu på oppmerksomheten ungene får. Udigg. Blir nok en runde til med han som har samboer. Men når? Hersens logistikk. 

Jeg: Plasser kidsa hos mor eller svigermor. En time. You fix!

Lise: Skjønner at du er barnløs, ja. 

Jeg: Hø? Jeg hadde en venninne som fikset den biffen helt utmerket. Bad svigers passe kidden. “Hun skulle trene”, skjønner du. Kom tilbake til nyluket hage, og det ble jo for mye at svigermor med sin dårlige rygg luket i vei, mens venninnen min selv lå på rygg, om du skjønner. Bobla sprakk egentlig på grunn av ugress. Hørt noe så tåpelig? De er skilt. Finito. Han fant seg en som er ti ganger heitere enn henne. Karma. 

Lise: Svigermor hater meg fortsatt, enda det er to år siden skillsmissen. Hun skjønner ikke at jeg gikk fra det “kjøttstykket” av en sønn. Snakk om å ikke ville se fakta…hei, nå har alle svart meg på Tinder. Jeg må stikke til en av dem <3