– Jeg føler meg ensom om sommeren

Jokkes synger om hvordan han misliker sommeren i klassikeren «Her kommer vintern». Jeg kan forstå ham.


Til tross for at det er lysere ute, lykkefølelsen øker i takt med serotoninproduksjonen og vi har ferie og fri. Presset føles størst om sommeren. Presset på å kose seg glugg i hjel og gjøre “noe som er gøy”. Gøy nok til å fortelles. «Nå kosær vi vors, dere». Krampeaktige smil og hundre testbilder senere er bildet ferdigsnappet, retusjert og utsendt til hele vennelisten. Badeferien eller grillkvelden med gjengen er veldokumentert. Gud forby at du skal kjede deg og være blakk. Her er det viktig å pusse sommerimaget like blankt som gjenskinnet i solbrilleglassene.

Av en eller annen grunn føler jeg meg litt ensom om sommeren.

Les mer: Toppløse tilstander
Les mer: Jeg lurer på hva du har i bagasjen
Les enda mer:
– Jeg er en bakterie og når du er på ferie så kommer jeg til deg


Jeg har alltid «grudd meg litt» (om man kan si det sånn), fordi jeg har vært usikker på om jeg klarer å oppfylle all verdens kose- og hyggekrav jeg føler MÅ gjøres om sommeren. Jeg tror det har noe med forventningene å gjøre (antagelig er flere av dem mine). Sommeren MÅ bli bra, hvis ikke er det et helt år til neste gang. Her i nord er det alltid kaldt. De tre månedene juni, juli og august føles spesielt magiske for oss. Duften av salt sjø, krabbefiske, brun hud, solkrem og Gjende kjeks er barndomsminner jeg aldri kommer til å glemme. De sitter som spikret fast i hukommelsen, og jeg smiler hver eneste gang jeg tenker på dem.

Hva med sommerminnene fra voksenlivet? Vil de bli like magiske?

Har jeg trent hardt nok for å få sommerkroppen 2016? Skal jeg på en bra ferie, helst bra feriER? Hvor er jeg når de andre farter avgårde til DE stedene eller til den lekre hytta i den norske skjærgården? Når parken oversvømmes av blide mennesker og engangsgriller som knitrer lystent i ettermiddagssolen, hvor er jeg da?

Visse ting er faktisk enklere i mørket. Det er ingen som spør hvor du skal, når du skal det, hva du skal gjøre og nikker anerkjennende/rynker på nesa.

Og nei, jeg er verken deprimert eller har angst, jeg er tvert imot et svært livsglad menneske. Men dette er tanker jeg har hatt siden jeg var liten jente. Jeg tror det kommer av at vi aldri reiste på sånne fancy utenlandsreiser folk forteller om ved skolestart. Vi var i Danmark tusen ganger, fordi mamma ikke turte og fly og en gang kjørte vi nedover i Europa i ukevis. Misforstå meg rett, dette var fine ferier, men jeg husker at jeg så gjerne ville reise til et varmt sted man må fly for å komme til. Likevel synes jeg ikke synd på meg selv eller andre som ikke får de fancy feriene. Man trenger ikke det for å være fornøyd. Men man trenger gode sommerminner, både fordi det er balsam for sjelen og fordi alle fortjener å kjenne på sommermagien, enten det gjøres fra en solseng i utlandet eller på terrassen hjemme.