Hvorfor feirer du ikke 32-års dagen din?

Nå er det kun noen små timer til helgen setter inn, og her sitter jeg og grubler, mens jeg jobber. I Kvinnedagens navn, så er multitasking null problem for meg. Jeg kan fint jobbe mens hjernen min gjør flere ting samtidig. I dag grubler jeg over livets små og store begivenheter, og hvorfor det kun er de store tingene som liksom er verdige vår oppmerksomhet når man burde feire de små tingene hver eneste dag. Hverdagen blir sjukt grå og kjedelig ellers. Hver dag kan faktisk være en fest. De er nemlig det her i huset til tross for at livet mitt per dags dato er noe kaotisk, den ene halvdelen av senga er like forbaska tom som den har vært siden min eks dumpet meg for en 22-åring for fem år siden (se lenke til det fabelaktige innlegget under), og jeg ikke skal gjøre annet i dag enn å fakturere, være hjemme og gjøre kåken klar for helgen.

Les mer: – Han dumpet meg for en 22-åring

Les enda mer: Hvorfor hater du folk som faktisk er fornøyde med livet sitt?

Så, på bakgrunn av dette forundrer det meg skikkelig hver gang jeg får snap chats på tirsdag formiddag (for det gjør jeg ofte): Kun tre dager til helg! No shit, virkelig? Men hva faen skal du gjøre tirsdag, onsdag og torsdag da? Sitte hjemme, klø deg i hodet og telle minutter til du får noen stakkarslige timer uten jobb, mens du i realiteten ikke gjør en dritt med tiden din annet enn å nærme deg grava nok en millimeter?

Jeg syntes faktisk jævlig synd på deg! Ikke kast bort den verdifulle tiden din her i dette deilige livet på å ikke nyte nuet! Sånn er det med mange ting. Hvorfor er det så mange som ikke setter pris på hverdagene? Er det fordi de har surnet hen i et liv de innerst inne er misfornøyde med?

Barnefødsler, bryllup, fødselsdager med runde tall, ny jobb, ny leilighet, ferie, fest og moro etc. Mange fine ting, men de skjer så sjelden, sammenliknet med frokoster, jobbing, husarbeid, studier, oppfølging av unger, om du har det. Hva med alt dette? Er det bare kjipt? Noen ganger virker det slik. Jeg føler jeg hører så mye klaging på at helt vanlige hverdager kun består av raske middager og skittent tøy. Som om folk ønsker seg vekk fra sitt eget liv. I så fall er det trist. For innimellom alt dette skjer det en masse vanlige, hyggelige ting som vi glemmer bort eller tar for gitt – de glir forbi, fordi begivenheten ikke er veid og funnet viktig nok. For noe sludder.

I morges våknet jeg opp med en lykkefølelse i magen. Ikke vet jeg hvorfor, fordi det er ingen “store” ting som skjer. Likevel våknet jeg og kjente den deilige varme lykkefølelsen spre seg i magen. Som sagt, livet mitt er litt kaotisk om dagen, men det var så deilig å kjenne at kroppen og sinnet hadde tatt en real pause fra alt rotet. Så jeg sitter her og gleder meg til å feire 38-års dagen min i London neste helg, til å reise halve Oslo med buss for å komme frem til et vennepar som bor på andre siden av byen i morgen- vi skal spise middag og drikke vin, og jeg gleder meg til å ommøblere stua i kveld. Sånne ting. Bussturen er faktisk superkoselig. Venninnen min kaller buss 21 til Helsfyr for “partybussen”. Det er et ganske passende navn. Det er reneste melkeruta, og folk gjør sjukt mye rart ombord i helgene. I hvert fall når jeg mett og blid skal motsatt vei, mens  de andre passasjeren åpenbart skal hjem. Det rocker greit, i hvert fall.

Poenget mitt, om du vil ha det i klartekst: Nyt nuet! Og god helg!

Min dag akkurat nå: Frokost og lunsj, lunken kaffe og vann i et glass som skal minne meg på at livet mitt faktisk er helt herlig.