Jo, du elsker Valentines Day

Jeg er faen meg alene på Valentines Day. Igjen. Det betyr ikke noe, sier du og ler og tenker at jeg er en dust, men det blir meg som ler både sist og best. 

Skal jeg si deg hvorfor?

Ja, det er 364 andre dager i året hvor man kan nyte en god middag med en utvalgt. Det er bare det at dagen som alle påstår er så “klam” og “klein” og “absolutt ikke under noen omstendighet feires”, den feires likevel. Skal jeg fortelle hvorfor?

Hadde ikke folk KJØPT de brannfarlige bamsene med hjerter i øynene, hadde ikke butikkene bugnet av dem på Valentines. Hørt om avanse før?


BAMSEVENN: Den er søt, bare pass på at den holdes unna ild. 

Jeg vet at det befinner seg en haug av Valentines-elskere i skapet. Og de avsløres av tomme rosepotter i blomsterbutikken, overproduksjon av melkehjerter og de tidligere nevnte bamsene. Virke, hovedorganisasjon for tjenestenæring og representant for 21 000 bedrifter, anslo at vi i 2017 kom til å svi av 230 millioner på Valentines-kos.  Det er ingen grunn til å tro at kosen minker med årene.

Så jo, den dagen feires. De som påstår noe annet lyver. Så det er bare å droppe svetten og rødmingen, for du er avslørt. Dermed er det legitimt for stakkars meg å grine over null date, overspising av sjokoladehjerter og en hjertedag tilbrakt alene i bolekroken på treningssenteret (for å svi av overspisingen). Det er kjempedeilig å syntes synd på seg selv med god samvittighet.


VALENTINES I OSLO: Slik ser det ut i sentrum hver år. Who do you love? Tja. 

Dersom du stikker innom restauranten i nabolaget, vil du finne folk som glaner hverandre inn i øynene over smeltende stearinlys. De nyter hvert minutt av tiden de har i fred fra de søte, men snørrete ungene sine. De nyter å la svigermor plukke buser ut av håret til storesøster, mens minstemann stikker ut i snøen i Svampe-Bob pysjen. Hun sverger på permanentkrøllene at det er siste gangen hun takker nei til Valentines-date, “fordi jeg må passe barnebarna, så foreldrene får tid til en kjapp en, slik at forholdet ikke ryker”. For jeg innbiller meg at Valentines er en strålende og legitim anledning til å stikke av fra familien og bare være seg selv. Slitne foreldre med hverdager som hamstere i løpehjul (fikk faktisk den meldingen fra en venninne som holdt på å bli gal), fortjener alt det klamme, men akk så romantiske fjaset de kan få. Det er en dato de faktisk kan krysse av i kalenderen, glede seg til og planlegge. For planlegging må til når du har småfolk i hus. Gjett om jeg unner dem det, samtidig som jeg er drit misunnelig. Seff er jeg det.

Jeg har ikke fått en brannfarlig og lettantennelig bamse siden jeg var 21 år. Det samme gjelder roser. Det er jo, skal vi se, 16 år siden. Det er rett og slett deprimerende. Så la oss komme ut av hjerte-skapet. Vi liker kliss, klass, kyss, klapp og klem vi nedsnødde nordmenn også. I stedet for å unnskylde oss, syntes jeg vi heller burde omfavne det. Selv skal jeg på crosstraining for single, tror jeg. På det lokale gymmet får man alt, også speeddating åpenbart. HUn i resepsjonen bare: – Ja, vi prøver å spleise folk. Hva kan man si? Kjedelig er det i hvert fall ikke. 

Happy Valentines med eller uten date! <3