Slipp meg inn på catwalken din, Victoria!

I går gikk Victoria’s Secret  Fashion Show av stabelen i New York. Hvert eneste år blir jeg like satt ut. Tenk at noen mennesker kan være så gudommelig vakre, trente, tynne, pene og høye? Jeg trøster meg med at det kun er en promille av verdens befolkning som ser slik ut, og at dette slett ikke er representativt for resten av oss. Hvem har sagt at noe er bedre enn noe annet? Det tenker jeg ofte på (ja, jeg vet det er motebransjen, men det er ikke poenget). 

Etter hvert eneste show har jeg tidligere tenkt at «Nå SKAL den dietten bestånde av eggehvite, havregryn og vann bli en realitet, visst skal den det!» og «Jeg må trene enda hardere, men det er ikke noe problem. Her er motivasjonen plutselig på topp». Det er ikke slik at kroppspress, misunnelse, beundring, idolisering og sjalusi forsvinner selv om man blir voksen. Det er slett ikke forbeholdt usikre tenåringer. Det er et enormt press på å se bra ut når man bikker 30 og 40 år. Fordelen er at man blir mer realistisk med alderen. Jeg har et kraftige skulderpart og sterke armer, samt ett par paddeflate bryster. Beina mine kommer aldri til å bli særlig lange, men jeg syntes jeg ser fin ut jeg. Derfor har jeg de siste årene valgt å la englene sveve over scenen og heller nyte synet av dem (og være biseksuell for en stakket stund), mens jeg syntes litt synd på dem samtidig. De har sikkert ikke smakt min overprisede sancerre og svinedyre oster på aldri så lenge. 

Også er det en ting til: Motebransjen anno 2018 har gått i seg selv. Det er hot å heie på mangfold. Det er hot å bruke modeller som forbrukerne kan identifisere seg med. Det er tross alt dem som skal kjøpe produktene. Det innebærer at noen skinny bitches må vike dersom noen med litt større pupper og lår, også skal får være med. Det kan nemlig også være vakkert, selvom det tok år før viktigperene i motebransjen ville innrømme det. Eller halvveis innrømme det, fordi den catwalken er jævlig lang, ser det ut til.. I hvert fall Victoria’s Secret sin. 

Undertøysgiganten er til en viss grad gode på mangfold. Vi ser en rekke nasjonaliteter spankulere nedover catwalken hvert eneste år. I år har de også gitt plass til modellen Winnie Harlow som har hudsykdommen vitiligo, noe som gjør at hun har en rekke lyse hudpartier rundt om på kroppen. Det er helt topp, og det de gjør der er viktig. Så hva er problemet, tenker du? Kvinnene har ulike hudfarger, en har til og med en hudsykdom, og verden går amok (meg selv inkludert). 

Det som Victoria’s Secret Fashion Show med fordel kan kritiseres for, er at ingen under 1.75  som veier mer enn 50 kilo slipper inn på catwalken.

Harlow skiller seg riktignok ut, men hun er like høy og tynn som samtlige av de andre englene. Så hvor er resten av kundegruppen deres? Svært mange tunge aktører i motebransjen innser at det finnes vakre mennesker som ser helt annerledes ut enn Kendall, Gigi og Winnie, så hvorfor henger Victoria’s Secret etter?

Hvor er hun vakre på 1.63 med sprettrumpe, trente bein og store bryster, hun på 1.80 som bruker størrelse 44 og har myke former eller hun på 1.68 som er slank, flatbrystet og atletisk? Hvor er de? Jeg hadde elsket å se dem vandre side om side ned den catwalken, selvsagt sammen med hun høye som veier 50 kilo. Hun fortjener også plassen sin. 

Hvorfor snyter du meg for det synet, Victoria?

Det er en ærlig sak å mene at høye sylslanke kvinner er penere enn kvinner med mer kjøtt på beina. Og det er en ærlig sak å ville skape et sukkersøtt univers av bare pene mennesker. Det er bare det at produktene til Victorias Secret også er å finne i størrelse 40. Temmelig hyklerisk og veldig 2002 og ikke gi majoriteten av kundene deres noen å identifisere seg med, eller? 

Victoria's Secret Receives the Key To The City of Hollywood
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com