-Ditt eget selskap er faen meg undervurdert

Jeg dro alene på Guns’n Roses konsert til København. Jeg dro alene til Kypros på ferie i fjor. Jeg drar titt og ofte alene på kino og ut for å spise. Gjør du?


TO ALENE-OPPLEVELSER: Konsert med verdens beste band og kaktusdoen fra ferieøya mi. 

Mange lar det at andre ikke kan være med, hindre dem i å gjøre ting de har lyst til. Hvis du bare tør, kan jeg love deg en ting:  Ditt eget selskap er faen meg undervurdert. Av absolutt alle og spesielt av storsamfunnet. Om man ikke følger flokken og automatisk velger A4-livet AS sånn med en gang, så får man tusen spørsmål og blir møtt med store øyne når man faktisk sier at man digger sitt eget selskap. Det kan være jævlig deilig, skal jeg si deg. Og ikke minst problemfritt. I tillegg tror jeg alenetid eller ferier hadde reddet en haug av ekteskap.  Her om dagen ringte en venninne og brølte i telefonen:

– KAN VI BYTTE LIV, FOR HELVETE?

– Eeeh, hva? Hallo? Hva skjer?

– Nå er “Espen” borte igjen. Den ene ungen vræler ved bordet, den andre har misset bussen, så jeg må kjøre for å hente og den tredje helte akkurat ut middagen sin. Jeg orker ikke mer, jeg blir gal!!!!

Hun var helt på gråten.

– Kremt, altså, nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at det ordner seg. Jeg lover!!

– Hva gjør du da????

– Eeeeh, nei altså. Det er ikke rent her heller skal jeg si deg! Gris og rot, og du vet hvor distré jeg er, for ikke å snakke om røytingen nå om sommeren. Hår over alt. Fant til og med ett i tekoppen….

LØGN!

Jeg tittet meg rundt i den nyoppussede leiligheten, gullende ren og nyryddet. Et iskaldt glass rosévin stod og dugget på stuebordet og ventet på at jeg skulle ta den første lille sippen. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet for mitt lille paradis. Og det er synd på oss “enslige” stakkarer?? Ikke alltid. 

For noen dager siden var jeg på Guns-konsert i København mutters alene. Et vennepar reiste også nedover, men jeg fikk ikke møtt dem før etter konserten. Jeg har ønsket meg dette så lenge jeg kan huske, og noe jeg har villet gjøre alene, rett og slett fordi det er min greie og min drøm. Jeg var litt nervøs som jeg alltid er når jeg skal på farte alene, og flyskrekken blir ikke mindre. Men også det løste seg ved at en hyggelig mann strakte ut hånda da det ble turbulens. Jeg grep den og klemte takknemlig til. Folk er snille. Sånt blir jeg glad av. 

Vel fremme, koste jeg meg med middag og vin, satt og tittet på folk og lo og pratet med dem jeg møtte ved baren. Jeg nøt freden og roen, fordi jeg slapp å være sosial (det er faktisk dritdigg av og til), men bare kunne være.

Jeg kan forstå hvorfor folk er redde for sitt eget selskap. Normen er å være to. Eller flere i en gjeng. Det er skummelt og kjenne på det at man skiller seg ut og ikke er som alle andre og gjør ting alene som de aller fleste gjør sammen med noen. 

Men jeg anbefaler deg på det sterkeste å prøve det likevel, selv om du tenker at du kanskje ikke har behov for det. 

Livet er nå. Ikke dropp ferier, trening, utemiddager etc fordi ingen kan være med. Gå selv med hevet hode. Tipper en del føler på dette nå som det er sommer. Folk reiser avgårde i par og grupper og hvis man ikke har noen å reise med, kan man fort føle seg ensom. Jeg pleide å kjenne på dette tidligere selv. 

Sommeren har skyhøy markedsverdi i Norge, fordi den er så kort. Og magisk. Vi har noen få uker på å klemme inn alt vi skal gjøre. Få uker på å gjøre den så perfekt som vi bare kan. Det fører også til at fallhøyden blir desto større emosjonelt hvis ting ikke går etter planen de dagene det er varmt og solfylt. Eller man ønsker å gjøre en ting, men ikke helt våger. Bare fordi “alle andre” har noen å reise med. Jeg lover deg at dersom du våger deg utpå “alene-kjøret”, så vil du ikke angre. De aller fleste vil syntes du er kul og tøff som våger. De som mener motsatt og klamrer seg fast til sin svette uselvstendighet, de skal du faktisk bare drite i.

God sommer!

– Få de feite fingrene dine vekk fra MIN genser

– Jeg vil ha denne. Få de feite fingrene dine vekk fra MIN genser

Riv. Slit. Røsk. Dytt

Butikkene bugner av salg, og selv stålsetter jeg meg. Folk flasher sine sine verste sider i euforien over å kunne spare noen grunker. På Stress her om dagen var det kø nesten rundt hjørnet før klokka var 09.00 om morgenen. Jeg måtte gjennom en deig av folk for i det hele tatt kunne låse meg inn på mitt eget kontor. Jeg trodde Kayne West hadde kommet med noen nye poshe sneakers, slik de oppførte seg i køen. Siklet, dyttet og hoppet opp og ned for å se hvor langt frem det var til døra. 

– Det er bare salg, sa en av jentene i køen litt flau da jeg spurte. 

Å, skjønner. Eller, nei, det gjør jeg ikke. Det er jo bare sko. Som til enhver tid kan bestilles og kjøpes rimeligere fra USA sånn ca. hele året. Det virker så jævla grådig, flaut, smålig og ikke minst føles det nedverdigende å måtte stå i kø og sikle for et par sneakers til minus 500 spenn av vanlig pris. Hadde du funnet meg i den køen? Neppe. Jeg står ikke i kø. I hvert fall ikke lenge. Jeg syntes det er kjipt og flaut å flashe min indre gjerrigknark, grådigper og Onkel Skrue på den måten. 

Men at hun lever, det gjør hun, og i beste velgående også. Jeg skjuler henne bare sykt godt.  Jeg får hjertebank når jeg ser det er salg på mine utvalgte nettbutikker. Jeg sikler nesten av begjær. Endelig kan jeg unne meg den kjolen, blusen, skoene, vesken, sneakersene etc som jeg har ønsket meg. Jeg har strengt tatt kunnet kjøpe dem til full pris også, men ikke søren om jeg betaler mer enn jeg må. Fordi jeg er dritgod på personlig økonomi får jeg sinnsykt mye ut av pengene mine. Og jeg nekter å betale full pris om jeg ikke må. MEN jeg slår ikke ned folk i jakten på godbitene. Sånn gjør man bare ikke. 


Jeg undrer meg om hvorfor folk blir så…..gærne når de ser at det er salg. De blir så sinte og ser usynlige fiender overalt. 

– Eeeeh, JEG så den genseren først, så ligg unna!!!!

– Hvis du tror du kan beholde din plass i køen for å hente en ny størrelse, så tro om igjen. Alle her vil ha mer, vi har stått her en evighet!!!!

Dunk, bunk, krasj. Noen løper inni meg så jeg mister det jeg har i hendene fordi de sloss om de siste buksene på salgsstativet. Ikke ” å, unnskyld”. Ikke “beklager at jeg dunket borti deg”. Bare rett mot målet i turbofart for å få mer. Mer, mer, mer. Av den dritten de allerede har i skapet. Trist. Smålig. Patetisk. 

Herregud, så sur jeg blir!!!!! For det er jeans, sko, kjoler og sneakers nok til alle!!


 

– Nei, jeg vil ikke ha bæsj på snappen min!

 

Får du mange sjuke tekstmeldinger eller snapper? Det gjør jeg.

Hver eneste uke får jeg en real latterkule eller et raserianfall på grunn av ting folk lirer av seg i mine sosiale medier, på tekstmeldinger eller andre steder. Disse tenkte jeg å smelle ut her litt sånn dann og vann fremover. 

Hva skjer med hjernene til folk når de får barn? Endrer de seg over natten og går fra å være relativt normale til å tro at hele verden har interesse av når deres barn gulper, bæsjer og tisser?

SVARET ER DESSVERRE JA! 

Ingen er nemlig mer sinnsyke enn nybakte førstegangsforeldre. Naturlig? Ja. Kunne de prøvd å begrense denne naturligheten til å gjelde nær familie? Ja, igjen!

Tror du jeg syntes det er så jævlig interessant å få en snap av en nedgulpet seng eller den grønne bæsjen til ungen din?

Eller se bilder av det på din ellers freshe instagramkonto som egentlig handler om noe helt annet?

I så fall skal jeg faen meg huske det neste gang jeg har mensen. Tror sikkert at det vil være fristende for alle om jeg sender ut en av mine blodige tamponger eller gjennomtrukkede bind for å illustrere hvordan det står til når tante rød er på besøk. For ikke å snakke om hvordan den stakkars doen min ser ut dersom jeg blir matforgiftet (bank i bordet). Det har skjedd to ganger, og det er ikke noe vakkert syn, kan jeg love deg. Doen så ut som noen hadde blitt maltraktert og skylt ned. Vil du ha flere detaljer? Ikke det, nei. Tenk over det neste gang poden din er dårlig i magen, og du syntes det er helt naturlig å snappe det eller snakke om det når venninnene møtes for første gang på lenge. Bruk heller friminuttet med dine barnløse venner til å snakke om alt det du ikke kan snakke om ellers. 

Sist dette skjedde (ja, det har skjedd flere ganger) var da jeg skulle stelle i stand til julebord hjemme. Da min venninne som nylig hadde blitt mor gikk for å sjekke at poden hadde det bra, hvisket en av venninnene:

– Hørte du det?

– Hørte hva? Nei, jeg ordnet jo med maten.

– Hun la ut i detalj om avføringen til Stian.

– HÆ????

Venninnen min var grønn i trynet. Jeg var bare glad for at jeg slapp å høre det. Fint at du har blitt mor og ført genene dine videre. Og jeg vil gjerne ha snaps av dine søte små krapyl. Men ikke av avføringen, gulpet, melkesprengen eller gris og oppkast. Send heller et nusselig bilde når de leker og har det hyggelig. Takk.