– Jeg er en søtmums

Så var påsken her. Tortur for oss sukkermumser som har mer enn nok problemer med å holde søttrangen i sjakk resten av året. Hadde jeg ikke vært så viljesterk som jeg er eller fått inn med morsmelken hjemme at “godetri er forbeholdt lørdagene” hadde jeg vært overvektig. Jeg tuller ikke. Jeg kunne uten problemer spist snop hver eneste dag. 

Jeg fikk nemlig sukker skutt i årene som heroin.

Med en mamma som desperat holdt på lørdagsgodt-filosofien hjemme og en uhelbredelig søtmums av en farmor på den andre siden, ble jeg dratt mellom to mat-verdener. Hjemme var det sunn norsk mat. Hos farmor fikk jeg det jeg ville. Det som er så sprøtt her, er at min kule strenge og snille farmor var tynn som en strek og bitteliten selv, til tross for at hun spiste søtt hver dag.

Jeg kan fortsatt kjenne lukten av den ristede loffen, med smeltet Bremykt smør på og…sukker. Kritthvitt sukker. Jeg spiste og slafset. Til dessert var det alltid is med pisket krem. Jeg spiste og slafset. Nå var jeg jo ikke hos farmor hele tiden, men jeg innrømmer glatt at alt det søte gjorde at jeg ville besøke de oftere. Og jeg har blitt en sukkermums selv. Verst er det under den røde uken. Det helt latterlig hvor søthungrig jeg blir. Og en gang fikk jeg så dilla på Almondy suksess-terte og måtte ha dette hver dag i flere uker. Dere vet den gule kaken som ligger i frysedisken og skriker til deg når du går forbi? Den er proppa full av kalorier og smaker aldeles himmelsk, og jeg gikk opp flere kilo, fordi jeg ikke klarte å slutte å spise. Venninnen min og jeg dro til Paris, og hun måpte da hun fikk se bildene fra turen. En rund og blid frøken Frogner smilte goselig foran Eiffeltårnet. 

– Hva har skjedd her?? Hun lo og lo. 

– Det er den jævla gule kaka i frysedisken!! IKKE spør!! Jeg er på salatkur!!

Så etter noen sukkerfrie uker gikk jeg ned kiloene igjen. Men jeg kan ikke nærme meg den gule kaka. Da er det rett på kjøret igjen.

Så påsken er slett ikke enkel. Butikkene bobler over av billige krokodiller, salte fisker og søte hjerter som alle hyler at de vil bli spist av akkurat meg når jeg går forbi. Men jeg summer meg. Jeg har ikke kjøpt en eneste pose, og det snopet jeg har spist i påskeegget har jeg forbrent på gymmen. Men  lett er det ikke. Det er sinnsykt vanskelig. Mye vanskeligere enn jeg har innrømmet før. 

Jelly candy
Licensed from: Goodday / yayimages.com