Licensed from: OMG Images / yayimages.com
For noen uker siden lå jeg på en av Oslos bystrender med en venninne. Rett ved oss hadde en svanefamilie slått seg ned, til glede for turister og fastboende med mobilkameraer. Det var ingen tvil om at denne oppmerksomheten stresset svanene. Etter en stund dukker en liten gutt på rundt syv- åtte år opp.
Han satte seg først ned noen meter unna og så på svanene, før han begynte å kaste småstein på dem. Vi, mine venninne og jeg, samt et par menn på stranda ropte til ham at det er forbudt å kaste stein på dyr og mennesker. Vi tittet oss rundt etter foreldrene, men fant raskt ut at ingen på stranda eller i strandkanten er mamma eller pappa til gutten. I det vi snudde oss mot ham på nytt, var han på vei ut på de glatte steinene rett ved stranda og var nær ved å falle i vannet. Den ene mannen løp mot ham, mens han ropte etter ham. Vi andre bestemte oss for at det var på tide å ringe politiet.
Gutten snakket kun engelsk og sa at foreldrene hans satt og spiste et sted, men vi fikk ikke svar på hvor. Han gikk altså alene rundt i Oslo, uten å kunne norsk eller vite hvor foreldrene var.
Politiet ble kontaktet, og vi bestemte oss for at det beste vil være å følge ham for å se om vi kunne se foreldrene hans på restaurantene i området. I tillegg ble vi bedt om å kontakte securitasvaktene i området, slik at de kunne forsøke å lokalisere foreldrene. Det hadde ikke kommet inn noen savnetmelding, fikk vi vite. I det ene øyeblikket stod gutten rett ved oss, i det neste var han borte Han hev seg på en sparkesykkel og forsvant i rasende fart rundt hjørnet. Den ene mannen kastet seg etter, mens den andre snakket med politiet og gikk for å få hjelp fra noen av vekterne. Begge to forsvant og vi så ikke noe mer til dem. Jeg vet derfor ikke hvordan dette endte. Kan bare krysse fingrene for at det endte godt og at foreldrene ble lokalisert.
Det er ikke den eneste episoden jeg har reagert på i sommer. Den neste episoden omhandler også en svane. De er vakre dyr, men kan være ganske aggressive hvis man kommer for nær. Barn vet ikke dette. Denne gangen var det ei lita jente på rundt seks år som ble fryktelig opptatt av den hvite gasellen som fløt rundt i vannkanten. Hun gikk nærmere, og det var åpenbart at hun ville klappe den. Svanen hakket litt etter henne i løse luften. Igjen tittet jeg meg rundt, hvor er foreldrene? Jenta gikk bestemt mot svanen på nytt. Nei, ikke rør svanen, ropte jeg og reiste meg for å løpe ned til vannet. Svanen lagde lyd for å advare jenta mot å gå nærmere og hakket i løse luften bare noen cm fra henne. Det var åpenbart at den var skikkelig sint. Før jeg rakk frem, skar en mann inn, grep jenta i armen og halte henne vekk fra svanen. Fortsatt reagerte ingen foreldre eller andre voksenpersoner. Jeg vekslet noen ord med mannen før han gikk tilbake til familien sin. Han gav en kort leksjon om temperamentet og styrken denne fuglen faktisk har.
Jeg fatter ikke at noen tar så lett på sin oppgave som forelder. Du kan faktisk ikke forvente at fremmede skal ta ansvar for ditt barn. Det er ditt ansvar som forelder å ta nødvendige forholdsregler og sørge for at barnet ditt til enhver tid er trygt. Visst kan man ha et uoppmerksomt øyeblikk, men folk bør være klar over at det kan få følger.
Det burde være unødvendig å be foreldre om å holde øye med barna i strandkanten i sommer.
Licensed from: kamchatka / yayimages.com