Licensed from: OMG Images / yayimages.com

For noen uker siden lå jeg på en av Oslos bystrender med en venninne. Rett ved oss hadde en svanefamilie slått seg ned, til glede for turister og fastboende med mobilkameraer. Det var ingen tvil om at denne oppmerksomheten stresset svanene. Etter en stund dukker en liten gutt på rundt syv- åtte år opp.  

Han satte seg først ned noen meter unna og så på svanene, før han begynte å kaste småstein på dem. Vi, mine venninne og jeg, samt et par menn på stranda ropte til ham at det er forbudt å kaste stein på dyr og mennesker. Vi tittet oss rundt etter foreldrene, men fant raskt ut at ingen på stranda eller i strandkanten er mamma eller pappa til gutten. I det vi snudde oss mot ham på nytt, var han på vei ut på de glatte steinene rett ved stranda og var nær ved å falle i vannet. Den ene mannen løp mot ham, mens han ropte etter ham. Vi andre bestemte oss for at det var på tide å ringe politiet. 

Gutten snakket kun engelsk og sa at foreldrene hans satt og spiste et sted, men vi fikk ikke svar på hvor. Han gikk altså alene rundt i Oslo, uten å kunne norsk eller vite hvor foreldrene var. 

Politiet ble kontaktet, og vi bestemte oss for at det beste vil være å følge ham for å se om vi kunne se foreldrene hans på restaurantene i området. I tillegg ble vi bedt om å kontakte securitasvaktene i området, slik at de kunne forsøke å lokalisere foreldrene. Det hadde ikke kommet inn noen savnetmelding, fikk vi vite. I det ene øyeblikket stod gutten rett ved oss, i det neste var han borte Han hev seg på en sparkesykkel og forsvant i rasende fart rundt hjørnet. Den ene mannen kastet seg etter, mens den andre snakket med politiet og gikk for å få hjelp fra noen av vekterne. Begge to forsvant og vi så ikke noe mer til dem. Jeg vet derfor ikke hvordan dette endte. Kan bare krysse fingrene for at det endte godt og at foreldrene ble lokalisert.

Det er ikke den eneste episoden jeg har reagert på i sommer. Den neste episoden omhandler også en svane. De er vakre dyr, men kan være ganske aggressive hvis man kommer for nær. Barn vet ikke dette. Denne gangen var det ei lita jente på rundt seks år som ble fryktelig opptatt av den hvite gasellen som fløt rundt i vannkanten. Hun gikk nærmere, og det var åpenbart at hun ville klappe den. Svanen hakket litt etter henne i løse luften. Igjen tittet jeg meg rundt, hvor er foreldrene? Jenta gikk bestemt mot svanen på nytt. Nei, ikke rør svanen, ropte jeg og reiste meg for å løpe ned til vannet. Svanen lagde lyd for å advare jenta mot å gå nærmere og hakket i løse luften bare noen cm fra henne. Det var åpenbart at den var skikkelig sint. Før jeg rakk frem, skar en mann inn, grep jenta i armen og halte henne vekk fra svanen. Fortsatt reagerte ingen foreldre eller andre voksenpersoner. Jeg vekslet noen ord med mannen før han gikk tilbake til familien sin. Han gav en kort leksjon om temperamentet og styrken denne fuglen faktisk har. 

Jeg fatter ikke at noen tar så lett på sin oppgave som forelder. Du kan faktisk ikke forvente at fremmede skal ta ansvar for ditt barn. Det er ditt ansvar som forelder å ta nødvendige forholdsregler og sørge for at barnet ditt til enhver tid er trygt. Visst kan man ha et uoppmerksomt øyeblikk, men folk bør være klar over at det kan få følger. 

Det burde være unødvendig å be foreldre om å holde øye med barna i strandkanten i sommer. 

Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Jeg nyter sommeren så innmari. Det er en helt magisk tid, noe jeg har vært inne på tidligere.  Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men lista mi under representerer ting som sånn ca. alltid skjer når jeg tilbringer årets deiligste ferie i Norge, såkalt staycation.  

1. Jeg mister badehåndkle når jeg skal skifte: DEN følelsen når jeg kaster trusa til fordel for badetøy og mister håndkle akkurat i det båtfolket suser forbi. De gliser, vinker og tuter til min vinterbleke rumpe. 

2. Skreller reker i blind: Rekemiddagen rockes opp med en rekeskrellekonkurranse. Hvem skreller en reke i blinde kjappest? Ganske moro!

3. Hunden stikker av med badetrusa/shortsen: En videreføring av punkt en. Har ikke alle en hund som liker å leke og synes at det festligste i verden er å stikke av med capser eller andre ting som de vet du trenger? Og du står der splitter naken under håndkle og angrer på at du ikke hørte på hundetreneren når den rakkeren stikker av med den nye bikinitrusa til glede for alle foreldre og barn i nærheten. 

4. Skjærer deg på et blåskjell: Blod, gørr og tårer i det du innser at du tråkker rett på et skarpt skjell og det skjærer inn i fotbladet. 

5. Håndkleet blåser på sjøen: Det er mye vind i sommer-Norge om du er på de rette stedene. Et litt uoppmerksomt øyeblikk og håndkleet ditt fra fjorårets Kreta-tur er på sjøen. Kliss klass og kjempevått. 

6. Brennmanet- attack: Du skal til å hoppe uti og manet på manet av den røde sorten sperrer veien med sine fryktinngytende tråder dinglende. Grøss! Jeg husker fortsatt smerter og jakten på glassmaneter da jeg svømte rett på det orange monsteret en gang på 90-tallet. 

 

7. Skyer, sol, skyer, sol: Kan det hersens været bestemme seg? Ikke lett å være solhungrig når man tilbringer dagen med å fyke ut og inn, alt ettersom sola gjemmer seg eller ikke. 

8. Solfaktor er for pyser: Du vil bli brun i en fei og synes faktor 50 er for pyser. Huden din er ikke enig med deg, og du ender opp som en rødkrabbe med blemmer, vabler og uker med flassing foran deg. 

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

9. Huggorm som soler seg: Norges farligste rovdyr og medieyndling minst noen dager hver vår, tenderer til å dukke opp med solbriller og parasoll når solen steker. Den er faktisk reddere for deg enn du er for den, men det er kanskje ikke det er så gøy å dele terrassen med den likevel? Tramp alt du orker og husk gummistøvler.

10. Vin i pappkopper: På stranda for ikke å bli fersket. 

Skal du være hjemme i sommerferien? Det skal jeg. Og jeg vet jeg ikke er alene om det. Man kan lese side opp og side ned om både barn og voksne som gruer seg til ferien, fordi de ikke har råd eller anledning til å reise noen sted. Alle fortjener å kjenne på sommermagien, og det er bare bullshit, BULLSHIT at man må øse ut penger og reise til varmere strøk for å kjenne på denne. Ikke bry deg om lekre feriebilder eller skryt på skolen etter ferien. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men når feriepraten er i gang, har du kanskje oppdaget noe kjempefint du kan fortelle om likevel? Hjemmeferie er kjempefint, og noen av mine beste sommerminner er fra feriene hos mormor med morgenbad, krabbefiske, vafler med selvplukkede villbringebær og hjemmebakt brød hver eneste morgen. Her er åtte grunner til at staycations er supert!

Måler badetemperaturen hver dag: Fast rutine på hjemmeferie. Etterpå informeres naboene over gjerdet, slik at de vet hva de kan forvente seg. 

1. Turist i egen by: Bruk ferien til å bli skikkelig kjent med ditt eget nærområde ved å leke turist. De aller fleste har uoppdagede skatter i nærheten de ikke tenker over i hverdagen. Det kan være en strand de aldri har vært på, et museum de ikke har besøkt, en skog eller en park. Gå på oppdagelsesferd og smør en deilig matpakke til å ta med. 

2. Du slipper å ta ferie fra ferien: For mange er utenlandsferier slett ikke avslappende. I redsel for å glipp av noe ender mange opp med å stresse rundt fra det ene til det andre og er mer slitne når de kommer hjem enn da de dro. I tillegg kan sene netter, mye alkohol og dårlig turistmat ta kreftene fra en. Det biter dem i halen når hverdagen kommer. Hjemmeferier betyr mindre stress og skikkelig avkobling. 

3. Lage ett eget paradis i hagen/bakgården/terrassen/brannballkongen: Om været er bra, og det er langt til stranda, lag et paradis hjemme. Om du har terrasse/ballkong/bakgård få på deg bikinien/badeshortsen og kom deg ut. Ta ut strandhåndkle, last ned noen bølgelyder på spotify, hell litt tropisk nektar i et glass og nyt solen og livet. Selv har jeg en smal brannballkong til rådighet, og i dag skal jeg kjøpe en liten plante å ha der ute i tillegg til solstolen jeg har der. Jeg må krabbe ut av badevinduet, men søren heller, jeg har da ballkong 😀

Surfecafeén: Her er sommerstemning på Frognerstranda. Blir ikke bedre enn et deilig glass vin, litt båtfolk og jazzmusikk på høytalerne. 

4. Invitere venner/naboer/andre på hjemmeferie til sommerfest: Er det andre du kjenner som er hjemme? Inviter til sommerfest eller sleepover. Det trenger ikke koste skjorta. Be hver gjest om å ta med seg en rett. Spleise-tapas er spennende og rimelig. I tillegg er det en super anledning til å bli kjent med nye mennesker. Pynt opp hagen eller ballkongen eller stua eller hvor dere enn befinner dere og tenn masse lys. Det blir stemning med en gang.

5. Sjekke hva nabobyen har å by på: Mange har en naboby eller et sted i nærheten en time eller to med buss/tog. Sjekk det ut og ta kollektivtransport. Det kan øke turfølelsen å troppe opp på stasjonen med en liten sekk eller bag på ryggen, klar til å utforske et nytt sted. Ta med en deilig matpakke til turen og kaffe på termos, om du vil spare penger. Tass rundt i byen og ta et bad hvis du er ved kysten. Massevis av fine strender i Norge som er topp på soldager. Bor du i Oslo? Et tips er å sjekke ut en bydel du aldri har vært i. 

6. Krabbefiske og strandliv: Har du strender i nærheten? Pakk med deg badetøy og nistemat, utstyr til krabbefiske, bøtter og spader, dersom du har barn. Krabbefiske er en super aktivitet som er moro for både små og store. Selv synes jeg fortsatt det er skikkelig gøy å knuse blåskjell, henge på maten på klypa og følge med på om vi får napp (er det barn med på strandturen er dette en selvsagt aktivitet). Ellers er en god bok supert, litt god musikk på øret og en deilig kaffe latte fra nærmeste kiosk helt supert. 

7. Teltturer i nærområdet: Det er mye upløyd skog og mark i Norge. Garantert i nærheten av ditt hjemsted også. Hva med å dra på telttur eller sove under åpen himmel? Dette er en superromantisk ting å gjøre, og har du barn er dette både spennende og moro. Fyr opp grillen og grill pølser og les spøkelseshistorier etter at mørket har falt på. Om det er vann eller tjern i nærheten som egner seg for bading kan man ta kveldsbad i det solen går ned. 

8. Du kan øyhoppe hjemme: Må ta med et punkt om Oslo for dem som bor her eller i nærheten. Det er nemlig de tusen mulighetene denne byen byr på som vi ikke benytter oss av. Glem øyhopping i eksotiske strøk, du kan øyhoppe i nærmiljøet også. Like eksotisk? Kanskje ikke, men det er en enestående mulighet til å bli kjent og gjøre noe annet. Båtene går fra Rådhusbrygga hver eneste dag, det er bare å velge seg ut en øy og hoppe på og hoppe av ettersom båtene går gjennom dagen. 

I år blir det sånn igjen. Selv skal jeg være lavbudsjett-turist i mitt elskede Oslo, og tilbringe late dager i Åsgårdstrand/Tønsberg i mine foreldres lille hvite hus. Jeg kunne reist avgårde, men jeg synes prisene i høysesongen er helt hårreisende. Og hvorfor i alle dager skal man reise fra Norge om sommeren? Det er helt fantastisk her. Særlig når været er bra. 

 

Licensed from: travnikovstudio / yayimages.com

Det er ikke måte på hvordan folk skal ødelegge sommerstemningen til vanlige folk. Vanlige folk med et helt normalt forhold til alkohol og kontinentale drikkevaner som nyter et glass rosévin i solen til ukristelige ferietider. Det er visst en forbrytelse. Hvis man googler ferie og alkohol, kommer det opp en haug av saker som retter pekefingeren mot dem som tillater seg mer vin enn ellers i ferietider. Jeg elsker vin. Livet uten ost og vin hadde vært nitrist. Men det skal jeg visst skamme meg over å mene. 

– Er det for tidlig å ta et duggfriskt glass vin? Min pappa spurte meg om dette der vi var på den årlige ferien i Middelhavet. Klokka var 12.00. 

– Nei, det er ikke for tidlig. Du har ferie. Nyt den. Med eller uten vin. 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Vi skal irettesettes av all verdens eksperter, fordi vi nordmenn drikker så innmari mye. Verst er det visst nå om sommeren. Jeg kan ikke argumentere mot det. Det er grusomt å se hva alkoholen kan gjøre med mennesker og dem rundt. Bare at det er så synd at det kun de som er dritings eller har skikkelige problemer som får spalteplass. Selv jeg er medlem av den norske foreningen for kontinentale drikkevaner. Små mengder og litt oftere. Men det er selvsagt galt det også, får man inntrykk av. Her skal det ikke koses de stakkarslige tre månedene med mykje lys og mykje varme som vi nordmenn er så “heldige” å få oppleve hvert år. Om de ikke regner bort da. Det skal utvises pekefingre, advares mot fremtidig alkoholisme og uteserveringene får ikke lov til å servere noe som helst etter et visst tidspunkt. Selv om solen hvisker god natt i sydentemperaturer. Visse regler må man ha. Jeg synes bare det hadde vært så hyggelig å sitte ute litt lenger med vinglasset mitt. 

Gledesdrepere. Aslaug Låstad Lygre skrev om at vi “ikkje skal sova bort sumarnatta”. Jeg kunne ikke vært mer enig. 

Dyrbare dager hvor det er lenge lyst og varmt nok til at man kan sitte ute bør nytes til det fulle. Så er spørsmålet; må man ha vin til det? Nei! Men jeg vil ha det. Det gjør meg verken til en dårlig person eller skaffer meg alkoholproblemer. Og det er mange med meg som liker smaken litt bedre enn rusen.  

Problemet til mange nordmenn er at de mangler drikkeetikette, ansvarsfølelse og har en generell bajasoppførsel, så fort de digre snyteskaftene aner lukten av sprit og blandevann. De harrydrikker, som jeg kaller det. I tillegg utviser mange manglende foreldrevett. Det er IKKE greit, og de fortjener å få passet sitt påskrevet. 

Men de aller fleste, tro det eller ei, tar godt vare på barna sine og klarer balansen mellom kos og potensiell uhygge aldeles utmerket. Når man leser sommerens saker om tematikken skulle man nesten tro at hele landet var fylt av skap-alkoholikere (meg) og dårlige foreldre. 

Jeg synes det er bra at mamma og pappa har hatt et avslappet forhold til alkohol foran oss ungene. Det har aldri vært sånn at de har droppet vin til maten, fordi om vi var med. Hvorfor skulle de det? Vin må avmystifiseres litt, synes jeg. Og vi snakket mye om mengder, vinens historie, smak, rus, mat og vin etc hjemme hos oss. De la aldri skjul på at de drikker vin i godt selskap. Hvorfor skulle de det?

I ferien skal jeg drikke vin til lunsjen min. Og til middagen. Og jeg skal nyte det. Skamløst!

Licensed from: dotshock / yayimages.com

Jokkes synger om hvordan han misliker sommeren i klassikeren «Her kommer vintern». Jeg kan forstå ham.

Til tross for at det er lysere ute, lykkefølelsen øker i takt med serotoninproduksjonen og vi har ferie og fri. Presset føles størst om sommeren. Presset på å kose seg glugg i hjel og gjøre “noe som er gøy”. Gøy nok til å fortelles. «Nå kosær vi vors, dere». Krampeaktige smil og hundre testbilder senere er bildet ferdigsnappet, retusjert og utsendt til hele vennelisten. Badeferien eller grillkvelden med gjengen er veldokumentert. Gud forby at du skal kjede deg og være blakk. Her er det viktig å pusse sommerimaget like blankt som gjenskinnet i solbrilleglassene.

Av en eller annen grunn føler jeg meg litt ensom om sommeren.

Les mer: Toppløse tilstander
Les mer: Jeg lurer på hva du har i bagasjen
Les enda mer: – Jeg er en bakterie og når du er på ferie så kommer jeg til deg

Jeg har alltid «grudd meg litt» (om man kan si det sånn), fordi jeg har vært usikker på om jeg klarer å oppfylle all verdens kose- og hyggekrav jeg føler MÅ gjøres om sommeren. Jeg tror det har noe med forventningene å gjøre (antagelig er flere av dem mine). Sommeren MÅ bli bra, hvis ikke er det et helt år til neste gang. Her i nord er det alltid kaldt. De tre månedene juni, juli og august føles spesielt magiske for oss. Duften av salt sjø, krabbefiske, brun hud, solkrem og Gjende kjeks er barndomsminner jeg aldri kommer til å glemme. De sitter som spikret fast i hukommelsen, og jeg smiler hver eneste gang jeg tenker på dem.

Hva med sommerminnene fra voksenlivet? Vil de bli like magiske?

Har jeg trent hardt nok for å få sommerkroppen 2016? Skal jeg på en bra ferie, helst bra feriER? Hvor er jeg når de andre farter avgårde til DE stedene eller til den lekre hytta i den norske skjærgården? Når parken oversvømmes av blide mennesker og engangsgriller som knitrer lystent i ettermiddagssolen, hvor er jeg da?

Visse ting er faktisk enklere i mørket. Det er ingen som spør hvor du skal, når du skal det, hva du skal gjøre og nikker anerkjennende/rynker på nesa.

Og nei, jeg er verken deprimert eller har angst, jeg er tvert imot et svært livsglad menneske. Men dette er tanker jeg har hatt siden jeg var liten jente. Jeg tror det kommer av at vi aldri reiste på sånne fancy utenlandsreiser folk forteller om ved skolestart. Vi var i Danmark tusen ganger, fordi mamma ikke turte og fly og en gang kjørte vi nedover i Europa i ukevis. Misforstå meg rett, dette var fine ferier, men jeg husker at jeg så gjerne ville reise til et varmt sted man må fly for å komme til. Likevel synes jeg ikke synd på meg selv eller andre som ikke får de fancy feriene. Man trenger ikke det for å være fornøyd. Men man trenger gode sommerminner, både fordi det er balsam for sjelen og fordi alle fortjener å kjenne på sommermagien, enten det gjøres fra en solseng i utlandet eller på terrassen hjemme.