– Slik får du bråkete russ til å holde kjeft

Hva er Ukens kaktus? Ukens kaktus er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Det er en fast spalte hvor jeg deler hverdagslige pinligheter, snodige problemstillinger og situasjoner jeg har dumpet borti. 

Mai er russetid. Man tenker kanskje ikke over det hvis man bor godt og sidrumpa på landsbygda der vans med kassettspillere er støyen man blir utsatt for. Har du hovedstadshud lik fargen på en overkokt fiskesuppe og er stasjonert i gryta, blir ting med ett litt annerledes. Her snakker vi musikkanlegg som lager lyd slik at det føles som om skallen skal sprenges. 

For mitt vedkommende var mai 2005 eksamenstid. For å gni det skikkelig inn var det i tillegg tropevarme på forsommeren, og min knøttlille leilighet i femte etasje rett ut mot Hegdehaugsveien (Majorstuas mest trafikkerte gate), føltes ut som en badstue. I tillegg hadde jeg en trang hems hvor jeg krasjet hodet i taket hvis jeg ikke husket å reise meg sakte nok opp om morgenen. Det sier seg selv at denne livsstilen i eksamensperioden (spise-lese-sove-lese) var lagt unna det de rødkledde hormonbombene drev med på utsiden av min verandadør. Selvsagt var det ekstra ille dagen før en av mine viktige eksamener. Det er jo klart. 

Det startet så fredelig. Jeg innså at for å få sove måtte alle vinduer og dører stå på vidt gap, men det var jo ikke noe problem. Naboen hadde roet ned kveldsspillingen av soundtracket fra Notting Hill betraktelig den siste tiden. Den enslige nerden i tredje hadde til slutt forstått at man ikke blir populær av å spille horn, så han hadde sluttet å øve hjemme. Miraklenes tid var ikke forbi. Jeg krøp opp på den glovarme hemsen kun i ført en nusselig snoopy string truse. Her var det bare å kaste serken. Oslo var blitt Honolulu, og jeg sverger at det var så varmt at jeg “hørte” palmesus og tropiske rytmer. Gardinene blafret i forsommerbrisen. Jeg sovnet fredelig, litt sånn ekstra klam og våt i håret…

Frustrated sleepless woman
Licensed from: Jaykayl / yayimages.com

….og våknet med et rykk klokka 01.00. Hodet smalt i murtaket. Faen, så vondt det gjorde. Heldigvis unngikk jeg den muggete flekken denne gangen. Hva inne i helvete?? Etter å ha sett måner og stjerner et halvt minutt oppfattet jeg lydene. Drrrrrr, bom, bom, bom, bom. Det var et fuckings rave party rett utenfor døra mi. Eller, det føltes mer som de var inne i leiligheten sammen med meg, fordi alle vinduene stod på vidt gap. Russen! Jeg tittet ut gjennom gardinene, og de hadde søren i meg parkert i busslomma ved Odeon (hot utested på begynnelsen av 2000-tallet). Der stod de og danset, drakk, spydde og klinte om hverandre. Stakkars crewet som måtte rydde opp før neste “Turbo tirsdag” (ukens beste utedag der i gården).

– Blow my whistle, bitch! 

Så de måtte altså tilbake til år 2000 da jeg var russ for å finne en låt som dugde. Låta er så kvalmende dårlig at den knapt kan kalles musikk. Det er som om Ragnarok strømmer ut av høytalerne. Hvordan kunne vi digge dette mølet? Men det gjorde vi da jeg var russ, og 2005-russen var intet unntak.

Tre timer senere….

Notting Hill-damen holdt på å miste vettet under meg. Hun skrek ut av vinduet hver gang det var pause mellom låtene at hun skulle ødelegge bussen og drepe alle ombord (nå overdriver jeg litt, men hun var rasende). En vestkantsnobb i hvit frottémorgenkåpe og håret i en gullplastklype prøvde å være fredsmegler. Hun stod nede i gata og snakket med dem. Jeg kunne høre at hun var rasende. Det rant finslipte banneord ut av munnen hennes. Beundringsverdig selvbeherskelse, kunne jeg konstatere. Selv overtrøtt og overopphetet passet hun språkkodene sine. Erre mulig? Det ække noe trøkk over banning av den typen, som vi ville sagt der jeg er født og oppvokst. Hva er det med enkelte folk på denne kanten av byen?

Oppe på hemsen hos meg var det også ei som var heit i toppen. Det var tre timer til jeg skulle opp og ha eksamen. Helvetes drittunger. Jeg var så sinna at jeg kunne klort ut øynene på dem, vasket løshåret deres med hot & sweet og deretter knust det perverst digre anlegget deres i tusen fillebiter for så å slenge et muntert “god natt” over skulderen. 

Stillhet….

Et mirakel. Hva kan det skyldes? Damen med håret i en gullklype? Drapstruslene fra Notting Hill-damen? Bom stille. I en hel time før….

– Blow my whistle, bitch! 

Nei, dette orket jeg ikke mer av. Som sagt så gjort. Jeg klatret rasende ned fra hemsen. Sprang ut på ballkongen og hylte i musikkpausen:

– Nå har dere holdt på lenge nok. Kan dere holde kjeft? Jeg skal ha eksamen om tre timer!

Stillhet. De tittet opp på meg og forsøkte å la være å le. Notting Hill- damen var selvsagt også våken. Hun kikket opp på meg fra vinduet under. Der stod jeg i skjæret av den oransje morgensolen i bare trusa. Jeg tittet ned på de bare brystene mine og stringtrusa med en smilende snoopy og plasserte kjapt to hender over brystene, mens jeg sa en smule spakere (men bare en smule!) : 

– Kan dere være så snill å være litt roligere? Jeg har eksamen snart og ingen her får sove av det bråket deres. Vi bor i byen, men dette er også et nabolag. Vennligst vis hensyn. Dere har holdt å i hele natt. Takk for oppmerksomheten. 

Jeg sov en time til. Stod opp og leverte en knalleksamen i halvsøvne. 

Les mer: Mandag er ukens verste dag
Les enda mer: Daten min har visst samboer

– Daten hadde Donald Trump-sveis


Hva er Ukens kaktus? Ukens kaktus er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Det er en fast spalte hvor jeg deler hverdagslige pinligheter, snodige problemstillinger og situasjoner jeg har dumpet borti, gjerne på dating fronten. 

I disse dager hvor presidentkandidatene i USA får store porsjoner med oppmerksomhet, blir jeg minnet på min affære med en fyr med hentesveis ala Donald Trump. Denne lille storien tenkte jeg å dele med dere. Her er min forsinkede kaktus, håper dere liker den. 

Ikke aner jeg hvorfor fyren med hentesveis virket som en magnet på meg.Via venner hadde jeg fått høre at han hadde tatt en mindre hårtransplantasjon, fordi han var livredd for at noen skulle oppdage det opprørende faktum at manken hadde begynt å falle av. Nei, han var ikke en ung utgave av Donald Trump (hvis du ser bort i fra håret), men faktisk ganske kjekk.

Han ble selvsagt omtalt som “hentesveisen” i smug ovenfor venninnene mine. Ikke vet jeg hvorfor det blir sånn, men det kan ha noe med det faktum at det var totalforbudt å nevne ord som hår, kjøpehår, hentesveis og transplantasjon i hans nærvær. For HAN hadde selvsagt ikke gjort noe sånt. Håret hadde bare mirakuløst nok grodd tilbake av selv. Dermed ble det hele selvsagt litt ekstra morsomt. Det hadde jo ikke vært noe gøy om han ikke selv hadde gjort et så stort nummer ut av det. Hva skulle vi gjort uten livsløgnen? Den har reddet mang et menneske fra å møte seg selv i døra.

Tilbake til hentesveisen. Tynn i toppen, men fast i kroppen. Med 40-års krisen luskende rundt hjørnet var det klart at jeg var en brikke i hans lumske plan for å lure alderdommen: Finn en halvveis ung snerten snuppe. Noe i toppen, noe i kroppen. Perfekt. For ham. 

Det ble en sommer jeg aldri glemmer. Fra dundrende forelskelse til dundrende nederlag. 

Som moren min sa:

– Når du er så dum og setter i gang med en førtiåring som fortsatt har hull i jeansen og capsen bak frem (for å skjule hentesveisen?)

Så utrolig irriterende at hun hadde rett. Fyren hadde hentesveis OG bindingsangst, viste det seg. I tillegg så er det en annen ting man ikke skal kimse av om man er en mann i 40-årene, og det er dalende sexlyst. Fyren var verdens søteste og mest omtenksomme, men å ha sex med en femten år yngre jente, nei det gidder jeg ikke. 

– God natt, sa han og snudde ryggen til ungdomskilden (meg) som lå på den andre siden av sengen. 

Da jeg spurte “hentesveisen” om dette, sa han: Jeg orker ikke så mye av det lenger, jeg. Jeg har jo sullet rundt her alene så lenge jeg vet du. 

Nei, det vet jeg ikke. Farvel, vadecum, lommetørklær, viagra og portvin. YOU’RE FIRED!!

Conversation with the Producers of 'The Apprentice'
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com