– Han glodde på meg gjennom vinduet, gliste og viste tommelen opp

“Lekker 50 kvadrat med vestvendt balkong. Ingen gjenboere.” Dette kunne vært overskriften på en attraktiv boligannonse. Det er visst nemlig veldig digg for sarte sjeler å ikke ha noen vis a vis sitt vindu. Begrepet gjenboer brukes altså om en bygning eller bolig med innsyn til andre, f.eks over bakgårdssrommet i bygårder. Hilsen Wkipedia. Og sånne leiligheter finnes det i fleng i Oslo. Vil du ikke ha det, kan du flytte på landet og la oss andre hardbarka folka som tåler en bar rumpe ha byen for oss selv. Eller bla opp for å få det som du vil. Hørte et rykte om at finansmannen, Christen Sveaas kjøpte en diger leilighet ovenfor sin egen for å unngå dette problemet. Hvis dette stemmer blir jeg rett og slett litt kvalm, men kan man, så kan man. 

Anyway, på samme tid i en vesentlig mindre leilighet enn Sveaas sin, flyttet jeg inn med alt mitt stæsj og stell. Jeg hadde ikke noe forhold til ordet “gjenboer”, og det var i grunnen like greit, for her flashet man visst alt. Leiligheten var som en Broadway- scene med meg i hovedrollen. Og jeg la så definitivt merke til hva de andre drev med også.

Pensjonistdamen sørget for at jeg satt kaffen i halsen hver morgen ved synet av hennes bleke og blålige kropp i den småblomstrete gjennomsiktige nattkjolen. Det unge paret i fjerde holdt på som to kåte angorakaniner og sørget for liveporno i bakgården. For å ikke snakke om det grisete kollektivet i femte med gul strietapet og lysrør i taket som forsynte nabolaget med weed via poser som ble slengt ut vinduet til kjøpere på bakkeplan. 

pretty woman behind blinds spying upon neighbours
Too much information om naboene, vil noen si. Jeg humret litt av hele situasjonen, og til slutt glemte jeg den litt, rett og slett fordi jeg ble så vant til det. Folkene var dessuten hyggelige og blide mennesker. Hvor ille kan det egentlig bli? 

Derfor var det til slutt ingen krise om jeg hadde glemt å ta med rent undertøy ut på badet når jeg dusjet. Jeg bare hentet det likevel, selv om kommoden stod i stua. Det hele ble til en litt komisk lek hvor jeg pilte ut i stua uten en tråd og pilte tilbake til badet med undertøyet, på under ti sekunder. Selvsagt sjekket jeg at det var “klar bane” først, men jeg humret jo litt av det hele. Hva annet kan man gjøre når man bor i en ett-roms med seng i stua og folk på alle kanter? Man kan jo ikke slutte og leve. Om de ser meg i bare trusa, så gjør de det, tenkte jeg. Jeg hadde jo persienner, men det var ikke alltid de var nede. Herregud, for svingende. 

Etterhvert ble leiligheten til pensjonistdamen solgt. På en av mine “undertøysturer” ut i stua la jeg plutselig merke til at alle møblene hennes var borte, og noen var i gang med totaloppussing. “Noen” var i dette tilfellet en ung kjekk fyr, og der stod jeg i bare trusa med brystene struttende og håret i vinkel. Jeg følte at noen glodde på meg, snudde hodet til høyre og så rett inn i de klisjéblå øynene til denne fyren som gliste og viste tommelen opp. Jeg fikk totalpanikk og min indre halvpripne furie bråvåknet fra koma. Ildrød i ansiktet klasket jeg armene i kors over brystet, mens jeg lattermildt lukket øynene og bøyde hodet i innbilt skam. Jeg løp de to meterne ut på badet og gikk ikke ut derfra på en halvtime. 

Noen dager senere, en tidlig morgen, satt jeg med kaffekoppen i vinduskarmen. En del av morgenrutinene. Plutselig så jeg fyren på den andre siden med ryggen mot meg uten en tråd. Ingen bekymring for #sommerkroppen der i gården, nei. Han lot sakte håndkleet falle, og jeg klarte jo ikke å la være å glo. Der ble han stående en stund, før han forsvant inn på badet. Snakk om å adoptere gjenboerkulturen kjapt 😉

Les mer: Jeg kan ha ødelagt et bryllup
Les enda mer: Viste puppene til hele byen

Shirtless man looking outside window
 

– Jeg tittet inn kjøkkenvinduet hans som en stalker

faces of women with glasses of wine

Ukens kaktus er min helgespalte og et ukentlig humoristisk stikk før helgen ringes inn!

Onsdags-middagene har blitt en herlig tradisjon. Lille lørdag er et viktig innslag midtveis i uken. Denne gangen var det min venninne Nanna som kom innom på besøk. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og samtalen gikk tradisjonen tro om livet og menn. 

Nanna: Herregud, så fint du har fått det. Skål for din nye kåk!

Jeg: Takk! *Krystallglassene klinker* Den er stor nok for to, men han der daten tok ikke imot tilbudet om å bo her et par dager en gang. Selv om kåken hans ble renovert. Er jeg så frastøtende? Nå er det over altså. Det tok slutt rett etter jul. Oppførselen hans suger, by the way. Han suger!

Nanna: Fyren er en idiot! Jeg derimot, begynte nesten å gråte på vei hit. Du bor jo rett i nærheten av der Thomas og jeg bodde før. Jeg får sånn tvang, du vet, jeg fikk det for meg at jeg måtte gå og titte i kjøkkenvinduet hans. Men klarte å la være. Jeg vet det er feil, jeg vet. Men det er ikke alltid jeg klarer å la være…

Jeg: What? Don’t go there! Jeg mener det. Titte i kjøkkenvinduet hans som en stalker? Sånn er ikke du!

Nanna: Nei! Men jeg gjorde det jo ikke da. Hva skulle jeg oppnådd med det? Og hva skulle jeg ha svart om han tok meg på fersken, mens jeg trykket nesa mot vinduet hans? Tenk om jeg går og ringer på på vei hjem etterpå?

Looking through the window
Jeg: Gi deg da! Det er bare sånne tvangstanker du egentlig ikke har. Du tenker at du gjør det, men du gjør det ikke. Eller? *Titter skeptisk på henne* Det er livsfarlig å bo i første etasje. Min eks og jeg opplevde en gang at en fyr var nær ved å spy inn vårt kjøkkenvindu som stod på gløtt en sommerkveld. Han kom veldig full hjem fra byen, uten kontroll på seg selv og hadde lagt seg i buskene som var litt høyere enn vinduet. Vi hørte mystiske lyder ved vinduet og fikk forhindret det, heldigvis. 

Nanna: Hæ? Serr? 

Jeg: Ja, dessverre. Han fikk hjelp av min eks og noen andre til å komme seg inn. Ser for meg at vi hadde våknet til oppkast på gulvet neste morgen. Æsj!

Jeg: Mens vi er inne på ekser, jeg skjønner at et brudd er vondt og sånt, men jeg begynner å skjønne at jeg er en ganske fri sjel. Jeg trenger ingen overlapper hvis jeg går ut av en relasjon. Seriøst så skjønner jeg ikke hvor folk finner disse fyrene. Søster’n f.eks, jeg tror hun har vært singel nøyaktig en dag i sitt liv. Jeg fatter det ikke. Det står liksom linet opp snille og kjekke menn utenfor døra hennes. Mens her blir all skiten Gud har skapt på mannefronten feid min vei. Jeg skulle gjort som mamma sa og blitt sykepleier. De har sånne ting som en mann elsker. Medisinsk kunnskap, teft og omsorgsgener i en salig coctail. 

Nanna: *Kremter* jeg tror alle, særlig pasientene skal være glad for at du ikke ble sykepleier. Ikke for å være kjip altså, men du er ikke verdens mest tålmodige person akkurat…Og kjipe menn blir feid DIN vei? Hva med meg? Vi snakker narkotikamisbruk, utoskap, trekanter og angstrelaterte lidelser. Slå den, du!

Jeg: Who needs men anyway?

Nanna: Veit!! *Skåler* 

To timer senere hadde jeg Nanna på tråden. 

Sms: Takk for en nydelig kveld med mat, bobler og peniser! Jeg tittet inn kjøkkenvinduet hans, det var mørkt og jeg ble ikke oppdaget. Jeg er visst en stalker!! 

Les mer: Tinder bør komme med varseltrekant

Les enda mer: En krysning mellom Dracula og Christian Bale

Ukens kaktus:- Jeg er nødt til å låne stringtrusa di

lingerie femaleHver helg skriver jeg “Ukens kaktus” som er et ukentlig humoristisk stikk til den som fortjener det. Dette er en spalte hvor mye av innholdet går på komiske dating historier, men innimellom handler det om litt annet. Som i dag. Jeg tar tidsmaskinen tilbake til girlpower, Buffalosko, trance og utagerende festing. Yes, vi snakker om overgangen til år 2000, og den gangen jeg synes det var superkult å valse rundt på skyhøye såler, iført en bitteliten rosa topp med påskriften “No angel” som såvidt flashet ringen i navlen (tatt hos en av de kule jentene på skolen med et iskaldt jordbærsyltetøyglass som eneste bedøvelse). Temmelig friskt. Dette var også året hvor jeg i siste liten unngikk en tribal tatoo rundt overarmen, men fikk en sol på ryggen i stedet (unngikk tramp stamp også, noe som kan kalles flaks!).

Les mer: Han hadde på seg en bitteliten utvasket truse

Les enda mer: Hva skjer innenfor huset fire vegger før en jente skal på date?
platform heel sandalÅret 2000 er minneverdig på mer enn en måte, som dere kan se. Ikke bare fordi jeg så ut som jeg gjorde, men fordi jeg flyttet hjemmefra. 19 år og til Oslo skulle jeg, hadde jeg bestemt meg for. Jeg kjente ingen, men det fikk så være. Mitt første kollektiv var i motsetning til de senere, ikke noe ræl. Jeg slo meg ned på beste Frogner med et digert soverom og boltre meg på. Og siden resten av kollektivet skulle bort den helgen, var det perfekt at min venn Daniel kom for å bo hos meg. Han skulle nemlig kjøre skummaskinen på Hyperstate (raveparty i Oslo Spektrum), og jeg var i ekstase. Egentlig ville jeg jo på Hyperstate selv. Det var jo bare helt rått og kunne danse under lilla og grønne lamper, få skum kastet over seg, drikke mengder med drinker og stappe i seg litt psykedelia med smurfer på. Not til det siste der. Utagerende festing får andre seg av. 

Problemet var bare at Daniel ikke hadde noe å ha på seg. På det tidspunktet hadde jeg bodd i Oslo i litt over en mnd og skjønte ikke at absolutt ingen fastboende stikker tåa ut på Karl Johan hvis de ikke må. Jeg dro ham derfor ned til en av de harry klesbutikkene på Arkaden for å finne en bukse i knæsje farger, slik at han i det minste fikk litt kred når han kjørte skummaskinen. 

– Denne er kul. Sjekk denne a, Mari. Neongul, med små hull og sikkerhetsnåler. Hohoho, perfekt. 

– Den er driiiiiit kul. Megakul. Kan ikke tro at du skal på Hyperstate as. Urettferdig. 

Jeg skottet bort på en høy tynn jente som forsøkte å balansere på de skyhøye hvite skoene sine. Hun så ut  som han kule i Babyloon Zoo, bare at hun var jente. Hele outfiten var i sølv, med lyselilla romvesen “pelsballer” på hode. Driiiiit kult. Gjett hvor hun skulle.

Vel hjemme med buksa i boks, skulle Daniel skifte.

– Mari, det her lover ikke bra.

– Hva mener du? Passet ikke buksa?

– Jo, det er jo bare at boxershortsen synes gjennom. 

Det stemte. Blant de små hullene kunne man helt klart skimte den hvite trange boxeren hans. Det var bare å konstatere at den knallgule buksa ikke kom til å gjøre nytten i sterkt lys fra lamper og glow sticks. 

sparkler fire
– Men du, hvilke størrelse bruker du?

– Hæ?

– I stringtruser. Hadde jeg hatt på meg en sånn, så hadde jo alt bare løst seg.

– Jeg bruker xs. 

– Kan jeg låne den?

– Låne?? Eh, den må du få. Hahaha.

Jeg fant frem en nyvasket sort bitteliten bomullsstring fra skuffen. Han tok den på seg, mens han holdt på å le seg skakk. Han vrikket seg bortover gulvet, mens buksa gnisset i takt med skrittene og forsvant ut døra mens han glisende vinket og gjorde et stort nummer ut av det trange stæsjet som moste alt han hadde der nede (antar jeg).

Tre timer senere sendte jeg en sms:
Hvordan føles det? Liker du det? Knis!

Svar:
Det kiler og klemmer litt ekstra over ballene. 

– De andre passasjerene later som de aldri gjør sånt

Man slutter aldri å gå på Ikea, uansett hvilken livssituasjon man er i. De følger deg fra studiedagene til du skal pimpe opp rommet ditt på gamlehjemmet. Det eneste som endrer seg er måten du kommer deg dit på og hvordan du får varene dine med deg hjem, innbiller jeg meg. Jeg har tenkt en del på dette når jeg sitter på bussen fra Dronningen gate til Slependen. Jeg sier når, fordi jeg holder på å pusse opp leiligheten og føler at Ikea er mitt andre hjem for tiden. 

Bussen er proppet full av folk i min liga: Folk som skal shoppe alene. Det kan virke som det er svært få par og familier som har tar den bussen. Det er jo logisk. Men når jeg vrir meg i bussetet (som har fått setebelter og greier), så tenker jeg kun på en ting, og det er at jeg føler meg som hun usikre bleke nittenåringen som skulle flytte på hybel for første gang. Hun som bestandig tar bussen til Ikea, og hun som må bære med seg bokhyller på t-banen hjem etterpå. Hun som er rød i ansiktet av anstrengelsene og får blikk fra alle de andre passasjerene som later som om de aldri gjør sånt (særlig!).

De andre mer etablerte i min aldersgruppe derimot, dundrer inn på parkeringsplassen til varehuset i lekre biler med store bagasjerom og god plass til både Billy og Muddus. De får ikke vabler på hendene av bæringen. De trenger ikke ta en flau telefon til Oslo Taxi som etter litt “desperat på gråten overtalelse”går med på å kjøre både deg og Billy.

Operasjon “hvordan få ting med seg hjem” blir altså løst ved en grell tidsreise tilbake til hybel- og kollektivtiden. 

En gang i tiden kunne jeg ikke eie mer enn jeg fikk plass til i en taxi. Hvorfor? Fordi jeg flyttet hele tiden. Fra det ene grisete kollektivet til det andre. Ett nytt studieår, ett nytt kollektiv. Helt til jeg sluttet å pimpe billig rødvin på ukedager, tok meg sammen og skrapte sammen litt spenn til egenkapital. 

Den dagen jeg stod med nøklene til min egen nedslitte leilighet i hånda for første gang, sverget jeg på at jeg aldri mer skulle flytte i en taxi. Aldri mer gjøre sånne “studentgreier”. Jeg skulle grow the f…up og gjøre alt på voksent og etablert vis. 

Men hva skjer a tror du? Jeg bærer meg svett på Ikeabussen, flytter i en Oslo Taxi eller er nedlesset på t-banen hjem. Og det er i grunnen både komisk og morsomt, selv om jeg er drittlei i blant. 

Og vennene min ringer fra suburbia, de etablertes vugger og spør hvordan jeg klarte å drasse med meg “alt det der” på T-banen? 


Spisebordet: Dette bordet er riktignok ikke fra Ikea, men det ble flyttet i en taxi. 

– Det er store fordeler ved å være flatbrystet

Young blond girl in lingerie stretching

Jeg titter rundt meg. På trikken, på gata og på den lokale kaffebaren. Nå som det begynner å bli varmere i været, popper de dype utringningene frem sammen med årets første hestehov. Vakre jenter med frontpartiet i orden strutter rundt i gatene.

Er det bare meg eller bruker «alle» plutselig 75e? Jeg har ingenting imot store bryster, naturlige eller opererte. Jeg bare observerer, noe som faktisk er ganske morsomt.

Gutta glaner, og jeg er definitivt ikke noe bedre. Det er søren i meg klin umulig, selv for en hetrofil jente og la være. Ikke fordi det tenner meg, men fordi det er et blikkfang når noe er veldig stort. Og dersom noen legger merke til det rødmer jeg litt, og jentene humrer som regel litt for seg selv. Ingen har heldigvis blitt sure. Det er jo ikke vondt ment. 

Min eks-kjæreste synes mine stadige blikk mot hans bestevenninnes silikonfylte frontparti var både pinlig og litt morsomt.

-Må du glo på puppene til Silje hele tiden? Ja, jeg vet de er enorme, men herregud a.

-Hvor søren skal jeg se da? Blikket mitt bare dras ned i den ekstremt dype utringningen. Jeg kan ikke noe for det. Og jeg ser at du glor selv, så fei for din egen dør først. 

Et ikke uvanlig scenario på den tiden. 

Det er bare å konstatere at jeg ikke strutter på samme måte. Mine bryster har bestandig vært knøttsmå. Push-ups (BH altså) hjelper ikke det grann. Jeg er og blir paddeflat. Like greit, har jeg funnet ut. For det er innmari behagelig å slippe å drasse på noe der foran, synes jeg. Store bryster virker upraktisk når man trener og beveger seg mye. Jeg ser jo hvordan enkelte jenter (ikke alle)  sliter med å holde ting på plass på mølla når farten bikker et visst nivå. Jeg er tynn, og da er det ikke unormalt at det ikke «er noe særlig der». Derfor er det heller ingen krise å gå uten BH, dersom man ikke skal på jobb eller noe spesielt som krever en viss anstendighet. 

Jeg var den siste i gjengen som fikk BH. Samtlige venninner viste stolt frem sine fra 13.års alder, men jeg var rett og slett for flat for enhver cup. Ingenting passet før jeg var 16 år. Det var liksom ikke helt det samme og ha en sånn «topp» på når man skiftet i gymgarderoben og det var bryster og BH’er overalt. Jeg synes det var pyton.

I tillegg var det ofte slik at gutta bare

– Mari er så søt og blid, men hun ser ut som et skranglebein, stakkars. Det skal være litt å ta i.

Huff. Det var ikke så gøy. Jeg vil jo at folk skal like meg for mine gode egenskaper, men sånn tenker man ikke alltid når man er 16. Da er alt “helt krise”, uansett. 

Venninnene mine var derfor superentusiastiske på mine vegne da jeg proklamerte at «jeg endelig hadde fått meg BH». De insisterte til og med på å bli med inn på toalettet for å bevitne min splitter nye og lekre blonde-bh i den minste størrelsen ever. 

I dag skjønner jeg seriøst ikke hvordan jeg kunne ha sånne “problemer”, selv om jeg antar at det er ganske vanlig når man er tenåring. 

Hvis bare disse «puppegutta» visste hvordan vi lider i de vonde push-ups’ ene. Det gjør rett og slett dritvondt når brystene blir dyttet og dratt i av et BH-monster som truer med å mose dem i filler om de ikke adlyder. Nei takk, du. Aldri mer vatterte BH-er. 

Jeg synes små bryster er nett og fint, og jeg vil være som jeg er, i den lille uvatterte, men lekre BH’en min. Og når man vandrer av gårde BH-løs en varm sommerdag, bare fordi man kan, i en liten søt blondetopp som er nesten gjennomsiktig (men bare nesten), og håret flagrer i vinden og man er solbrun – så har det faktisk samme effekt som en dyp utringning any day. 

Ukens kaktus: – Han hadde på seg en bitteliten utvasket truse


Truse eller boxer, det er spørsmålet!

Denne bloggen er jo for det meste dedikert hverdagslivets corny grublerier, og denne ukens kaktus er intet unntak. Jeg har tidligere skrevet om min tur på byen i Bridget Jones- truse. I tillegg har min venninne en noe uheldig episode med cola på trusa (nei, ikke kokain, men Coca Cola). 
Denne gangen dreier det seg om det motsatte kjønn, hvordan står det til der i gården? Er truser like udigg på menn som på kvinner?

En slapp søndag på sofaen i selskap med en av TV-favorittene fikk fart på langtidshukommelsen. Jeg må si at dersom jeg vil sette meg ned for å le og slappe av i hodet, gjør jeg det gjerne med gjengen i “Thomas Giertsen – Helt perfekt”. Dette er skikkelig pute-TV, men jeg ler så jeg hyler av de noe småbisarre situasjonene som oppstår. Jeg har særlig lagt merke til en ting: Giertsen (det fiktive utgaven) bruker hvite småslappe bomullstruser. Ikke bare en gang, men gjennomgående. Hver gang buksa hans går ned (det er ikke få ganger), kommer dette klenodiet til syne. Dette har jeg humret over mang en gang, fordi jeg synes menn i truser er et urkomisk syn. Uansett fikk min søndagsmaraton av “Helt perfekt” meg til å tenke på den gangen jeg selv dumpet borti en representant for “trusefolket”. 


Foto: Utsnitt fra Thomas Giertsen – Helt perfekt, sesong 02. 

Da jeg var 25 hadde jeg en sommerflørt med en skuespiller. På det tidspunktet jobbet han på Nationaltheatret, var nesten dobbelt så gammel som meg og det gikk rykter over hele Oslos vestkant om at han var særdeles godt utstyrt. Og ikke bare det, han var ekstremt stolt av den. Håhåhå, pleide han å si når noen litt fnisende tok det opp. Utrolig flaut å tenke tilbake på. Jeg er vanligvis en skikkelig og pliktoppfyllende pike, men denne gangen lot jeg rampen i meg få fritt spillerom. Etter å ha tilbrakt noen søvnige år med ungdomskjæresten var jeg klar for eventyr, og denne fyren stod høyest på ønskelisten. Det gjorde jo ikke saken verre at vi hadde vært på et par fester sammen, øvet på noen replikker (det var faktisk supergøy), og jeg hadde fått høre at han synes jeg var spennende, litt forbuden frukt (antagelig på grunn av aldersforskjellen) og kul. At han i tillegg sendte en sms til meg og erklærte meg som sin Midtsommernatts drøm (pute, pute, pute) gjorde jo ikke saken verre/bedre (stryk det som ikke passer). Problemet var bare at da vi endelig fikk til en date, det var tid for å gå og legge seg (etter at han insisterte på å vise meg en filmscene han hadde liggende på VHS- stønn…) og buksene falt, åpenbarte det seg en utvasket, sort og knøttliten speedoliknende sak som hadde store problemer med å holde giga-utstyret hans på plass. Jeg fikk fullstendig panikk. Ikke bare av trusa, men av størrelsen og organiseringen av…ting. Det stakk ut både her og der. I det morgensolen (og virkeligheten) var i ferd med å true seg gjennom persiennesprekkene, innså jeg at om noe for godt til å være sant, så er det som regel det. Det oppløftende var at “det aldri er for sent å få en god start på dagen.” (Hilsen Torkjell Berulfsen). Som sagt, så gjort. Jeg lot mannen og hans trofaste følgesvenn være i fred og løp ut. 

Siden den gangen har jeg att ørlite grann problemer med menn i truser. 

Selvsagt finnes det unntak. Han her kan gjerne gå i truse. Problemet er bare at de som hiver seg over disse superhotte trusene aldri vil se sånn ut.  


Foto: TV2.no

Her er et eksempel: 

 

Fat man
Licensed from: joophoek / yayimages.com

Jeg vet at mange menn også har et anstrengt forhold til kvinner iført store truser. Det til tross for at en rask sjekk med kompiser avdekker at de for det meste “gir blanke i om dama har stygt undertøy, det skal jo av likevel”. Dog tror jeg at hvis de fikk seg kjæreste og hun gjennomgående brukte lysegrønt utvasket undertøy, så ville de nok måttet “ta en prat”. 

Har dere noen opplevelser med truser og boxershortser? 🙂

Ukens kaktus: Hva skjer innenfor husets fire vegger før en jente skal på date?

Kaktus på etterskudd. 

Hva skjer egentlig innenfor husets fire vegger før en jente skal på date? Du trodde kanskje at det er fredelig pynting foran speilet, sirlig legging av make up og stryking av bluser? Om du er en grå mus er det nok sånn det foregår, men er du en virvelvind med snakketøyet i orden og jern i ilden, vel da er det helt andre ting som står på post-it’en. 

Min venninne dukket opp hjemme hos meg en lørdag formiddag, nesten klar for date. 

Helle: Heiiiii! (god klem i det hun kommer inn døren klokka 11.30 om formiddagen). Herregud, jeg er så nervøs. Dro til og med til frisøren. 

Jeg: Oooo, ja, jeg kan se det. (Studerer de superkorte nakkehårene og lurer på om frisøren er langsynt, men holder klokelig nok kjeft.)

Helle: Han er så søt altså. Møtte ham ute i påsken. Han sølte øl på meg i baren. Så ut som om jeg hadde problemer med urinlekkasje, men jeg kunne jo ikke annet enn å tilgi ham, i og med at han rødmet kraftig og stotret frem en unnskyldning. Etterpå klinte vi på doen. 

Jeg: (Himler med øynene). What? Hvor gamle er vi egentlig? Fjorten? 

Helle: Du er bare misunnelig, fordi jeg øyner kos, klem og et regelmessig sex-liv i horisonten.

Jeg: Knurr!

Helle: Men du, jeg må gjøre meg klar. Han har ikke ringt enda, men det har jo en naturlig forklaring i og med at han var på jobb i går. Ja, det er nok derfor. Mhm, det er derfor, ja. 

To timer senere ….

Helle: Herregud, det er helt naturlig at han ikke gir lyd fra seg enda (trommer med foten i gulvet). Helt naturlig. Skjønner det godt, jeg. Han må jo få sove ut før han skal møte meg. Ikke sant? IKKE SANT?

Jeg: Hvor tar du tålmodigheten din fra? Be den fyren om å få opp dampen. Jeg begynner å gjøre meg klar til trening. Hadde ikke holdt ut det trege tempoet jeg altså, beklager. Just do it, liksom. Mannfolk, altså. Så j…bedagelig anlagt. 

Helle: Nå piper det her. Det er fra ham!! “Hei søta! Har våknet, ringer deg etter dusjen”. Visste det (euforisk dans på stuegulvet. Tenk at vi jenter blir så overlykkelige over så lite. Holder gutta på sånn?).

Jeg: Jeg er jammen meg imponert over ordlyden. En mann av store ord. 

Helle: Snøft! Du er den som har problemer. Det er ikke normalt å bli tent når Dennis Storhøi har en eller annen opplesning. 

Jeg: Særlig! Jeg liker intensiteten han utviser på teaterscenen. Det er vel for svingende ikke unormalt å bli litt….begeistret av det. (Rødmer. Æsj. Hun kjenner meg for godt.)

Helle: Nå må jeg ordne meg. Han skal ikke tro at han slipper unna (hun slår ut med armene). Men han er mer enn både en venn og ett ligg, så jeg må bare passe meg. Jeg kniper Gudfryktig igjen. Ja, det gjør jeg. 

Springer ut på badet …

Helle: Herregud, jeg ser ut som en SS-soldat på håret. Nei, vent. Som Hitler. Jeg har samme sveis som Hitler. Hvorfor sa du ikke noe? Jeg er altfor kort på håret. Her går jeg rundt og ser ut som Hitler, og du sier ikke ett ord??

Jeg: Hva? Hitler? Gi deg da!! Det er kanskje litt kort, men slutt og snakke om den grusomme mannen. 

Helle: Å herregud, jeg er skamklipt. Og med disse brillene ser jeg streng og læreraktig ut. Hvor er linsene mine? HVOR er de? (Roter vilt rundt i bagen).

Springer ut i stua …

Helle: Jeg må roe meg ned. Kan jeg røyke ut av stuevinduet? Herregud, han røyker jo ikke, jeg må ikke ha dårlig ånde. Får pusse tennene. 

Sigger ferdig og pusser tenna….

Helle: Jeg må ta en sigg til. Er så nervøs. Har jeg for mye sminke? For lite sminke? Hvordan ble Hitler-sveisen etter at jeg fikset på den?

Jeg: Gi deg da! Du vet at du bare blir bare enda mer nervøs av den giftpinnen? Men kom igjen, du ser bra ut nå. Nå dropper du meg av på treningen, også ringer du meg etterpå. OK?

Helle: OK.

Noen dager senere…

Helle: Hei, hei, hei. Jeg har bare to minutter. Daten gikk så bra i går at jeg gir blanke i alle regler. Booket ett hotellrom til og med. 

Jeg: Jøss, her går det unna. Hva skjedde med den Gudfryktige knipingen din? Har du alt under kontroll? Ingen husmordott i sikte? Hvis han er mer enn ett ligg, MÅ du vente. På en annen side så …

Helle: Nei, nei, nei. Han er supersøt. Booket inn ett rom og bad ham møte opp der. Har kjøpt vin og greier. Tydeligere kan det ikke sies, men vi får se. Kan jo hende det bare blir film. Nå må jeg legge på. Wish me luck! Hadet!

Young couple in a bar
Foto: MonkeyBusiness / yayimages.com