Ukens kaktus: Jeg hadde på meg Bridget Jones- truse på by’n

Ukens kaktus er en flau kaktus.

Undertøy. Helt livsnødvendig. Det holder ting på plass, beskytter og sørger for komfort. Men det er også en teaser. I hvert fall for menn. Jeg har venninner som mener outfiten starter på innsiden og aldri kunne gått i hvitt undertøy under en sort kjole, og jeg har kompiser som blåser en lang marsj i hele stellet – «det skal jo av likevel».

En diskusjon med en venn rett før publisering førte til dette sitatet (bare for å få en manns siste ord): Hallo, selvsagt hadde jeg ligget med en jente som hadde bomullstruse på seg. 

Hm. Dette var nytt for meg. Jeg har alltid tenkt at vi jenter kan overleve en utvasket boxer, men tenkt at menn hadde svimt av ved synet av en utvasket truse og en stygg bh. Men det kan altså bli noe, selv om man har på seg undertøy som likner kjøkkenhåndklet til bestemor. 

En venninne av meg bruker kun bomull under den røde uka. Hun har med andre ord egne mensentruser, mens resten er lekre saker beregnet på helt andre situasjoner. Det sier alt. Hvor viktig er egentlig lekkert undertøy for menn?

Man lærer som regel den harde veien. Dette skjedde da jeg var 24 år og fortsatt gikk ut på byen. Cosmopolitan var et av Oslos heteste utesteder, og jeg skulle på en eller annen happening sammen med min fjonge venn.

Jeg stod foran skapet og beit i de leppestiftrøde leppene mine. Nesten bare små stive sorte strings igjen. Hvis diverse hankjønn hadde visst hvor vonde disse stringsene kan være å gå i og hvor mye rabalder de faktisk forårsaker av candida- infeksjoner og andre ting som gir ubehag i underetasjen. Likevel går vi med dette undertøyet i syntetiske stoffer, fordi vi tror at en skarve Sloggi i bomull er dumpinggrunn. Den kvelden lot jeg sexy være sexy -den deilige bomullen fristet i det kalde vinterværet. Og man kan jo ikke se på utsiden hva som er på innsiden. Det er dessuten bare horer og horebukker som har one nightere – ikke denne frøkna. Hvem skulle jeg imponere? Ingen, så klart! Så hvorfor stod jeg da her og lurte på om jeg virkelig kunne være så rampete å velge de hvite trusene fremfor de gjennomsiktige sorte? Noe så teit. Jeg trakk på meg den koselige bomullen, en hvit Bridget Jones- truse, bare litt mindre. Den dekket litt av den stramme stumpen min, i hvert fall. Komfort, kom til meg.

white cottonFor en gangs skyld var det behagelig å gå ut døra. Ingenting som klemte der det ikke skulle klemme. Ah, for en kveld det kom til å bli takket være trusa. Dette måtte jeg jammen meg gjøre oftere, fant jeg ut. Helt utrolig hvilken virkning en bommulstruse og litt prosecco har på humøret.

Lokalet var stappfullt, og jeg koste meg virkelig. Min kjære venn (med en diger Jackie O- hatt på hodet) hadde spanderbuksene på og nærmest trykket i meg boblevann. Leende og skrikende så jeg rett på en mann jeg kjente godt. Jeg svelget. Hvorfor inne i helvete var han her? Den sleske juristen jeg hadde datet noen måneder tidligere stod plutselig og så på meg med smale blå øyne. Ikke vet jeg hva som foregikk i hodet mitt, men i rusen av boblevann tok jeg ett bestemt tak i slipset hans og dro ham mot døren som en hund i bånd: Jeg blir med deg hjem.

I taxien hjem brakk han seg hundre ganger. Antagelig en kombo av grisekjøringen til taxisjåføren og for mye alkohol. Han gav nemlig full gass etterfulgt av bråbrems ved hver eneste fotgjengerovergang. Det er ille når vi stod ovenfor det amatørmessige faktum at juristen hadde drukket drinker bestående av champagne og tequila hele kvelden. Snøft. Har du ikke lært såpass i en alder av 35, fortjener du ikke bedre.

Jeg lente meg fornøyd tilbake og lukket øynene smilende, rusa på livet som jeg var. Trusa! Jeg sperret øynene opp.  Faen i helvete. Jeg har jo på meg bomullstruse. Og jeg er bh-løs. Shit, shit, shit. Jeg tittet på min medpassasjer som stønnet og jamret ved siden av meg. I fullmåneskinnet så jeg grønnskjæret i ansiktet hans. Han skulle søren meg ikke huske meg som «hun med bomullen». Klynk. Jeg skulle ikke bli den gode historien hans, hun med null klasse som han leende fortalte om på guttekveldene fremover. Sex vs. omdømme – valget var enkelt. Som tenkt, så gjort. Ved neste bråbrems og en nesten-ulykke i en fotgjengerovergang på gode gamle Frogner, smatt jeg jeg ut av taxien og danset nedover Balders gate mens fotgjengerne hylte ut drapstrusler til sjåføren. Dette vekket selvsagt juristen opp fra koma, og han ropte ut i natten: Mari, hva skjer? Hvor skal du??

-Ehm, jeg må hjem. Kom plutselig på at jeg må hive noen truser. 

PS. Husk at jeg var 24 år og usikker. I dag hadde jeg gitt f. Mange fordeler med å være 30+ altså.

Seks grunner til at mandager suger

Nei, jeg liker ikke mandager. Jeg synes den dagen alle omfavner (skjønt jeg tror mange lyver) er litt tung. Den er liksom litt blå. Uansett. 

Jeg må ut av den bedagelige helgebobla, og den første dagen er alltid fæl. Når ble det så hot å elske mandager? 

Jeg trenger ikke en mandag for å begynne på nytt. Hvis jeg vil, begynner jeg på nytt på en torsdag, tenk. Så gæren er jeg. 

Eller er det umulig bare fordi det er midt i uka?  Strider det i mot en eller annen tvangstanke om at alt må være spolt tilbake til start før man kan forbedre seg?

Her er seks grunner til at mandager suger:

1. Helgebobla har sprukket: Jeg elsker jobben min, men første dag etter helg og ferie etc er litt tung. Særlig om vinteren. Det er mørkt og kaldt. Morgenkaffe er alltid en trøst da, selv om mandagen som regel slår meg i trynet. 

2. Full trikk: Det er folk OVERALT. Hvor er de på fredager? Jeg bare spør. 

3. Alle er så påtatt mandagsfriske: Jeg misliker den påtatte kollektive mandagsoptimismen. Det ER normalt å være både sur og lei av og til, så lenge man i det store og det hele er blid og positiv. Jeg gjentar HELT normalt. Hvorfor må man på liv og død like mandager?

4. Handle til uka: Storhandel gjøres på mandager, slik at alt er klart til resten av uka. Det er veldig lurt, og jeg sparer mange penger på denne måten. Men Kiwi på en mandag er et mareritt med snørrunger og de sure foreldrene deres i samme ærend som meg. Jeg lister meg på tå for å få tak i de få tingene jeg trenger til mitt enmanns-show og konstaterer fornøyd for meg selv at i MIN vogn er det bare rene råvarer. Ikke noe tidsklemme (les: fiskepinner) og annet fnask her i gården (fordelen med å være singel er at jeg har nok tid, og nei, det er ikke ment som en fornærmelse mot NOEN). 

5. Full gym: Alle begynner visst på nytt på en mandag. Det er ikke et eneste apparat til rådighet. Og mandager er helt stappa. Vær litt gæren å begynn på nytt med en gang du får ideen. Du trenger faktisk ikke vente til mandag. 

6. Folk prøver å tvinge sin mandagsoptimisme på meg: Må være det verste av det verste. Slutt med det!! Jeg er blid hele resten av uka, kan jeg ikke please få lov til å sutre litt? En Facebook venn skriver alltid: Mandag. Hurra! Jeg leser det som deilig ironi, og det  er en real opptur på en ellers blå dag. 

Noen bedre? Eller har du seks grunner til at mandager er topp? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet om du tør. 

Hate mondays
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Ukens Kaktus: – En krysning mellom Dracula og Christian Bale


Til nye lesere: Hver helg legger jeg ut Ukens Kaktus, min egen lille spalte hvor jeg deler en fin, vidunderlig, klein, kul, hysterisk, tragisk ELLER morsomt story. Jeg skriver fortrinnsvis fra mitt eget liv, men skulle jeg ha total skrivesperre, så er det bare å plukke opp telefonen. Mine venner, venninner og jeg har dumpet borti nok situasjoner til å fylle helgespalten i laaaaang tid fremover. 

Jeg kalte ham bare Greven. Mannen som liknet en krysning av Dracula (høye kinnbein, mørkt blikk, tykt hår og litt spisse tenner) og en polert utgave av Christian Bale. Han var så mystisk kjekk at det gjorde fysisk vondt å se på ham. Store hender, sterke muskler, og dette ytre som sammen med energien han sendte ut var en livsfarlig cocktail av testosteron og maskulinitet. Helt til han åpnet munnen. Han var verdens mest sjenerte fyr og stammet og stotret litt. Første kvelden jeg så ham var jeg ikke keen i det hele tatt. Klønetheten avvek så kraftig fra utseende og den rå kraften han sendte ut.

Men etter hvert skjønte jeg at dette var en uslåelig kombo. Jeg hadde funnet en snill utgave av Dracula eller en hvilken som helst annen vampyrfigur med et karakteristisk utseende. 

I tillegg studerte han et sært fag på Blindern, men var likevel ikke en slik som snakket nedlatende om folk med tynn L. Han kommer nok strengt tatt aldri (som de fleste på dette sære studiet) til å klare å sette faget ut i livet og faktisk bidra til brutto nasjonalprodukt ut fra sitt fagområde (jeg tror ikke han jobber med det enda). Han var en typisk drømmer med nerver, alkoholisme og det som følger med. Likevel var (og er) han ett av de mest vidunderlige menneskene jeg har møtt. Så lenge man ikke er involvert med ham, vel og merke. You don’t fall in love with him (det gjorde jeg så klart). You enjoy him and then  you set him free (ehm, han dumpet meg…). 


Bildet er lånt fra Fan Pop og finnes her

Vi hadde hatt en rekke intense dater da kvelden jeg skal frem til kicket inn. Vi startet kvelden på Løkka og delte den ene vinflasken etter den andre. Etter hvert var det på tide og dra hjem. 

Vi bestemte oss for å gjøre noe noen av oss sjelden gjør, nemlig smette innom en sjappe for å kjøpe med en kebab. Dette er ikke byens safeste strøk, og jeg må bare innrømme at jeg var skeptisk. Vi spiste maten på veien. Her ble vi bare tilbudt drugs fem ganger fra diverse gateselgere langs elven. Frøken ren og pen stirret forskremt på dem, mens hun hold på magen. Det gjorde så merkelig vondt. Visste ikke om det kom av området eller ikke, men noe var det.

Hennes mer skitne, litt alkoholiserte kunstnervenn med nervene utenpå kroppen var mer tilbøyelig og hilste familiært på flere av dem. 

Han tittet lurt på meg med det mørke blikket sitt. 

– Det er lenge siden jeg har blitt skikkelig høy. Jeg tror det kunne vært så kult og blitt det med deg.

Jeg svelget. Det var langt hjem til pene Frogner hvor folk har vett nok til å fikse seg innenfor husets fire vegger. Selv har jeg aldri tatt drugs, og kunne ikke begynne i en alder av 28, selv om det kunne blitt en jæskla spenstig story å fortelle videre. 

– Men vi har jo rødvin. Det holder i massevis. 

Han lo, mens han tok seg på magen.
– Sorry. Den rumler sånn. 

Da vi kom innenfor døren ble vi stående å se på hverandre. Lenge. Før vi begge fikk et halvskummelt grønnblekt drag over ansiktene våre. Stumt kommuniserte vi med hverandre: Jeg tar doen. Du tar kjøkkenvasken. 

Man vomiting

Han stupte inn på toalettet med hodet først. Jeg kastet meg inn på kjøkkenet og heiv meg over vasken. Lydene som preget den gamle arbeiderleiligheten på Tøyen har jeg ikke hørt siden. Det høres ut som om noe ble vrengt, torturet og plaget helt inn i det hinsidige. Den karakteristiske duften av magesyre var uutholdelig. Den jævla kebaben. Han stakk hodet ut fra do, jeg stakk hodet ut fra kjøkkenet. Sammen gikk vi inn på soverommet og la oss likbleke og storøyde på ryggen i senga. Arm i arm. Vi klarte ikke stå opp før 24 timer etterpå. 

I ettertid har jeg fått høre at kebabsjappa vi handlet mat på har vært i hardt vær før. En venninne av meg kunne fortelle at hun hadde hørt at det var blitt oppdaget hvite larver i kjøttet på det stedet. Det forklarer jo alt. 

Kebab

– Kjære kvinner. Vi har ikke kontroll på avvikerne. Pass på hverandre.

Frode Solheim Hansen, etterforskningsleder ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo, ber kvinner om å være aktsomme etter dommen mot serievoldtektsforbryteren, Julio Kopseng. Tanken er god, selv om han kunne godt kommet med noen alvorsord til mannfolk med dårlige holdninger i samme slengen. For det er jo DEM som er problemet. 

Nicholas Wilkinson, leder for Sosialistisk Ungdom (SU) så rødt og tok jobben med å lage en sjekkliste for menn som ferdens på byen. Det synes jeg er bra, da det alltid er overgriperen som har ansvaret, selv om denne sjekklisten ikke bidrar til at problemet forsvinner. Kvinner er fortsatt mer utsatt enn menn. Det er den rå realiteten, og jeg synes det er sterkt, vondt og forbanna leit at Solheim Hansen faktisk føler han må gå ut og være så tydelig som han er: Vi har ikke kontroll på avvikerne. Inntil vi har løst det, må dere passe på hverandre. 

Det er ingen tvil om at i en ideell verden så misbruker ikke menn sin fysiske overlegenhet, de oppfører seg, holder testosteronet i sjakk, machokulturer er ikke-eksisterende og “gutter er IKKE gutter”. 

La oss innse at vi har et jævlig stort problem: Det er farligere å være kvinne enn mann i Norge i 2016. Fordi problemstillingene over eksisterer i høyeste grad. Så kan vi spørre oss selv hvor i helvete vi feilet, hvorfor vi ikke har kommet lenger? Og ikke minst: Hva kan vi gjøre fremover for å forhindre dette og endre holdninger?

Inntil det skjer, kommer vi ikke langt hvis vi ikke er nettopp realistiske. Det er Solheim Hansen (på en noe klønete måte) og advarer derfor kvinner mot de mennene vi vet eksisterer der ute : De som tar seg til rette, gir blanke faen i et nei og bruker sin fysiske overlegenhet til å forulempe oss på det groveste. 

Vi skulle alle kunne drikke oss så fulle vi bare ville og gå hvor som helst i byen, uansett om det er mørkt eller lyst. Men vi kan kun kontrollere oss selv. Vi har null kontroll på de andre menneskene rundt oss. Og det er den deprimerende essensen: Denne mangelen på kontroll kan ødelegge livet på et nanosekund. 

I en ideell verden skulle ikke Solberg Hansen behøvd å advare mot dette. I teorien skulle vi ikke hatt svin gående blant alle de fine og bra mannfolka som tross alt eksisterer der ute. Problemet er bare at enn så lenge har vi det. Åpenbart i større grad enn vi tror. 

 

– Ikke mitt ansvar at du ikke får deg noe

«Det jeg skal ta opp nå, er noe jeg vet samtlige gutter irriterer seg over. Samtlige single gutter, i hvert fall. Det handler om opptatte damer som drar på byen.»

Slik starter utelivsblogger Oscar Valle sitt innlegg.

Vel, Oscar: «Det jeg skal ta opp nå er noe jeg vet at samtlige jenter er forbanna for. Single eller ei. Det handler om at jenter får all skylda for menns huleboertendenser på byen.»

Jeg skjønner at menn i tyveårene har lyst til å være knullekonger, men hva får deg til å tro at alle som snakker med deg har lyst til å ligge med deg? Er ikke det litt vel optimistisk?

Jeg er selv singel, men jeg gikk også ut da jeg hadde kjæreste (tenk det). Av natur er jeg sosial, utadvendt og blid. Jeg slår gjerne av en prat med kjente som ukjente, fordi jeg lett kommer i kontakt med mennesker. Også gutter. Jeg er ganske sikker på at mange nok trodde jeg flørtet med dem, og etter hvert måtte jeg finne en naturlig måte å fortelle at jeg hadde kjæreste på, relativt kort inn i samtalen. Jeg synes ikke noe om folk som flørter når de er opptatte.

MEN det jeg ikke liker med det mannssjåvinistiske innlegget ditt, Oscar er at jeg får alt ansvaret for vår kommunikasjon hvis jeg møter deg på byen.

I følge deg, burde jeg altså holde kjeft, titte ned og ikke snakke med menn som da feilaktig kan tro at jeg er tilgjengelig, fordi «gutter er veldig enkle, spesielt når de har fått i seg alkohol.» Det minner meg om kulturelle koder i land de færreste kvinner har lyst til å bo i (for å sette det på spissen). Nei, Oscar, ansvaret er like mye ditt, selv om du ikke vil spørre, «fordi det da blir så tydelig at jeg prøver meg.» Newsflash: De aller fleste jenter som ikke er helt nedsnødde skjønner når en mann er keen, Oscar. Og i og med at vi er på byen, så går sex-alarmen. Jeg bare sier det, liksom. Hvis det er viktig for deg å ikke prøve deg på en opptatt dame (noe som er en god egenskap) får du spørre selv, da vet du. Hvis jenta er opptatt og likevel flørter rundt, så er det hun som er håpløs, men hun kan ikke ta ansvaret for at du ikke får deg noe. 

Ukens kaktus: Fire utrolige teite ting menn har lirt av seg

“What would the world be like
if people said
whatever they were thinking,
all the time,
whenever it came to them?”

Jerry Seinfeld

Det er helt utrolig hva noen klarer å lire av seg i møte med andre. Personlig prøver jeg alltid å tenke før jeg snakker eller skriver, fordi jeg vet at livet blir enklere da. Tenker man først, slipper man å eliminere misforståelser i ettertid eller gå og lure på om budskapet egentlig ble oppfattet riktig av den andre.  

Min mor har gitt meg et godt råd som jeg forsøker å følge til punkt og prikke i møte med andre mennesker: Du vet aldri når du møter dem igjen. Vil du at det møtet skal bli OK eller ikke?

Det innebærer at man ikke kan si alt man tenker rett ut. Selv om man vil.

Det er slett ikke alle som er like fremsynte. Noen gir faen, mens andre ikke behersker kunsten å kommunisere med andre. Forhold anno 2016 er blitt ren strategi hvor det er ytterst sjelden det funker å «bare være seg selv». Det å si ting rett ut blir hyllet, men skal du si ting rett ut, må du ha bøttevis med sosiale antenner. For meningen med å si ting rett ut, handler ikke om å være mest mulig ufyselig eller direkte på en ekkel og kald måte. Det handler om å få frem budskapet i klartekst, samtidig som man ivaretar et annet menneskes følelser.

Under har jeg samlet et knippe utsagn, sms-er, beskjeder og annet, kommunisert til meg og mine venner og venninner i årenes løp.

Jeg har elefanthukommelse. Dessverre.

Våknet til denne klisjeen etter å ha tilbrakt Midsommernatten på date med en teaterskuespiller.

“Du er min Midsommernatts drøm”

 Dessverre kom jeg til å nevne dette for min venninne som igjen fortalte det til sin samboer som igjen bestemte seg å telefonterrorisere min date resten av dagen. Han ringte ham opp og hylte inn i røret: Du er min Midsommernatts drøm, hahaha. Ti ganger på rad. Jeg fikk en sur beskjed på telefonen om at hans følelser var såret, og jeg var en dåre som våget å videreformidle sms’en. 

Fikk denne sms’en av en kompis og dama:

“Vi har tenkt lenge på dette, og vi vil gjerne invitere en tredjepart inn i vårt forhold. Vi lurte på om du ville? Vi er begge veldig tiltrukket av deg. Hadde vært gøy å utforske dette sammen. Klem”

For å si det sånn: NEI. Men jeg ble veldig smigret da. Det beste er å ta slike ting som et kompliment. Skjønt, jeg har alltid stusset over at de turte å gjøre noe slikt og risikere vennskapet vårt (vi er ikke venner lenger for å si det sånn. Det ble for kleint). 

Samtale utenfor byens eneste diskotek (ja, du leste riktig) i 2001 med en drittsekk jeg hadde hatt et to år langt forhold til:

«Mari, jeg finnes ikke forelsket i deg. Jeg trodde det bare var sex, selv om jeg har skjønt at du er keen. Jeg vet jeg sa jeg elsket deg i går, men det gjør jeg altså ikke. Nå går jeg. Ikke følg etter meg, er du snill.»

SMS-utveksling med en ny date på tidlig 2000-tall:

Jeg: Da sees vi i kveld.
Han: Ja, kanskje
Jeg: Men vi avtalte jo tidspunkt og alt i går.
Han: Ja, men så skal gutta plutselig ut.
Jeg: Hæ? Det er jo to timer til vi avtalte å møtes. Du hadde jo en avtale med meg først. 
Han: Men jeg må høre med gutta nå. Vent litt. Åh. Klarer ikke å bestemme meg.
Jeg: Da kan du drite i det. Gå ut med gutta.
Han: Veeent. Det er ikke sikkert de skal ut.
Jeg: DRIT i det.
Han: Hvorfor? Det er jo ikke sikkert de skal ut. Vi kan jo møtes hvis ikke.
Jeg: Nei, det kan vi ikke.

Two women faces behind male
NEI: Det er ikke OK å sende meg trekantforespørsel. 

Hvorfor poster folk ultralydbildet på Facebook?

 

Det er så mye rart i newsfeeden min at jeg begynner å lure på hvilken planet folk befinner seg på.

Prøveperioden for det mystiske fenomenet, sosiale medier burde vært over for lengst. Men av en eller annen grunn, holder folk på fortsatt. Kanskje fordi det er den eldre generasjonen som siver inn der, mens de unge flykter til snap chat? Ikke vet jeg om det er grunnen, men det er fascinerende og se hva folk presterer å lire av seg, og hva de tror andre folk faktisk finner interessant. Under har jeg listet opp de mest teite postingene jeg kan tenke meg. 

1. Ultralydbilder: Bevares, jeg gleder meg over andres familieforøkninger. Men HVEM poster noe så privat som et ultralydbilde på Facebook? Det er bare helt utrolig spesielt å se embryoer i svart hvitt sirkulere nedover siden. Dessuten er ALLE helt like. Du kan ikke se forskjell selv om du selvsagt tror det. Jeg så en gang noen som brukte det som profilbilde. Say no more. By the way, jeg tok ultralyd av innvollene min her om dagen jeg også. Nyrene mine var helt fantastiske, sa legen. Burde visst postet det for å følge trenden (not!). 

2. Six packen sekund for sekund: Ja, du er så flink til å trene så. Newsflash: Med mindre du trener som Bjørgen og spiser som en fugl, så er det liten endring på magebildet ditt fra dag til dag. Den ville postingen minner litt om hurtigruta minutt for minutt. Totalt uinteressant for de fleste og null forandring hvis du skal være helt ærlig med deg selv. Ett bilde i ny og ne er OK. Ett om dagen er ikke OK. 

3.Trivielle statusoppdateringer: I dag har jeg sett på TV hele dagen. Elsker å se på TV. Jeg gjorde også det. I 2007 DA JEG FIKK FACEBOOK FOR FØRSTE GANG. Trenger jeg å si mer? Oppdateringer om alle dagens gjøremål er “so 2007”. Helt utrolig at noen fortsatt er der. 

4. Setter navn på huset ditt: Villa Hansen, Villa Olsen etc. Jada, du har et hus (leilighet). Og du er der mesteparten av dagen. Det er jeg også (surprise).

5. Fotoalbum med for mange bilder: Bilder er hyggelig, men hvorfor poste alle de 50 mer eller mindre uskarpe bildene av dårlig fototeknisk kvalitet fra sønnens fotballcup i helgen? Post to gode, det er alt du trenger. Dessuten er dårlige gjort å spamme ned folk. Du blir “bænna” fra newsfeeden etter dette altså.

6. Bilder av middagen: De ekle fiskepinnene dine kan du søren meg ha for deg selv. Prøver du å få meg til å kaste opp? De vasne overkokte grønnsakene som ligger ved siden av har temperaturen og vannet sugd både vitaminer og livsgnist ut av. Æsj!!!!

7. Selfies med soveromsblikk: Post gjerne selfies, men varier litt da! Trutemunn, susselepper og soveromsblikk hver gang blir oppfattet som en endeløs fisking etter komplimenter. Dessuten er det flaut og kleint og alle andre adjektiv i den kategorien! Uææææ.

8. Bilder av ungene dine: De er kjempesøte, og jeg liker gjerne bildene. Men for pokker, kjenn din begrensning. De både bæsjer, gulper og sikler, men du trenger IKKE vise alt for det. Fargen på sprutbæsjen til barnet ditt er utrolig nok totalt uinteressant for oss andre. Kommer sikkert litt overraskende på dere foreldre, men folk får barn hver dag. Ditt skiller seg ikke nevneverdig fra noen andres. Sorry!

9. Sitater fra barnemunn: Hvis de sier noe virkelig morsomt, genialt, fint etc, post det! Sier de noe som egentlig kun er morsomt for foreldrene, så dropp det! Det er ikke morsomt og fascinerende. Det er irriterende! Sorry!

10. Endrer relatinshipstatus hele tiden: Hvis du ikke er sikker på om du er kjæreste med daten din, HVORFOR skriver du in a relationship with xyz da? Jeg har en barndomsvenninne som endrer sivilstatusen hele tiden, alt etter som hvordan det går i forholdet, og det er så tragisk kleint. Dropp det! Vent til du vet det er dere to. Oppmerksomhet av typen, “ta vare på deg selv, gode, fine, deg etc i kommentarfeltet annenhver uke er til å grøsse av. Dessuten lurer jeg på hva slags problemer du har. Den slags sosialporno kan du ta utenfor verdensveven. 

Ultrasound
Nei: Det er for privat å dele bilder av innholdet i magen på Face.  

Jeg kan ha ødelagt et bryllup

Det er en hendelse som er svidd fast i minnet mitt. Jeg var tyve år. Hadde bodd i byen under ett år og trodde at Karl Johan var the shit hvis man skulle ut på byen. Særlig. Helt tragisk, men sånn var det. Man møter jo som vanlig en rekke skrudde folk, men det er min påstand at det er flere av dem down town enn noen andre steder ellers i byen.

Det var en varm sommerkveld. Hvis man ignorerte duften av eksos, kunne man mane frem en svak syrinduft som stod herlig i stil til sola som var i ferd med å vurdere å stå opp. Da jeg kom ut fra TGI Fridays (jeg sa jeg var NY i byen, ok?), stilte jeg meg i taxikø. Den var lang som et vondt år. Rusa på livet og altfor mange høye lyserøde strawberry daiquri som jeg var, gjorde det ikke så mye. Tragiske utgaver av den eldre garde skrek og skrålte foran meg i køen. De hadde tatt et sjeldent friminutt fra de grå livene sine. Helt utrolig hva en kveld på byen kan gjøre med en stakkar. Man kommer hjem, og livet er aldri det samme igjen. Tror du jeg overdriver? Jeg gjør faktisk ikke det.

Strawberry Smoothie Shows Fruity Blended And Juicy
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Foran meg i køen stod en litt chubby mann i en rutete skjorte og en livlig og gladfull dame. I og med at taxiene var få og folka mange, ble det bestemt at vi tre skulle dele verdifulle femten minutter i samme bil denne sommerkvelden. De på vei til sine respektive hjem, og jeg på vei til den mest trekkfulle og ekleste hybelen du kan tenke deg. Min lille hule midt på Majorstuen, med grønt linoliumgulv, kjøkken fra 70-tallet, og en dusj jeg delte med ni andre. Kollektivlivets gleder.
Da vi rundet hjørnet på vei vestover, ble det uunngåelig at vi snakket om hvor vi skulle.

Taxis in the Rain
Licensed from: yottaflops / yayimages.com

-Jeg bor i Bærum, kvitret den gladfulle damen.
– Sammen med mannen min og tre barn, men jeg skal ikke dit, jeg skal til elskeren min.
– Øh, jaha.

Som tyveåring drømte jeg fortsatt om et hvitt marengsbryllup (det gjør jeg ikke nå), så dette var naturlig nok et slag i trynet. Hvordan kan noen gjøre noe sånt mot familien sin? Jeg var fortsatt så ung og naiv og denne syndes taxien ville jeg bare ut av. Hadde det vært i dag, ville jeg jo stilt haugevis av spørsmål og fordømt henne i mitt stille sinn etterpå. Folk må få gjøre hva de vil, men jeg behøver ikke å like det for det.

-Jeg skal gifte meg i morgen, kvitret chubby guy i rutete skjorte.
-Er det sant, sa jeg fascinert i det jeg skimtet horisonten av Valkyrieparken åpenbare seg i morgendisen. Denne frøkna var snart hjemme. 

Takk og pris. Det er fortsatt håp i verden. Noen gifter seg, andre er utro. Det er jammen meg forskjell på folk. Jeg heiet på denne karen. Med et stort smil spurte jeg:

-Elsker du henne?

Han tittet ulykkelig på meg og begynte å grine. Ikke en sånn stille gråt man kanskje forbinder med menn, men høylytt og klagende. Jeg ble helt skjelven og lurte på hvorfor jeg i det hele tatt gadd å snakke med andre folk.

Crying Man
Licensed from: keeweeboy / yayimages.com

-Nei, men æ e veldig glad i ho.
-Men herregud, du kan jo ikke gifte deg med en du ikke elsker. Du lurer jo henne og deg selv. Du må avlyse bryllupet.

På dette tidspunktet hadde han begynt å grine så kraftig at damen foran snudde seg. Snørr og tårer piplet og rant hele veien oppover Neuberggaten, mens jeg stirret fascinert på ham. Den blanke skallen glinset i sollyset. Jeg hoppet ut av taxien, pilte mot den tunge treporten, sliten og svimmel.
En usikker brudgom og en fnisete gladfull dame på vei ut på nye eventyr. Hva som skjedde med den ulykkelige brudgommen har jeg aldri fått vite. Men jeg har stilt meg selv følgende spørsmål flere ganger: Har jeg ødelagt et bryllup?       

City
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Gulldusjen

Vi var samlet igjen. Jentene. Det er en slags trygghet i å høre til et sted, til tross for at vi blir eldre, og noen av oss har skapt en “gjeng” på egen hånd. Men når de trenger å rømme fra familien for å pleie seg selv litt, stiller vi andre opp med rause runder med rødvin, god mat, gode historier og en god porsjon tålmodighet (enkelte folk med kids snakker innmari mye om kids. Litt er ok, hele kvelden er ikke det). 

Hun som har hovedansvaret for å underholde familiefolka og aleneforeldreforeningen, er Camilla. Hun er vill og gal. Utadvent og smørblid. Og hun ble nylig sammen med en ung kjekkas, noe hun er flink til å snakke om. I kveld som alle andre kvelder, flagret hun inn og vrikket seg bort til bordet. 

– Hvordan går det alle sammen?

Hun smilte bredt og klemte oss en etter en. Dama er god som gull, til tross for at hun fortsatt er litt rotløs. 

– Jeg har nyheter. Som vanlig har ingen av dere andre det, antar jeg. Så jeg tar ansvar igjen. 

Hun lo Camilla-latteren og kastet den sorte manken  bakover. Jeg fniste for meg selv. Hva kunne det være denne gangen tro? Mødrene lente seg fremover, så de digre muggene nærmest skvalpet ut. Hadde det ikke vært for de strenge BH-ene i en litt for små størrelser, hadde de melkesprengte greiene rømt. 

– Altså, jeg trenger faktisk et råd her. For dette vet selv ikke jeg hvordan jeg skal takle.

Camilla tok en slurk av vinen. Hun senket stemmen, siden det kun var småmumling ved de andre bordene. Sikkert like greit at ikke hele byen får innsyn i hva det nå enn var hun skulle fortelle. Oslo er en liten storby. Bor du her lenger enn et år, skjønner du det. Derfor hadde vi som vanlig noia for at noen skulle høre innholdet i samtalen. 

– Jeg trodde jeg visste en del om Eirik. 

Hun hadde mødrene på kroken i hvert fall.

– Hva da? Hva har han gjort? Har vi med nok en fotfyr å gjøre?

Den ene moren satte blikket i vår venninne som hadde sin første utekveld etter at sønnen ble født. Dårlig gjort altså. Nå kom hun sikkert til å bli med neste gang. Not. 

– Blir vi aldri ferdig med han som tente på føtter? Jeg var nitten år! Og jeg rørte aldri de ekle beina hans.

Nabobordet, et par i begynnelsen av førtiårene strevde med å holde latteren tilbake og tittet undrende på henne. Pokker og. Hun snakker altfor høyt. Liiiitt lenge siden hun har vært ute blant folk. Dessuten sjekket hun telefonen hvert minutt. Som om sønnen tar skade av å være sammen med FAREN sin. Herregud, disse mødrene altså. Camilla synes derimot det var kjempestas. 

– Hahaha, det var jammen meg morsomt. Hadde nesten glemt han. Føtter er nesten det ekleste i verden, men dette er faktisk enda eklere.

– Er det mulig? 

– Ja, for pokker. Det viser seg at han tenner på…

– Hva da? Menn? Å herregud, er Eirik egentlig homo? Hva skal du gjøre? 

– Nei, for helvete. Slutt å være sånne drama o rama mums da. Han tenner visst på golden showers. 

Silence.

gold bathtub faucets and shower head

– Å herregud. 

– Har du gjort det? Æsj!

– Camilla, jeg visste du var drøy, men SÅ drøy. Ærlig talt. 

– Urin er jo sterilt. Så farlig kan det ikke være. Bare litt annerledes. 

– Niks. Det er ikke sterilt likevel. Nyere forskning påviser bakterier, faktisk. Hilsen Nurse Nilsen

– Jeg ville jo selvsagt ikke være med på det sånn i første omgang. Og hadde det liksom vært en sånn greie som han ville en gang i blant, hadde det vært mer “forstålig”. Jeg sier ikke at jeg ville gjort det likevel, men da hadde det kanskje vært litt lettere for meg å venne meg til tanken. Fyren er nå så gira på dette, at han ved flere anledninger har prøvd å komme inn på toalettet når jeg er der. Jeg vil jo ikke ha ham med inn på do!!! Men han står utenfor og nærmest tripper. 

Camilla så en smule fortvilet ut. På dette tidspunktet hadde nabobordet sluttet å snakke med hverandre. Både mannen og kvinnen satt med ørene på stilk, og de slitne litt grå ansiktene deres som avslørte manko på søvn, hadde såvidt fått litt farge igjen. Den kreden var vår, for å si det sånn. 

– Nå må vi roe oss helt ned. Camilla, du gjør selvsagt ikke noe du ikke vil. Si at du trenger litt tid til å fordøye det. 

 – Carrie i Sex and The city foreslo at hun kunne helle varm te på han hun datet da problemstillingen kom opp. Har du foreslått det? 

– Nei, men den te-greia kunne jo kanskje funket. 

pouring tea
Licensed from: agg / yayimages.com

Mødrene moret seg kongelig. Dette var noe annet enn våkenetter og bæsjebleier. Nabobordet som åpenbart hadde barnevakt, hadde fått et glimt inn i en verden det så ut som de desperat trengte å få ett glimt inn i. Camilla derimot så helt ulykkelig ut. 

– Hva gjør jeg i mellomtiden?

Hun så på meg, så klart. Jeg er den rolige. Den som tar kontroll over situasjonen og skisserer en løsning der det trengs. Dessuten er jeg sjokksikker. Det kan jeg takke min mor for, som mener det er svært mye som er normalt, med mindre man snakker om noe som er ulovlig eller går ut over andre. Her var det definitivt den rolige sindige og analytiske Mari hun trengte. Så jeg hentet frem psykologen i meg, la hånden på armen hennes og så rett i hennes knallblå og litt hysteriske øyene, samtidig som jeg totalt ignorerte de overtrøtte, skandalehungrige mødrene. 

– Ikke døm ham. Han er jo så rolig og fin, akkurat hva du trenger, og du digger ham. Det er flere enn vi tror som går rundt med det samme tenningsmønsteret. Ikke gjør noe du ikke vil. Han kan jo ikke forlange at du liker nøyaktig det samme som ham hele tiden. Be ham sette det på ønskelista til du EVENTUELT venner deg til tanken. OK?

Hun roet seg. 

– Huff. Takk. 

Det ble ikke mer snakk om gulldusjen denne kvelden. Jeg sendte mine skarpeste blikk til mødrene og kunne hvis jeg var skikkelig slem, bedt dem greie ut om alt det “spennende” som sikkert skjedde hos dem for tiden (not). Sjekk ut klippet under om du vil.