Jeg kan ikke fordra årets siste dag. For det er så store forventninger til festen at vi nesten ikke vet hvor vi skal gjøre av oss. Stuffed turkey, lekker kjole, mange venner samlet og sprudlende champagne på slaget tolv indikerer at et nytt år kommer farende og gir deg muligheten til “å starte på nytt”. Selv om sannheten er at vi bare har avsluttet kalenderen og startet på’n igjen på 1.januar. Du er jo deg uansett. Det er jo ikke slik at noe endrer seg over natten, fordi om kalenderhjulet viser januar igjen.
Selv er jeg strålende fornøyd med 2015. Det har skjedd så mye fint. Likevel er det noe med årets siste dag. Som en av leserne påpekte i kommentarfeltet: “Det er bare noe med “Nå SKAL vi hygge oss dere” som får meg til å vrenge meg :-)” For vi skal krampekose oss. Og skjer ikke det har det vært en mislykket start på 2016. Og det er jo helt krise. Det føles i hvert fall sånn. Fallhøyden er større enn på alle andre dager. Helt idiotisk.
Jeg sier som Jennifer Lawrence sa på Graham Norton show nå nylig: “Jeg ender alltid opp full og skuffet”. Det er kanskje en smule overdrevet, men jeg kjenner på en nyttårsmelankoli jeg har problemer med å sette ord på. Riktignok kaster jeg ikke opp slik hun gjør, det er ikke på det nivået, men det er en underliggende tristesse forbundet med 31. desember som jeg kjenner på hvert eneste år.
Hvorfor?
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Jeg skal feire med gode venner, vi skal spise god mat, drikke god vin, ha på fine kjoler og i det hele tatt bare kose oss. men likevel, så er det noe der. Jeg har nesten ikke turt å si det høyt, fordi jeg ikke kan komme på noen plausible forklaringer på hvorfor det er slik. Dessuten er det et skikkelig I-landsproblem. Men det er en kjensgjerning at jeg blir sittende å gruble for meg selv hver eneste gang en høytid står for døren. Er jeg egentlig lykkelig? Hva savner jeg? Hva savner jeg ikke? Hva kan jeg gjøre for å endre det jeg ikke er fornøyd med? Det kan ligge noe her, fordi man har tid til å tenke på alle de tingene man lar fare eller skyver vekk i hverdagen. Man møter seg selv litt i døra. Det kan være skummelt.
Jeg er alltid redd for å ende opp alene i joggingsen, mens jeg skåler i champagne med meg selv og ser på at alle andre har det gøy gjennom vinduet. Sjansen for det er jo ikke så stor, i og med at jeg har et stort nettverk, men jeg har vært ute mange nok vinternetter til at jeg ikke tar noe for gitt. Dessuten er det en kjensgjerning at når mange stifter familie finner de andre folk med barn å feire med, så de skal slippe å måtte underholde ungene sine hele kvelden. Jeg klandrer dem ikke. Men følelsen av at man mister dem til familielivet, er der likevel.
Licensed from: Yellowj / yayimages.com
Da jeg ymtet frempå om det til en kollega tidligere i desember svarte hun spontant:
– Jeg også. Det var like før jeg kansellerte alle planer og ble på hytta med mamma og pappa. Forventningnivået til denne dagen er så høyt at det er umulig å ikke bli skuffet.
Så sant. Dog er jeg ikke en person som graver meg ned. Jeg konstaterer fakta: Jeg synes nyttårsaften er litt trist. Hva kan jeg gjøre med det? Min venn Google vet alltid råd. Så jeg kastet inn noen ord om temaet i søkefeltet, og foran meg åpenbarte det seg en rekke andre mennesker som har det nøyaktig slik jeg har det. Det er da alltids noe.
Her er overskriftene jeg fant:
– Sentimental på nyttårsaften
– Jeg liker ikke nyttårsaften
– Karianne (24) søker noen å kysse på nyttårsaften – Det har hun aldri opplevd før. Til og med slike ting må man altså be Facebook om hjelp til.
– Alene på nyttårsaften
– Nyttårsaften=trist
Gjengangeren under disse overskriftene handler mye om essensen i dette innlegget: Høytider er tiden til ettertanke. Man forlater ett år med både gleder og skuffelser (forhåpentligvis flest gleder) og begynner på nytt. Det er både fint, sentimentalt og trist. I en herlig smørje. Men jeg har allerede bestemt meg: 2016 skal bli et knallår!
Som alltid blir alt bedre bare man kommer i gang. Godt nytt år!
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
LES MER: – Tre ting som alltid skjer når familien bor under samme tak i romjulen
LES ENDA MER: Slik shopper nordmenn til jul