– Jeg fulgte magefølelsen og sjekket meg på nytt

I dag er det gynekolog-torsdag. Eller gyno-torsdag. Eller noe så sterilt som GU-torsdag.

I dag skal jeg altså til gynekologen, og jeg gruer meg litt. Hvorfor gruer jeg meg? Jo, jeg gruer meg, fordi jeg har fått påvist lette celleforandringer. Nå har det gått et halvt år, og jeg må sjekke om kroppen min har ordnet opp selv eller de må inn der med skalpellen. Det er nemlig det de gjør dersom kroppen ikke har klart å reparere seg selv. De skjærer av en bit der forandringen sitter. Vel og bra. Det som bekymrer meg mest var at jeg sjekket meg allerede i desember i 2016. Da fikk jeg beskjed om at prøven var fin og at alt var OK. Kanskje leste de prøven feil eller kanskje syntes ikke celleforandringen på det tidspunktet eller kanskje var den ikke der. Det vet jeg ikke. 

Men det jeg vet er at jeg fikk en dårlig magefølelse i mars 2017. 

– Her er det noe som ikke stemmer, frøken. Du må ta en celleprøve til. 

Egentlig skal man jo ta denne prøven hvert tredje år, så hvorfor fikk jeg en magefølelse som bad meg om å ta prøven igjen til tross for at jeg nettopp hadde gjort det? Ikke vet jeg, men jeg lytter alltid til magefølelsen. Det er rett og slett, fordi den aldri tar feil. Denne gangen sa den: Du må gå og ta en ny celleprøve. Den nye prøven viste lette celleforandringer, og i brevet stod det: Ikke bekymre deg. Dette er ikke farlige forandringer, og de er veldig vanlige.

Likevel er det vel greit å oppdage dem så fort som mulig? Jeg syntes det. 

Lette celleforandringer er altså ikke farlig. Jeg vet det. Men fornuft og følelser spiller jo som kjent ikke alltid på lag, og jeg ble så redd da jeg fikk det brevet. Fytti katta, så redd jeg ble. Jeg husker jeg stod inne på kjøkkenet i leiligheten og gråt og gråt. Håpløst, ikke sant? Men si det til en jente som bor alene og ikke har noen i rommet til å riste henne og si at “du, dette er ikke farlig”. Det eneste jeg klarte å tenke på var Thea Steen og det faktum at hun ikke lever lenger. I tillegg har flere i nær familie hatt kreft. Alle ble friske, men ordet “celleforandringer” er så jævlig skremmende, så jævlig stygt og motbydelig.

Etter å ha gjort research, så skjønte jeg at ting gikk over stokk og stein i hodet mitt. Første punkt var å slutte å gjøre research og slutte å lese om alle de sprø tingene folk skriver på nett. Får først følelsene og worst case- scenarioet slå rot, vel da er det gjort. Jeg så for meg mamma og pappa komme inn i leiligheten og bare: Herregud, har hun virkelig SÅ mange løpesko? Hva skal vi gjøre med alle sammen? Så tenkte jeg: Skal virkelig den reiseglade og livsnytende søsteren min få MINE sparepenger? Ikke faen om de skal ikke brukes på en snuskete bar i Costa Rica. Jeg nekter!! Fullstendig urealistisk og tåpelig, jeg VET det. Men tankene suste gjennom hodet, man får ikke stoppet dem, og det var ikke det minste morsomt. 

Det virket som en hel evighet til oktober, men i dag er altså dagen her. Jeg håper og tror at Mrs. Kropp har ristet og shaket ut forandringene jeg fikk påvist med sitt eminente immunforsvar. Dette er på topp hos meg, føler jeg.

Jeg er så glad for at jeg lyttet til magefølelsen og anbefaler ALLE jenter å gå og ta en slik celleprøve, fordi da blir man kvitt noe som potensielt kan utvikle seg til skit over tid! Det gjør ikke vondt, og det er over på noen sekunder. Selv er jeg takknemlig for at jeg bor i Norge, og for at vi har et helsevesen som passer på oss. I dag skjer altså dette:

Opp i stolen

Sprik med beina

Skrap, skrap (gjør IKKE vondt)

Ferdig 

Les mer: – Gruer du deg til å gå til gynekologen? Det gjør jeg

5 kommentarer
    1. Lette celleforandringer er ikke noe å stresse over. Jeg selv har fjernet forstadiet til kreft og tenker som så at det tar 10-15 år for at dét kanskje kan utvikle seg til kreft, så da tar det nok enda lengre tid med lettere forandringer 🙂
      Det kommer til å gå veldig bra med deg!

    2. Anonym: Tusen takk for kommentar! Godt å høre at de fikk det bort hos deg, og det høres ut som om alt er under kontroll. Jeg ble så redd, men vet at jeg ikke har noe å være redd for. Likevel ble jeg så forskrekket da jeg fikk det brevet. Venter på svar nå.

    3. Du har gjort research ja?
      Eh….Ser jo at du som de fleste i Norge ikke har peiling.
      Den prøven du snakker om er overhode ikke nøyaktig eller nyttig. Den er til og med farlig. JA farlig.
      Du som kan dette, du visste vel at dersom man kutter, klipper, tar biopsi etc nåler etc operasjon. SÅ fører dette til spredning av kreften.
      WHY? Fordi kroppen lager denne klumpen for å holde kreften der slik at den ikke spres til resten av kroppen. Dette skal ikke tukles med.
      OG HER kommer det som DU og LEGER i NORGE IKKE VET:
      HVORFOR SKAL VI TA DISSE skadelige og upålitelige prøvene,
      NÅR DET FINNES BLODPRØVER SOM ER en million ganger MER nøyaktig?
      Hmmm tenke tenke… hvorfor vet dere ikke om dette….
      Hmmmmmm kan det ha noe med at legemiddel firmaene TAPER noen kroner på dette???
      PS. Kuren for kreft ble oppdaget for ca.100år siden av en jødisk lege.
      Lykke til med sjekk deg kampanjen.
      LENGE leve korrupsjon. DE er puppet masters og dere danser når de sider Dans.
      Hilsen en som ikke danser når legemiddelfirmaene sier dans.

    4. Jeg kom tilfeldigvis over dette blogginnlegget, og kjente at jeg ble litt bekymret for dette med celleforandringer. Jeg har nemlig aldri vært hos gynekolog, og jeg er faktisk 29 år gammel. Jeg husker jeg var hos lege da jeg var 25, ønsket da og ta en slik prøve, men han frarådet meg celleprøve fordi jeg var ung og ikke har barn. Jeg har ikke tenkt så mye over dette i ettertid før NÅ.
      Er det veldig vanlig at man tar slike prøver i så ung alder?

    5. Adeli: Takk for kommentar! En slik prøve er veldig enkel og ta, og det er over på et blunk. Jeg har gjort det jevnlig fra jeg var 25 år som anbefalt, men det har aldri vært tegn til forandringer før. Og selv dette er veldig vanlig, men det er ikke farlig så lenge man har dem under kontroll. Slike undersøkelser gjøres for at man skal kunne oppdage forandringer så tidlig som mulig, slik at man kan forhindre at de utvikler seg til kreft.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg