hits

Timeout

Bypske er best!

Fjellfolket har dratt fra byen. Du vet, de menneskene som egentlig elsker skogens ro, men som m plage oss hardbarka bymenneskene mellom toppturene. De som kaller seg Oslo-jenter og -gutter, men som har solgt sjela til Hardangervidda eller andre vidder der oppe i skauen. De bor i byen, men lengter hjem og bruker enhver anledning til messe gladkristent om gleden ved nakkeproblemene de pdrar seg ved bre en altfor tung sekk p ryggen. Men n er de p fjellet og kan kun kommunisere via Instagram og Snap. Det gjr eksosluften lettere for oss som elsker den, bylarmen og lyden av frste morgentrikk. Eneste minuset er at vi m like skibildene til fjellfolket da. Og hndtere eventuell drlig samvittighet for at vi ikke har lyst til dra p fjellet i r heller. Slit og strev. Pes og mas. Men hva gjr vi ikke for

HA BYEN FOR OSS SELV!

Det er pussig det der. Hvordan alle ser like forbaska bra og usvette ut der oppe p fjellet, selv om teksten under bildet hevder at "de har gtt to mil i oppoverbakke og en ekstra runde i skauen". De poserer i lekkert skity og gliser: Se p meg! Jeg viderefrer fedrelandsarven. Og det s jvla perfekt ogs! Sannheten er derimot brutal: To mil betyr vel strengt tatt to kilometer, og den "Mrdarebakken" er vel egentlig ikke mer enn en bitteliten stigning noen meter fra hytta? Og siden vi frst er i gang, dere har med dere kidsa, og det er vel strengt tatt ganske f toringer som holder ut en to mil lang skitur, skal vi vre rlige? Men hva skulle vi gjort uten livslgnen? Vi hadde jo blitt drevet fra vettet og forstanden. Vi er jo tross alt fdt med ski p beina, vi m jo opp p hytta og ut i naturen. 

Jeg klager ikke. Takket vre folks gjentagende behov for kl i hodebunnen i to uker i strekk, fordi de ikke har innlagt vann og mulighet til vaske verken hr (eller underliv - fysj) og kjenner et sterkt behov for sitte bsje p en kasse i skauen med kongeparet som eneste selskap, s har jeg byen for meg selv.

O' salige lykke og fred!

Jeg lever og nder for bedre plass. En kompis ppekte at han elsker akkurat psken spesielt godt, fordi alle innflytterne (meg) forlater byen for de grisgrendte smbyene de kommer fra. Da jeg ppekte at jeg aldri forlater byen og syntes det er p sin jvla plass kunne kalle meg Oslo-jente etter 18 r i byen, svarte han: NO WAY! Huff da. Dette preller selvsagt av meg som vannet p pskekyllingen, selv om jeg registrerer at ogs innflyttere som meg selv er gjenstand for frekkheter. Fra dem som er fdt i byen. Jaja, det lever jeg godt med. 

Jeg skal nyte Oslo-psken som s mange andre r. Trene, lese krim, ta rets frste utepils og bare gjre bypskete ting. Nr man bor i Oslo har man nemlig alle valgmuligheter. Om man fr akutt pskefjell lengsel kan man ta med skia og sette seg p banen til Frognerseteren. Vil man grille plser, men ikke dra langt kan man ta bussen og tasse innover til man kommer til Paradisbukta p Bygdy. Dersom man er altfor lat, er et alternativ finne en solvegg hvor som helst i byen ifrt superunderty eller anarokk og sniffe p en tube med solkrem, mens man mumser Kvikklunsj. Her er det alts mange muligheter. 

God pske! :)

PS. Ja, det er ironi. 

- Hvordan fr hun det til?

- Den beste mten komme over et brudd p er holde seg selv fullstendig okkupert med gjreml.

-Jass?

Jeg tittet p venninnen min.Hun s like plettfri ut som alltid. Ikke en kjeft kunne se at hun for kort tid siden hadde brutt ut av et lengre forhold, delt foreldreretten med mannen, flyttet ut av leiligheten og inn i en mindre en, hatt en affre med en yngre mann, en yngre mann til og en til, for s resignere, begynne ryke igjen, slutte ryke igjen og hive seg p ett daglig glass med vin som et slags kompromiss. 

Hvordan fr hun det til uten bli innlagt?

Jeg fr stressutslett bare ved tanken. Selv har jeg vrt altfor pysete til hive meg ut i slike ting. Etter et helt liv med disse jentene har jeg rett og slett sett for mye. Jeg vil ikke trkke i samme salat som dem. Flytte inn for fort med "drmmemannen" (som er drmmemannen i to minutter), f barn for fort, samt bruke opp oppussingsbudsjettet p en "velfortjent" tur til Bali (hvor hun koste seg med fleinsopp). Galskap. Problemet med ha sett for mye er at man blir litt for opptatt av planlegging og struktur p egne vegne. 

- Du pusser ALLTID opp du, sa en kompis til meg her om dagen og lo godlynt.
- Eller trener. Du pusser alltid opp eller trener. Og bruker alt du eier og har p den kken din. Blir du aldri lei? Fr du ikke lyst til bare...du vet, vre litt greiere med deg selv?

Litt greiere med meg selv. Hvordan gjr man det egentlig? Jeg begynte selvsagt gruble over det (ogs).

Har han ikke egentlig rett? Ja, jeg pusser sren i meg alltid opp. Ja, jeg trener sren i meg hele tiden. Og ja, jeg er alltid s fornuftig med penger. I tillegg er timeplanen min full og fin hver eneste uke. Det er sikkert av samme grunn som min venninnes. At jeg m holde meg opptatt, fordi hvis jeg ikke gjr det, s grubler jeg altfor for mye. Man sitter der og bader i skjret av flammene fra tente lys og tenker, tenker og tenker. P fine ting. Og kjipe ting. Er det noe jeg burde gjre mindre av, s er det tenke. Herregud, man m jo kose seg litt. Vre litt snillere med seg selv. Gi seg selv litt slkk. Det er rett og slett jvlig deilig, innbiller jeg meg. 

S n skal jeg ta en liten ferie fra tankevirksomheten AS. En uke i mai skal vi ikke tenkes p hele tte dager, de indre stemmene og jeg. Da skal kroppen heller marineres i vin, sol, latter og hyggelig selskap. Ett smutthull fra min organiserte tilvrelse. Det er ikke s eksotisk som Bali (det er litt for langt for en uke), men eksotisk nok for meg. Og den kule venninnen jeg skal ha med meg :)

IKKE gjr dette p Happn

Jeg hater innrmme det, men jeg har en Happn-profil. Jeg bruker den kun til snoke, men likevel. Min venninne la ikke mye mellom da hun skuddsikkert plasserte meg og mitt liv nederst p dllhetsskalaen. Hun mente at 2018 definitivt burde by p mer testosteron for min del. Jeg ppekte at mitt liv er vesentlig mye mer ukomplisert enn den familiefilmen hun har satt i gang. Jeg ppekte ogs at alle vet de lavendelbl ringer under ynene hennes ikke stammer fra lange svette netter i vken, men salig tilstand. Hun lurer ingen, for faen. Hun er en trtt smbarnsmor med sprengte pupper. P grunn av det kjefter hun selsvagt p mannen sin nr han prver seg p noe som kan minne om en tilnrming (han er like trtt, stakkars). Noe jeg var frekk nok til understreke temmelig klart. 

Les mer: Nei, jeg vil ikke ha litt julekos

Selv ikke dette bet p henne. Jeg klandrer tenringen i huset. Man blir nok ganske herda nr man blir kalt "VERDENS VERSTE MOR" i tide og utide. 

- Jammen jeg vil til Ayia Napa til sommeren. Alle de andre fr lov
- Nei
- Da vil jeg p fest p lrdag
- Nei
- DU ER VERDENS VERSTE MOR

Jvlig. Og hun tror jeg ligger i forsterstilling skjelven og angstfylt? Spr du meg er det et mirakel at hun ikke er alkis. I desperasjon etter snakke om noe annet enn det faktum (?) at hun er en drlig mor (verdens verste, faktisk) og suttekluten som stakk ut av baklomma p jeansen hennes, ble det Happn. Og den fantastiske muligheten jeg har til mte bunnslammet i nrheten av meg. Til enhver tid.  , s heldig jeg er. Og slintret kjtt er jo ikke rttent? S hvorfor ikke, liksom?

Vil du derimot mte noen p nett, S......IKKE gjr dette:

Happy mother with adult son
Licensed from: coskun / yayimages.com

Vre avbildet med moren din p samtlige bilder i bioen: Mammadalter er ikke sexy! Alle vil ha en mann som setter pris p sin mor, men de vil ikke ha henne med p date (eller ha henne p besk hver dag om dere flytter sammen). Hva faen gjr mamma p alle bildene dine? Jeg bare spr.

Du geiper s mye at tungebelegget ditt syntes: Hvorfor skal du geipe p bildet? Det er ikke hot nr sexygeipen avslrer hva du spiste til middag i gr. Puss tenna dine og slutt tro at du er Gene Simmons (kjent fra gruppen Kiss og ogs for sin store, lange, vte tunge, bare snn til info). 

Slangebilder: Det er modig at du har tungekysset med en slange p safarien din, men jeg fr serist hetta nr jeg ser slike bilder. N er det selvsagt mange som digger slanger der ute, men de havner p nei-listen min likevel. Jeg vil ikke konkurrere med en slange om din gunst (heller en katt da alts). 

Skrive at jobben din er artist: Artist er et annet ord for arbeidsledig, sa min venninne spydig da vi kalkulerende bladde gjennom potensielle kandidater her om dagen. Hun har dessverre rett. Hvis du er "Artist", hvorfor har ikke jeg hrt om deg? Og hva vil "Artist" si? Noen som noen ganger synger i forsamlinger, antar jeg. Men det er ikke like hot nr scenen er p p det lokale gamlehjemmet. Eller p den lokale ungdomsklubben. Eller i dusjen. Store sprsml med vage svar. Hvis du ikke har en plausibel forklaring avslrer du alts ute av stand til forsrge deg selv med egne penger. I den kommende kvinnedagens navn kan jeg gjerne spandere jeg alts. Men ikke hele tiden. 

Bilder av andre ting enn deg selv: Hvorfor har du bilder av isen din, trne dine, at en krokodille prver spise deg? Eller bilder av at du gjr grimaser som avslrer at du har matrester mellom tenna eller av deg selv ufyselig dritings fra siste sydentur eller utkledd som noe jvlig? Dette er ikke ting som sier en dritt om deg. Eller det er ikke helt sant. Det viser at du er fullstendig udugelig til promotere deg selv og antagelig gir faen, s lenge et eller annet skrell sprer beina for deg. Hint: De virkelige bra damene sveiper til venstre mens de grsser og sverger p at de skal slette appen en gang for alle denne gangen. 

Slemt, ja. Dessverre, litt for sant, litt for ofte. Jeg sverger. denne gangen skal jeg slette den appen en gang for alle. Det er i hvert fall helt sikkert. 

Mad butcher

De kom i like kjoler, og helvete brt ls

Hvem vil vre i nrheten av to illsinte kvinnemennesker med mord i blikket? 

Kjoledebatt i alle former og fasonger er fordummende, mener mange. Med kjoledebatt mener jeg det faktum at hva kvinner har p seg er en big deal og blir gjort til en big deal i de fleste sammenhenger hvor fokuset burde ligge et helt annet sted. Kvinnelige politikere, sportsutvere og skuespillere blir mlt opp og ned av motefolk nr de viser seg offentlig. Personlig ler jeg rtt av at en skalt moteekspert i blomstrete sokkesko tr uttale seg i det hele tatt. Alt som er hot er ikke hot, vettu. Vedder for at disse designerne ler og ler av hvordan de styrer folk med fjernkontrollene sine og hvordan de fr folk til g ut p gata i de jvligste kreasjoner. 

Men til poenget. 

Noen ganger tenker jeg at oppstusset om klr og kjoler kommer vel s mye fra oss kvinner selv. For jeg tror at flertallet bryr seg om hvordan de ser ut eller om de oppdager at det finnes andre p festen i samme kjole som en selv. Man burde ikke bry seg (det er politisk ukorrekt og overfladisk sikkert), men mange gjr det likevel. Kanskje er det tillrt, fordi vi vet vi blir dmt ut i fra utseende eller kanskje er noen av oss litt jlete ogs (i tillegg til ha en hjerne selvsagt). Mulig er det en kombinasjon av begge faktorer. 

Jeg har ved flere anledninger ftt studere dette uviktige temaet p nrt hold. Min eks rmte vettskremt stua da det oppstod spenning mellom to jenter i samme kjole fra H&M. Han turte ikke vre der og forventet antagelig Armageddon og ville redde sitt eget skinn, den feigingen. Jeg derimot ble stende og glo, frekk og nysgjerrig som jeg er. Hvordan ville dette sl ut i praksis? Ville de daske lett p hverandre? Klype? Eller ville ta det som menn og g for knyttet neve og neseblod? Eller ville de gjre det aller mest strategiske?

- Nei men s fin da (ler tilgjort og nervst)
- Du har jammen god smak.

Begge tenker: Noen m hjem og skifte. Denne "noen" er IKKE meg. 

Jeg husker jeg fniste for meg selv. For jeg hadde gitt s faen i om ett eller annet kvinnemenneske hadde hatt samme kjole som meg. Man er forskjellige, man styler ting ulikt og jeg har bestemt meg for at jeg skal vre fornyd med meg selv, selv om jeg er flat som en pannekake og ikke har verdens strste rumpe. Problemet hadde ikke oppsttt fr det eventuelt hadde vist seg at min "motstander" var Norges svar p Angelina Jolie, Kendall Jenner eller Alessandra Ambrosio. Da hadde noen (jeg) hatt et (stort) problem. For jeg hadde skummet av raseri innvendig. Det hadde vrt s sre surt, kjipt og leit bli sett medlidende p, fordi man s penbart havner p sisteplass. Om jeg er flau over tenke snn? Ja, det er jeg. Men jeg gjr det visst likevel. 

Jeg tror nemlig at det er her problemet ligger: Hvem ser best ut i kjolen? 

Jeg kan ikke skjnne hva annet det skal vre. Nr man ser to som er like, s vil man automatisk sammenlikne dem. Vil man ikke det da? Mulig at de andre ikke tillegger dette noen srlig vekt utover at de registrerer det i tankene, men at man blir satt opp mot hverandre, det blir man. 

Og hvem har lyst til det?

Siden alle forventer cat fight og annen barnslig oppfrsel nr en slik situasjon oppstr, s br man gjre det stikk motsatte. Ta det med et stort smil, gi overstrmmende ros til din "motstander" og vre s st og hyggelig som du bare resten av kvelden. Da vinner du "slaget", uansett hvem den andre mtte vre. 

 

- Nr penisbildet havner hos tanten din

Har du opplevd sende snaps til feil person? Fytti katta, det har jeg. Det er s flaut nr du snapper i vei eller sender innhold som absolutt ikke skulle til den personen som fikk det. 

Er Iphone kun for dem med syltynne fingre, mens vi med litt strre klubber ender opp med skjemme oss ut gang etter gang?

Den bitmojien er kul, men det er ikke alle kontaktene dine som br f en tegneseriefigur av deg selv deg vuggende i et vinglass eller innsmurt i speskum. Nesten s vi burde hatt en unnskyld-melding liggende, slik at vi er raske p labben nr uhellet er ute. I stedet for "Jeg kan ikke snakke n", (den dlle ferdigproduserte meldingen som veldig opptatte og viktige mennesker er frekke nok til sende ut), kunne det sttt "Beklager, jeg sendte visst meg selv som fredagstaco". Den siste der viser i det minste at mennesket som trykker send har en personlighet. 

En gang min eks og jeg hadde en kjip periode, klaget jeg min nd til moren min p sms. Eller jeg klaget min nd til det jeg TRODDE var moren min. "Jeg blir s sur p Per at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg. Er p vei dit n, men vil egentlig ikke." Kjempebra. Applaus. Den gikk selvsagt rett til Per sin telefon. Hva gjorde s Per? Han spurte syrlig hvem meldingen som indikerer at HAN er en dll nerd skulle til. Det tok noen dager fr vi var back on track (fr vi s gjorde det slutt, men det er en annen historie). 

Det er likevel ingenting mot den kompisen som sendte ett bilde av penisen sin til sin egen tante. Ja, du leste riktig. Til sin egen tante. Feilsendt, selvsagt. Stakkaren ble helt traumatisert og var ikke seg selv p flere dager. Litt usikker p tanten. Man kan jo bare hper at hun hadde et sunt og godt hjerte og var oppdatert p fenomenet sexting. Ser liksom for meg at samtalen gikk slik:

- Slapp av, tante. Den skulle ikke til deg, slapp av. Jeg er jo ikke pervers heller. Eller, alts, har du hrt om sexting? Du vet man sender snne litt grove...ikke det, nei. Men det er det alts noe som heter, og det er helt normalt. Hvorfor? Nei, jeg vet ikke. Alle gjr det. ja, alle gjr det. Jeg tuller ikke. Nei, ikke til Gud og hvermann og ikke til tantene sine, nei, er du gal. Du syntes ikke det er normalt? Nei, huff. Dette blir jo helt feil. 

Feilsendte snaps as. Skjedde igjen senest for et par helger siden. Skjnt i mye mer uskyldige ordlag enn de ovenfor. Hvorfor var ikke foreldre mer oppfinnsomme p 80-tallet? Hvorfor skulle alle guttene p dd og liv hete Stian eller Morten? Det er snn ca. tusen Stianer og Mortener p min liste, og jeg klarer ikke skille mellom dem. Sikkert like ille skille mellom alle Lindaene og Siljene fra samme skakkjrte tidsperiode, men det er en annen historie. N er det Morten og jeg og en fredagstaco som er greia. 

Det startet med at jeg s et idyllisk bilde av ett basseng sammen med de obligatoriske fttene p story. Jeg tenkte: Dette s jammen meg digg ut. Hvor lenge har han (han jeg tror det er) vrt her, tro? S jeg svusjer avgrde en chat med ordlyden: Hvor er du? Dette s digg ut (emoji, emoji, emoji - solbrilletypen).

Svar: Jeg er p Granca. Her er det deilig og fint, men er snart p vei hjem (emoji, emoji, emoji - solbriller, grtefjes og sky med regn)

Jeg tenker: Men herregud, jeg s jo han hjemme her om dagen, hvordan kan han vre p Granca? Dette m jo vre feil Morten? Hvem chatter jeg med egentlig? En fremmed? Grss, har jeg en fremmed p snappen min? Dette er jo ikke Morten M. Har jeg flere Mortener her? Ja, det har jeg, men hvem av dem er det jeg egentlig snapper med? 

Mener sende: Jeg vet alt om den grusomme flelsen det er forlate et charterparadis. Veldig god tur hjem hit til oss og regnet (emoji, emoji, emoji, smil, sky med regn og et glass rdvin som medisin). 

Sender: Meg selv som bitemoji i fredagstaco outfit! 

Tenker (snakker med meg selv): neeeeei, dette ble s feil s feil. Forsvinn, hvordan fr jeg den vekk?? N tror han sikkert at jeg er en snn pervers type som sender meg selv innpakket i...mat???

Han: Du spiser taco? Du liker pakke deg selv inn i mat? Denne skjnte jeg ikke. 

Skriver: Her er det en vanlig lrdag som du ser (emoji, emoji, emoji - lattertrer x3) og god tur hjem.

Tusen takk, kjre Apple, fordi mine plsefingre ikke fr plass p tastaturet deres. Neste gang kan det vre noe langt verre som havner hos feil person. Hva blir unnskyldmeldingen min da? 

Billettdamen prvde spleise oss

Jeg elsker dra alene p kino. Det har av en eller annen grunn alltid ftt venner og kjente til stusse.

- Er du helt spr?
- Hvordan orker du?
- Har du ingen venner?
- Hvorfor vil du deg selv s vondt?

Jeg innrmmer gladelig at det ikke var noe sjakktrekk se "Love Actually" alene med godteposen og tusen klinende par rundt meg. Jeg flte meg ensom i kinomrket, og jeg syntes dritsynd p meg selv mens det stod p. Nydumpa, med selvtillit p bunnen innbd til snrr og fossefall av mascaratrer. MEN selv det gikk bra, og disse alenebeskene p kino har jeg bare fortsatt med. Det er en styrke kunne gjre ting alene. Da har du alltid alle valgmuligheter pne, uansett. Fuck selskap. Kinoen er et fristed. Man skal uansett ikke snakke med noen nr man ser film (med mindre man vil beg en stor sosial blunder).

En gang kunne ett av mine kinobesk ftt interessante konsekvenser. P "The Simpsons Movie" av alle ting. 

Surprised Audience in Theater
Licensed from: Creatista / yayimages.com

Det var sommer og stille i Oslo. Vret var som vanlig ikke det beste, noe som innbd til inneaktiviteter i ferien. Som kino. Jeg stilte meg derfor opp i billettken mutters alene, slik jeg hadde gjort mange ganger fr. Vurderte et glass vin, men droppet det. Jeg skulle tross alt se en tegnefilm med gule rare folk. Det var mer en smgodt kind of movie. Billettken var kort, for det var nesten ingen mennesker som skulle se filmen (og ja, det var et tid hvor man faktisk kjpte billetter i luke med glede). 

Foran meg i ken stod en fyr. Ung. Litt yngre enn meg. Det virket som om han ogs var alene. Da det ble min tur, lo jeg litt for meg selv:

- En til "The Simpsons Movie"

Pussig film ville se alene midt p sommeren for en jente som ikke er spesielt interessert i verken tegneserier eller tegnefilmer bortsett fra Donald Duck. Men The Simsons er herlig samfunnssatire som definitivt er verdt flge med p. 

Tilbake i billettluken var damen, en stsak p femti pluss, smrblid. Hun trykket p et par taster, smilte s lurt for seg selv som hun hadde kommet p noe skikkelig smart, og printet ut billetten min. Dama var rett og slett s merkelig lur og rar, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjre og hvor jeg skulle se. Og det var s ptagelig at jeg la godt merke til det og stusset p det da jeg skulle g inn i salen. 

- Hvorfor var hun s blid? S lur og s ekstremt serviceminded? Jeg elsker jo at folk gir av seg selv og er blide, men det var da voldsomt. 

Jeg gikk inn i en ganske tom sal. Det satt noen ivrige fans helt foran. Noen bak. Jeg hadde ftt plass p en av de midterste radene.  

Det hadde den enslige fyren fra billettken ogs. I setet ved siden av meg. 

Vi tittet p hverandre og brt ut i latter. Hvor kult hadde det ikke vrt om dette var Mr.Right? For en fabelaktig knakende god story det hadde vrt fortelle kidsa. "How I met your mother IRL" liksom. 

Men snn ble det ikke. Den kvisete Simpson-nerden og det som kunne blitt hans kinopartner ble sittende med et popcornbeger de ikke delte mellom seg. Et helt sete ogs. The Simpsons innbyr ikke til tafsing eller utveksling av telefonnummer. Men billettdamen skal ha for kreativiteten sin. Jeg sier det igjen: Tenk om dette hadde vrt Mr. Right? Da mtte vi ha giftet oss i gult p scenen i Vika Kino.

Young couple at the cinema
Licensed from: gemenacom / yayimages.com

- Tolv ting som alltid skjer p chartertur

Hver eneste hst reiser jeg p charterferie. Dette har jeg jo skrevet om en rekke ganger fr. Hvorfor jeg elsker charterferie, hvordan kampen om de beste solsengene nesten skaper tredje verdenskrig hver eneste dag, og hvorfor noen fine fjols syntes det er ok se ned p oss badedyrluftende charterelskere. 

I r som i fjor og ret fr der og ret fr der, skjedde det en rekke ting som bare skjer p charterferien. Se bare her.


Dronen suser over de lettkledde jentene: Tykk eller tynn. Pupper eller paffeflat. En ting er sikkert: Noen leker med en drone p stranda, og den dronen surrer alltid mystisk nok over jentene p stranda. Det spiller ingen rolle om det er tante Kari eller den yngre Celine. Her skal det drones. Og filmes? Jeg vil helst ikke vite.
Solkremen gjr bikinien gul: Neineineinei. Min stilige og moteriktige bikinistolhet  med striper ble GUL, fordi jeg solkremen ikke er hvit, men lysegul. Dere er bannet fra mine charterturer heretter, Cosmica. BANNET, sa jeg. 
Solsengene p frste rekke er opptatt: Neineineinei, igjen. Det nytter ikke komme luskende klokka 10 med hung over. Da er sengene med utsikt over havet tatt, og du risikerer stirre rett inn i den hrete ryggen til en middelaldrende mann istedet for p det grnne vannet. 
Servitrene sikler p strandbaren: De kuleste lokale heltene jobber selvsagt p strandbaren for sjekke ut og "sjarmere" jentene p ferie. Kleine sjekkereplikker som: Why do you eat at your sun bed? I want to see you here. Eller: Are these guys lucky or what? All these beautiful girls hanging around here all day (sagt av eieren p 70 r). Det var KLEINT i fjor og ret fr der og ret fr der, selv p 60-tallet da det var eksotisk reise til Mallorca og charterturismen s smtt begynte bre om seg, var det KLEINT. 
Veldig mange speedoer p ett sted: Hvorfor er det alltid dem som ikke burde g i speedoer som gjr det? Trenger vel ikke si mer om den saken. Den badebuksen er guggen. Ferdig snakka. 
St opp klokka 07 hver morgen: Punktet om solsengene forklarer vel alt. Vi m opp. Vi m ha sengene p frste rad. Rutinerte charterturister str opp med solen uten klage. De aller ivrigste har lagt hndklrne der kvelden fr. Det er kanskje g en smule langt? Eller? 
De som ikke fr solsengene p frste rad blir sure: Oh yes! Jeg tuller ikke. I fjor ble min venninne Anki og jeg gjenstand for stygge blikk fra folkene som s gjerne vil ha sengene vre. Jeg hadde vrt der grytidlig (fr treningen 07.00) for sikre oss de beste solsengene. Det ble ikke godt tatt i mot, og vi ble stirret ned og skult p av et ekkelt ektepar med stikkende yne. MEN DA FR DERE VRE DER TIDLIGERE DA! Ikke vg prve dere p charterdronningene. Da taper dere. Sorry!
Rrleggersprekker s langt yet kan se: Dra opp badeshortsen. Jeg gjentar: Dra opp badeshortsen. Jeg titter nedi bagen for finne min medbrakte sandwhich til lunsjen, snur meg og..... BAAAAAH.. ynene ser rett nedi den hrete rumpa til sidemannen. Fordi det er ekstra mange p stranda den dagen, og vi ligger tett i tett i tett i tett. 
Fredager er byttedager: Og dermed den beste dagen. Hva en byttedag er? En flylast drar hjem, og de som kommer ned for frste feriedag, rekker ikke innom stranda fr sent. Det innebrer at vi som skal vre to uker, fr en dag med veldig f folk p stranda. Det innebrer at det er mindre k fr kjpe iskald l, mindre k p badebrygga, mer plass med selfiestangen p grunna. 
Man kjper alltid minst ett badedyr: I r ble det en flamenco. Ja, ikke en flamingo, men en flamenco. Jeg sa feil en gang i varmen og kom aldri inn i det igjen, s da ble det flamenco. "Flamencoen og jeg skal bade". "Anki, vil du ogs henge p flamencoen?". Slike ting. Sprkrdet er aldri p ferie (far og sster i dette tilfellet). Men som jeg s korrekt ppekte: Forskning viser at folk flest har en hyere oppfatning av sitt eget intellekt enn det som er tilfellet. Og da ble de selvsagt sure. Men flamecoen og jeg fikk et langt bad. Flamingo, flamenco. 
Jeg tar alltid med for mange bikinier: I r hadde jeg med meg tte ulike typer. Med tilbehr som matchet hver enkelt. Ferie er ferie. Bikini er ikke bikini. Man hrer alltid hva paret p nabosengene er opptatt av: Ja, det er varmt. Drikk vann, lei ogs en parasoll, kjl deg ned, drikk l. Du er p en ferie som ikke er ment skulle gi deg de kulturelle kickene, men fullstendig avslapning! Nyt det, og gjr det du m hvis du blir gal i varmen. Ikke plag oss. Og i hvert fall ikke konen din som mtte vente med dra p stranda til klokka 11 p grunn av deg (stakkars, stakkars henne), ogs vil du hjem klokka 14? AMATR! ;)

Den sure gubben p nabosolsengen, mtte jeg selvsagt skrive hjem om. Spr du meg hadde han fortjent dette (sitat fra boken "Mairegn" av Bjrn Bottolvs):

 

- Trykker du unfollow, er du som luft for meg

bli slettet fra sosiale medier er for mange den ultimate fornrmelsen. Hva gjr man nr et slikt mageplask er et faktum? For det er ingen tvil om at det er et slag i trynet ha en flger mindre. Man sitter igjen og lurer p hva faen man har gjort galt? 

Selv tar jeg det ikke s altfor tungt, selv om jeg kan stusse over hvorfor frafalne plutselig ikke finner min koselige Instagram-konto st og gyal lenger. Men at det er verre for andre enn for meg, det er det ingen tvil om.

Jeg spurte meg litt for blant bekjente, og jeg fikk den ene tiraden etter den andre av sure, opprrte og sinna venninner med mange meninger:

- Jeg har full oversikt over alt. Ikke en eneste "unfollow" slipper unna mitt falkeblikk (ikke?)

- Stopp en halv. Har DU vurdert slutte flge MEG? Som om din lille konto er noe srlig kul. (Jeg sier: Men i alle dager og kjre vene, nei...jeg skal da ikke...hvordan kan du tro noe SNT? Jeg tenker: Herregud, s gren. Kanskje jeg virkelig burde slutte flge henne?)

- Nr vi flger hverandre, har vi inngtt en pakt om at vi skal like hverandres bilder.

- Hadde en venninne sluttet flge meg, hadde jeg spurt hvordan i alle dager hun kunne komme p noe snt.

- Jeg har s jvlig mange stalkers som flger storien min og lusker rundt, men som ikke liker bildene mine. Nr ble Instagram Snapchat? 

- Nr man har begynt flge noen, gr man ikke tilbake p det. Det er rett og slett uhflig.

- Nr man treffes jevnlig, er det ikke da jvlig flaut slutte flge hverandre? Det br det helst vre. 

- Jeg blamer og forbanner Instagram og den idiotiske algoritmen deres. Jeg gr glipp av likes!

S hva gjr man egentlig? Konfronterer vedkommende? Ber p sine knr? Blir rasende og trykker "unfollow, right back at you?"

Det sprs kanskje hvem vedkommende er? At daten fra i fjor endelig har sluttet snoke rundt er egentlig bare en lettelse. At klassevenner fra barneskolen ikke sprer rare og nostalgiske kommentarer lenger er sikkert like greit. Men lillessteren min derimot, hun m jeg nrmest tvinge til like bildene mine. Hun bare fyker rundt som en liten spkelseskladd inne p instaen, snoker og lusker i buskene p kontoen og ler for seg selv UTEN like. Da blir jeg faktisk sur.

S da jeg la ut et bilde av meg selv som holdt en slange i Reptilparken forrige uke, gav jeg henne beskjed om flgende:

- Jeg har ogs holdt en slange n tenk, og la ut et bilde av begivenheten p Insta. Det er lov like det, faktisk. 

- Jeeeze. Jada, jada. Jeg har likt det, faktisk

Som du sikkert skjnner har jeg en veldig privat og lukket Instagram-konto. Her koser jeg meg med dele private minner (nei, ikke nakenbilder) med venner, familie, kolleger og bekjente. Jeg elsker bygge andre, men er mer privat p egne vegne. Det gjr ikke s mye om det ikke dundrer inn, men hallo, jeg syntes faktisk gode venner og familie kan ta seg bryet med like. Om den hersens algoritmen spiller p lag, vel og merke. For det er ingen tvil om at jeg har gtt glipp av mange herlige hverdagsglimt, hotte selfies, skandaler og gisp i stua p grunn av dette. 

Jeg bryr meg litt om hvem som liker bildene mine. En like fra en jeg kjenner og bryr meg om, varmer mer enn en like fra en ukjent. Misforst meg rett, det er alltid superhyggelig f likes, men de jeg kjenner er jo viktigst for meg som har en privat liten konto. 

Her skiller jeg alts p hva som er tanken bak en Instagram-konto. Skal man ha en bedrifts-konto og bygge seg opp som proff, er saken en helt annen. Gnn p og n nye hyder. Skal man bruke den p det personlige plan og dele bilder med venner, familie, trening og hygge slik jeg gjr privat, blir det mer kos og og interne kommentarer vi kan le av.

Venninnene mine syntes jeg er hpls da jeg forsiktig nevnte dette og mente instaen min burde strutte vesentlig mer:

- Hva blir det neste? At de elskede stemorsblomstene dine spiller hovedrollen p instaen din? Og det timede og tilrettelagte vannregimet blir postet som en timeplan? 

Jeg har ikke stemorsblomster. Og jeg vanner de grnne plantene jeg har en gang i uka. Med plantenring. In your face, lizzm. Hadde jeg skullet dyrke noe som helst mtte det ha vrt noe langt mer snacksy enn det dlle lilla stemors-stsjet, for si det snn. 

"Instagram for meg er business.
Slutter en person og flge meg, s slutter jeg flge ham.
Da er han eller hun som luft for meg, fordi jeg mister likes.
Det er hrda bud. Ha!!"

Venninne 1

"En jeg kjenner horet rundt p Insta p jakt etter flgere
og gikk s langt som til late som hun kjente mennesker som var totalt ukjente for henne.

En av dem var min venninne som postet bilde av seg selv p tennisbanen.
Plutselig fikk hun en kommentar som ld:
Rtt! Si i fra neste gang, s kan vi ta en match.
Min venninne skjnte nada, fordi hun aldri hadde mtt vedkommende."

Venninne 2

Som dere ser, s er det harde bud. Reineste pistolskuddene i trynet dersom du hopper ut av vrt elektroniske forhold.

Hva hadde jeg s selv gjort? Vel, jeg er langt i fra like hrsr. Likevel hadde jeg stusset om en jeg kjente godt hadde sluttet flge meg og unfriendet meg p Facebook uten grunn. I og med at jeg ikke spammer og ikke er srlig oppmerksomhetssyk i sosiale medier, hadde det fltes enda rarere. Jeg innrmmer ogs at i og med at jeg selv er raus med likes, er det irriterende og aldri f noe tilbake. Da kan det til og med hende med at jeg trykker unfollow p deg. Neida. Joda. Neida.

- F de feite fingrene dine vekk fra MIN genser

- Jeg vil ha denne. F de feite fingrene dine vekk fra MIN genser

Riv. Slit. Rsk. Dytt

Butikkene bugner av salg, og selv stlsetter jeg meg. Folk flasher sine sine verste sider i euforien over kunne spare noen grunker. P Stress her om dagen var det k nesten rundt hjrnet fr klokka var 09.00 om morgenen. Jeg mtte gjennom en deig av folk for i det hele tatt kunne lse meg inn p mitt eget kontor. Jeg trodde Kayne West hadde kommet med noen nye poshe sneakers, slik de oppfrte seg i ken. Siklet, dyttet og hoppet opp og ned for se hvor langt frem det var til dra. 

- Det er bare salg, sa en av jentene i ken litt flau da jeg spurte. 

, skjnner. Eller, nei, det gjr jeg ikke. Det er jo bare sko. Som til enhver tid kan bestilles og kjpes rimeligere fra USA snn ca. hele ret. Det virker s jvla grdig, flaut, smlig og ikke minst fles det nedverdigende mtte st i k og sikle for et par sneakers til minus 500 spenn av vanlig pris. Hadde du funnet meg i den ken? Neppe. Jeg str ikke i k. I hvert fall ikke lenge. Jeg syntes det er kjipt og flaut flashe min indre gjerrigknark, grdigper og Onkel Skrue p den mten. 

Men at hun lever, det gjr hun, og i beste velgende ogs. Jeg skjuler henne bare sykt godt.  Jeg fr hjertebank nr jeg ser det er salg p mine utvalgte nettbutikker. Jeg sikler nesten av begjr. Endelig kan jeg unne meg den kjolen, blusen, skoene, vesken, sneakersene etc som jeg har nsket meg. Jeg har strengt tatt kunnet kjpe dem til full pris ogs, men ikke sren om jeg betaler mer enn jeg m. Fordi jeg er dritgod p personlig konomi fr jeg sinnsykt mye ut av pengene mine. Og jeg nekter betale full pris om jeg ikke m. MEN jeg slr ikke ned folk i jakten p godbitene. Snn gjr man bare ikke. 


Jeg undrer meg om hvorfor folk blir s.....grne nr de ser at det er salg. De blir s sinte og ser usynlige fiender overalt. 

- Eeeeh, JEG s den genseren frst, s ligg unna!!!!

- Hvis du tror du kan beholde din plass i ken for hente en ny strrelse, s tro om igjen. Alle her vil ha mer, vi har sttt her en evighet!!!!

Dunk, bunk, krasj. Noen lper inni meg s jeg mister det jeg har i hendene fordi de sloss om de siste buksene p salgsstativet. Ikke " , unnskyld". Ikke "beklager at jeg dunket borti deg". Bare rett mot mlet i turbofart for f mer. Mer, mer, mer. Av den dritten de allerede har i skapet. Trist. Smlig. Patetisk. 

Herregud, s sur jeg blir!!!!! For det er jeans, sko, kjoler og sneakers nok til alle!!


 

Skal vi kline p slaget tolv?

Hvem kliner du med nr vi gr inn i 2017? Kjresten din? Kompisen til kjresten din bak et skur? Eller en vilt fremmed som ser snn passe ok ut som du griper fatt i nr folk begynner gaule "godt nyttr"? 

Fireworks Couple Silhouette
Licensed from: graficallyminded / yayimages.com

Hvorfor er vi s opptatt av kline p slaget tolv 31.desember? Nok en gimmikk som den dagen vi har hyest forventninger til ikke klarer innfri. I hvert fall ikke alltid. I hvert fall ikke hvis man har for hye forventninger. Nyttrsklineri as. Husker en nyttrsaften jeg tilbrakte med noen venner i studietiden.

Det gikk plutselig opp for broren til verten at han ikke hadde noen kline med da vi gikk inn i det glade ret 2006. 

- Javel, men da m jeg kline med en av dere. Sorry. Han tittet p de eneste single jentene i selskapet. Meg og en annen. 
- Haha, ok. Du fr finne meg p slaget tolv, sa jeg freidig. 

Hvorfor ikke? Alt er jo bedre enn ikke kline i et selskap som bestr av klinere. Er det ikke? En slapp bamseklem gjr liksom ikke samme nytten da. P slaget tolv fant vi hverandre selvsagt ikke i mengden av folk som beundret fyrverkeriet. Dritings som han var, hadde han grepet fatt i en annen dame med frasen:

- Skal vi kline?
- , s bra.

SLAFS! 

Jeg flte meg bde snurt og snytt, for vre rlig. Men nyttrsaften kan overraske p andre mter.

Vi tar tidsmaskinen til et mye bedre r, nemlig nyttrsaften 2009:

Tre r senere fikk jeg endelig valuta for pengene etter noen trauste r som singel klemmer p nyttrsaften. Da tilbrakte jeg rets siste dag med en gjeng herlige mennesker i en loftsleilighet p Briskeby. Jeg ble plassert ved siden av en bergenser som var skap-Stabk fan (for de uinnvidde er Brann laget for bergensere) som vertskapet mente var perfekt for meg. Etter en samtale med en hyggelig, men knusktrr fyr med skarre-r, fant min kreative personlighet ut at han her definitivt ikke var klinemateriale for slaget tolv.

Vi ventet p den siste gjesten i selskapet. Hjertet sank i brystet da jeg s hvem som kom inn dren. Den vakre rdvinsalkoholiserte kunststudenten med tendenser som bikket mot harry som jeg hadde vrt litt tilbakeholden mot i et selskap tidligere i hst. 

Hvordan kunne jeg vre slik en idiot? Den reringen jeg fant usmakelig og harry for et halvt r siden var plutselig superkul, og i det han entret rommet med de brede skuldrene og de store hendene sine, mtte jeg svelge en ekstra gang. Helvete heller. Hvordan er det mulig vre s dum? Hvorfor grabbet jeg ikke bare tak i fyren nr jeg hadde sjansen den gangen? Var det for sent?

Jeg tilbrakte tiden frem mot tolv til titte p ham. Pokker heller. Dette fikk selvsagt vertskapet med seg, og de moret seg kongelig over showet som utspant seg der foran peisen. Plutselig og som ved et trylleslag dukket det opp to overfylte champagneglass. De kom fra verten som ville ha fortgang i showet. Og det fikk ham, fordi etter noen slurker av det boblende gullet til en anselig sum per flaske, ble kunststudenten modigere. Han satte blikket i meg, grep meg bestemt i hnden og dro meg med inn p kontoret. 

- N stikker vi. OK? Han satte det bl blikket i meg. Jeg skalv, s utrolig kjekk var han. 
H, hva i alle? Jaja, fuck slaget tolv, fuck dydighet, fuck alt. 
- Ja...ok. 

Det ble ingen champagne klokka tolv, men gin/tonic p en annen adresse i stedet. Helt ok det alts.

Gin Tonic Cocktail
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com

- Jeg s for meg at jeg raserte det perfekte juletreet hennes


Pakker under treet: Mitt minijuletre med noen av pakkene. 

V! Jeg er ute i siste liten. Som vanlig. Jeg innser visst ikke at pakkene ikke kjper seg selv. Hvorfor utsetter jeg dette hvert eneste r?

- Er du ikke ferdig enda? Jeg var ferdig med alle julegavene i begynnelsen av desember, jeg. 

Min venninne tok en perfekt liten sipp av kaffen og tittet p meg med uskyldsbl yne. Jeg flte hun glodde p et par av de fine linjene jeg har ftt i panna. 

- S flink du er! Du alts, full kontroll, kvitret jeg julemuntert, mens jeg smilte s den litt kaffegule perleraden min synes. Tannblekingen er selvsagt ogs utsatt.

Det skummet p innsiden, og jeg s for meg hvordan jeg raserte det perfekte juletreet hennes. Skjnner ikke hvordan folk fr det til. Hvor fr de disiplin til handle julegaver flere mneder fr jul? Spr du meg er det bare srt. Jeg kan ikke skylde p gulp p genseren og bl ringer under ynene, men jeg har tro det eller ei et liv likevel. Og et bekymringsgen utenom det vanlige. 

Les mer: Hvem er menneskene bak de lykkelige juleglisene p Facebook?
Les enda mer: Jeg ender alltid opp full og skuffet

A red Christmas gift with ribbon
Stjernespekket: Foto: Wavebreakmedia / yayimages.com

S n har jeg alts lpt rundt som en strikkball. Og det gjentar seg hvert eneste r, jeg er ute i siste liten. Det er et under at jeg i det hele tatt ble ferdig i gr, sent p kvelden den 21.desember. Tidligere har jeg nemlig sprunget rundt p julaften. S egentlig br jeg feire, men lille miss perfect var selvsagt ferdig for lengst enda jeg slo min egen rekord med hele tre dager. 

- Skal jeg pakke det inn, spr den ste tenringen bak kassen.

- Tusen takk, men ken er lang, kvitrer jeg igjen.

Er det mulig bli s dum? Hvert r har jeg selvsagt et idiotisk lfte om at jeg skal pynte pakkene lekkert, slik jeg ser folk holder p med. Men jeg holdt p tradisjonen: Julepapir, et kaldt glass vin, middag av det jeg fant i skapet og masse stearinlys. Jeg er klar for nok en kt i dag. 

10 tips for overleve familiejulen

Bruk treningstyet som kamuflasjedrakt og fyk inn p nrmeste pub nr du runder hjrnet. 

Julen betyr familie og kos. Jeg elsker familien min, men jeg m innrmme at det KAN oppleves litt trangt bo opp hverandre over tid. Dette beskrev jeg ganske billedlig i dette innlegget. Ikke fordi man ikke er glade i hverandre eller har lyst til det, men fordi man er voksne mennesker med egne liv. I tillegg skal man stappe flere mennesker inn i et hus hvor det vanligvis bor to, s selve logistikken kan jo ogs vre en utfordring. En venninne fr tjue mennesker inn i huset sitt om noen dager. N gleder hun seg bare vilt til julen er over. De har brukt alt de eier og har p mat og sengety. S kan man kanskje si at "hvis det er s ille, s feire julen alene da". Men det er underkjenne det faktum at selv om det er et luksusproblem og selv om man er glade i hverandre, s er man voksne med egne mter gjre ting p, og mennesket er vanedyr. 

2.januar er dpt "Skillsmissedagen" i England, og det er ikke uten grunn. Julestress, kombinert med starten p et nytt r og mulige uinnfridde juleforventninger er katalysatorer for brudd. Det har jeg ikke tenkt at skal skje hjemme i min familie. Under finner du en overlevelsesguide for julen.  


Hjelp, vi skal bo under samme tak: Det er ganske normalt fle p det, selv om enkelte hevder det motsatte. Foto: Viasat.no

1. Doen er din beste venn: Svrt mange blir forstoppet i jula. Skyld p magesmerter og ls deg inne p do med julehefter eller mobilen. Da fr du effektivt en time for deg selv i fred og ro. NB! Problemer kan oppst hvis dere har en do fordelt p mange mennesker.

2. Dra p treningstur: Med mindre du har en familie med fanatiske treningsvaner og en forkjrlighet for spirer og gress, ta p deg treningsty og si at du trenger litt luft. De frreste orker lfte rumpa fra sofaen, fordi de er s slappe etter matorgiene, s du fr garantert vre i fred. Orker du ikke,  kamufler deg likevel i treningstyet og fyk inn p nrmeste pub nr du har rundet hjrnet. Som regel er det god julestemning der ogs. 

3. Ta ansvar for matlagingen: Er du en habil kokk, bruk dette til din fordel. Skjenk et glass vin til vertinnen og be henne skjemme seg selv bort et par timer. Plugg i reklokkene med noe fengende julemusikk, ta p deg et forkle og si at du lager mat, men trenger fred og ro for konse alene p kjkkenet. Alle blir fornyde, og du fr litt fred i kaoset. 

4. Du m ikke beske alle: Julen handler mye om at man p liv og dd skal se og beske ALLE. Ser du ikke tanten til bonusmoren din resten av ret, er det sren meg ingen grunn til gjre det n. Ikke utslett deg selv for julefredens skyld. Vr sammen med de nrmeste og dem du er glad i, og dropp kusinen til tanten til pappa etc. Julestress blir julepress, og meningen er at det skal vre en fin og avslappende tid. 

5. Tell til tre: Nr badet er okkupert for sjette gang, det er folk overalt som maser om ikke-problemer og du holder p fly i flint, s tell til tre, tenk p isposer eller ta deg noen runder rundt huset. Timeouts hjelper. 

6. Ikke vr en uke: Du trenger faktisk ikke bli vrende en uke. Si det som det er, at tre dager er fint og hyggelig og nyt de tre dagene, istedet for grue deg til syv. Blir folk ddelig fornrmet, forklar dem at det ikke er normalt elske bo opp fjerne slektninger i en uke av gangen. 

7. Hvor er det frrest folk: Ta en liten runde i huset for finne ut hvor det til enhver tid er frrest folk. Opphold deg p disse rommene med jevne mellomrom for en fredelig stund for deg selv. Ta med proviant i form av julekaker og en bok. 

8. Lett rus: Det som ofte funker er g rundt i en lett rus dagene gjennom. Jeg mener ikke at du skal btte nedp som en erfaren alkoholiker, men ta et lite glass under julelunsjen. Mange blir gladere av det. NB! Dette er for folk uten barn.  

9. Foresl fellesaktiviteter: Spill, film, turer eller annet hvor man faktisk GJR noe sammen i stedet for ligge som noen dvaske slakt p sofaen og spise kaker kan gjre mye for stemningen. 

10. Dra p kino: Mange av kinoene har forestillinger i julen. Gjem deg bort i mrket med en god film. 


Julenisse: Hjelp, vi har juleferie illustrerer denne problematikken ganske bra. Foto: Viasat.no 

- Hvem er menneskene bak de lykkelige juleglisene p Facebook?

Jeg vet om mange som gruer seg til jul. Jeg tror mange kjenner p en slags julemelankoli. Det er noe med den krampekosen. Og hvis det ikke fungerer eller man synes det er ubehagelig skulle tilbringe hele romjulen tett opp dem som liksom skal elske en over alt p jord, s er det noe alvorlig galt. Det fles som om man har mislykkes med selve grunnplattformen, meningen med livet, selve mileplen i et voksenliv: Familien. Enten det er en familie man har skapt selv eller den man er fdt inn i. Jeg tror julen minner mange p alt det de ikke har eller det de mangler. Ting som de ikke i like stor grad fler p resten av ret. 

lonely Christmas
JULESPKELSE: For noen er julen bare pur glede, men mange fler seg ensomme. FOTO: elevation / yayimages.com

Familien er s viktig, den str s sterkt i samfunnet at hvis man har et drlig forhold til den, lite kontakt eller kanskje ikke har noen familie, s synes alle synd p deg i julen. Og man fler seg utenfor fellesskapet. Det er en kjip flelse. Ta meg selv f.eks. Bare fordi jeg ikke har brukt eggreservene mine til noe fornuftig i en alder av tretti pluss og ikke er sikker p om jeg vil det heller, s vet jeg ikke mitt eget beste, fordi "det er ingenting som kan mle seg med nr barnet ditt legger armene rundt halsen din". Dette kom opp over en kaffe med noen venner/venninner nylig, fordi "julen er jo mest for barna". Yeah well, om ti r tler ikke ungen din trynet ditt, kommer drita hjem og kan ikke vente med flytte lengst mulig unna deg og ber om hundretusner i egenkapital til leilighet, s det er en sannhet med modifikasjoner. Dette er ting jeg tenkte, IKKE sa hyt, selv om jeg holdt p bite av meg tunga. Det er visst helt greit anse midlertidig/evig barnlshet som en sinnsykdom. Det er jo tross alt jul!

Jeg er veldig veldig glad i barna som er rundt meg. Jeg forguder dem. Men jeg tror ikke at jeg nsker meg egne. Jeg vil vre verdens beste bonusmor/tante/bestevenn. Jeg nsker meg virkelig bonusbarn. Er ikke det ok? Kan vi ikke bare respektere at vi alle er forskjellige? Og hvorfor kommer denne tematikken opp hver gang det er jul? 

Det er mitt lille juledilemma. Men hva er de andres? Vel, under har jeg listet dem opp. Vi har snakket mye om dette, mine venner og jeg. Og nr man frst innrmmer at man er julesentimental og kanskje en smule mer flsom enn ellers fordi krampekosen i desember er som en opplest og vedtatt lovparagraf, s er det ting som kommer frem.

Hvem er menneskene bak de lykkelige juleglisene p Facebook? Her er ting vi har diskutert og kjent p opp i gjennom rene. La det bare vre sagt: Jeg elsker julen, men jeg kjenner ogs p en litt underlig melankoli. Kjenner du deg igjen?

- Jeg klarer ikke julen. Det minner meg om da mamma og pappa skilte seg. De kranglet hele tiden. Det var verst p juleaften. Hver eneste 24.des tenker jeg p det og fr vondt i magen. 

- Pappa drakk s innmari mye i juletiden. Takke meg til en varm ferie langt unna dette maset. Fikser ikke feire jul hjemme. 

- Jeg skal ha jul hjemme hos meg selv med hele skillsmissefamilien. Blir sykt spennende og se mamma og pappa sitte ovenfor hverandre ved middagsbordet for frste gang p femten r. Tror du de fikser det?

- Tausheten ved middagsbordet er til fle p. Vi har ingenting si til hverandre. Og ingen vil snakke om elefanten i rommet: Vi er kjtt og blod, men liker hverandre egentlig ikke. Mamma klistrer p seg et fake smile, og pappa later som ingenting. Jeg fler meg ikke noe bra. Gleder meg til den dagen er over.

- Jeg skal ikke ha ungene p juleaften, men skal feire med daten som jobber altfor mye og ikke har familie i nrheten. Har kjpt inn taco til middag. God jul, dere. 

Chicken burrito bowl
JULEMAT: Min venninne spiste taco med daten p julaften for noen r siden, da hun var uten ungene i julen for frste gang. FOTO: Alex9500 / yayimages.com

- Jeg ble klpet i rumpa og tafset p brystene

I disse dager forvandles nordmenn til de ultimate bajasene. Og det er helt innafor. Landet rundt skal julen ringes inn med leppestift p skjortekragen, oppkast utover juletallerkenen og tissing midt i gaten bak en bil som ikke skjuler deg. Det er tid for julebord. 

Smiling business team drinking champagne to celebrate christmas
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Julebord er rett og slett et flaut skue. Hvorfor er det lov til forvandles til noen primitive menneskedyr, bare fordi det snart er jul? Smbarnsforeldre uten regelmessig sex, misfornyde kjrester som er lei av Bridget Jones trusene til samboeren eller andre som ikke fr det de trenger p hjemmebane: Hva med ta opp problemene hjemme fr dere dasker kollegaen  p rumpa? Eller inviterer ham/henne til "soveromsgolf"?

Ja, du leste riktig. De ti eller tjue reglene for soveromsgolf blir fortsatt lest opp ved bugnende julebord hvert eneste r. Og taleren synes selv han er morsom. 

- Hver spiller tar med sitt eget utstyr, vanligvis en klle og ta baller. Hahahaha.

Jvlig originalt. Not. Underlivshumor er for enkle sjeler, med mindre det er gjort med klkt. Hull, klle og baller er ikke det. Det er bare Cupido i et uheldig yeblikk. 

Jeg jobbet som servitr da jeg gikk p videregende. Det innebar topp score p skrittelleren minst to ganger i uken, med skiftordinger langt utenfor arbeidsmilijlovens firkantede regelverk. Julebordsesongen var verst. Hvert r ble jeg klpet i rumpa, fikk spy over meg, dratt i utringningen og tafset p brystene. Og hvert r kom de samme gjestene igjen. Vi hadde dem som var eksemplariske. Og vi hadde harrytassene som gikk ut en gang i ret og drakk til de kastet opp utover bordet, middagen, pynten og det som var. Vi tok et par p fersken p det antikke skrivebordet til sjefen. De var gift, men ikke med hverandre. Vi kastet ut folk, fordi de ikke klarte la kroppsdelene til servitrene i fred. Vi skilte folk som begynte sloss til tonene av en utrolig kjip verson av Fran Zappas "Bobby Brown".  Det lokale bandet var p plass. 

Flere kvelder i desember er dette meg. Eller, det er ikke meg, men jeg vil vre vitne til at noen folk gjr akkurat snn. Jeg kjenner jeg grugleder meg. 

LES MER: Jeg ender alltid opp full og skuffet

Hvorfor hater du blide folk?

"I was born a celebrater." 
Cameron Tucker


HAR FULLSTENDIG DILLA: Min favoritt Cameron, nummer tre fra venstre. Foto herfra Bob D'amico (TV2)

Jeg har fullstendig dilla p Modern Family. Og til tross for at Sophia Vergara nesten gjr meg litt bi, s er min store favoritt Cam. Og det er ham som har kommet med sitatet ovenfor (litt usikker p om jeg har sitert ham ordrett). Cam er fdt begeistret. Og det er jeg ogs. Det skal lite til fr hjertet mitt hamrer euforisk, og jeg kjenner en boblende lykkeflelse. Heldige meg. Duften av nybakte boller, levende lys, familien som tumler rundt og fyr p peisen. Det gjr meg rett og slett lykkelig. Det tok meg noen r komme dit. Jeg var litt mrk innvendig da jeg var yngre. Jeg ble aldri fornyd med noe. Noen var alltid smartere, penere, hyggeligere eller heldigere enn meg. De hadde mer penger og kulere kker. Men det gr an bestemme seg for slutte vre sin egen mobber og hive den usympatiske dusten som sitter p skulderen din og forteller deg at du er dll, ut av vinduet i fjerde etasje. 

Etter at jeg gjorde det, ble jeg genuint glad. Og av en eller annen grunn s tror jeg at det irriterer andre rundt meg. 

Bare fordi jeg stort sett er blid. Ikke snn fake blid, men blid. Fra hjertet. Og selvsagt nedtonet blid og kraftig nedtonet blid nr jeg m. Selvsagt kan jeg bli fly forbanna jeg ogs, men jeg er stort sett i godt humr. Fordi jeg ER snn. I am a celebrater. Hva skal jeg gjre med det? 

Noen ganger fles det ut som verden bare bestr av sutrekopper med lavt serotoninniv. Jeg fr lyst til tvangsfore dem med antidepressiva. For en begeistret person er det ren tortur og leve side om side med folk som ikke klarer utvise en eller annen form for entusiasme. Hjemme er det stort sett jeg som ler til jeg blir bl i trynet, jeg som grter penlyst nr det skjer noe trist, og jeg som kjenner en intens lykkeflelse nr jeg tasser rundt barbeint klokken 06.00 om morgenen nr alle sover, og jeg jeg venter p at kaffen skal bli ferdig. Jeg nyter livets sm gleder. Det gjr meg glad langt inn i sjela, og jeg er evig takknemlig for den egenskapen. 

Likevel er det nok lettere leve side om side med folk som er mindre fornyde. Kanskje er det slik at hvis man selv er litt flat flelsesmessig, s krever man mindre av dem rundt seg? Mitt gode humr blir litt for ofte mtt med en forsiktig kalddusj. Ikke fordi de mener vre kjipe, men fordi personligheten deres ER som en kalddusj. Og det er mange av dem som ikke evner uttrykke det som bor inni dem. Man m liksom gjette. Er du sur? Blid? Ikke vet jeg, fordi ansiktsuttrykkene deres er like hele tiden. Snt irriterer meg noe s innmari.

"You're much to kind,
I smiled with murder on my mind."

Yesterday, when I was mad, Pet Shop Boys

Daukjtt finnes overalt, men jeg syntes oppriktig synd p dem som lar livet gli forbi, slik at grafen deres blir monoton og irriterende rett. Ingen hydepunkter, ingen nedturer, fordi hei, de klarer ikke fle noe NOEN gang. Og s gr tiden, og de vkner opp og spr seg selv "Pokker, hva skjedde?"  Ogs blir de like forfjamsede som grisen p slaktedagen. 

Livet bestr av flest hverdager. Nyyyyyyt dem! Klarer du det ikke, s forsk igjen. Det er verdt det!

cinnamon buns and coffee
Licensed from: jirkaejc / yayimages.com

- Dagens foreldre fortjener en medalje

Sndager og mandager kan vre triste dager for dem som har delt foreldrerett. I hvert fall hvis de har en slik "turnus". Jeg har ikke egne barn, men jeg er ofte en sttte for dem rundt meg som er foreldre og som m "gi fra seg" barna hver uke. Det varierer mellom trer og fornyde sukk. For noen synes det er helt ok med en fri-uke, men ogs de synes det er tft nr uken tar form, og den strste euforien over vre kvitt krapylene begynner blekne. 

Jeg har sett noen slike overleveringer. Vrt med p dem selv, og jeg fler snn p srbarheten under overflaten, til tross for at jeg ikke er involvert. Ikke bare m de gi fra seg ungene og vre uten dem en uke, men de m i tillegg treffe og forholde seg til ekser, deres nye partnere og eventuelle nye felles barn.Timeplaner og ferieplanlegging. For f dette til g opp er det ganske mange liv som berres i tillegg til ungenes, da gjerne mor og far, samt deres nye partnere. I tillegg er det nye partnernes gamle partnere og deres eventuelle nye partnere. Dersom det er barn i alle ledd da. Gr du i surr? Jeg ogs. Folk fortjener en medalje. 

Men grunnen til at jeg sitter her og rabler ned tankene mine er jo dette:

Naboen min kommer ut for gi mammaen en hjelpende hnd med sportsutstyr, klr og fotballer etter en uke hos henne og hennes nye mann. Barna er kjempeglade for se pappaen sin igjen og kaster seg om halsen p ham. Mammaen ser litt trist ut, men smiler fordi hun sikkert vet de vil f en kjempefin uke hos pappa. Foreldrene nikker og smiler enda mer til hverandre, utveksler noen ord om den kommende ukens fotballtreninger og vinker ha det. Til den personen som en gang var "the one. Den personen du en gang satset alt p. Den du bestemte deg for at var s spesiell at du ville at skulle bli mamma eller pappa til barnet ditt. Men s fungerte det ikke likevel. 

Alt dette str jeg i vinduet og betrakter p sidelinjen og begynner nesten grine. Rett og slett fordi jeg synes de er s innmari tffe. Det vre foreldre i 2016 er en halsbrekkende velse, innbiller jeg meg. Ikke at jeg tviler p at den alltid har vrt det, men med de nye familiekonstellasjonene som popper opp, er det s mye flelser involvert. Det krever at mange mennesker gr overens, svelger kameler og evner legge fortiden til side for at fremtiden skal bli bra. Dine, mine, vre er en suppe av srbarhet, srede flelser, kjrlighet, glede, usikkerhet og latter. Og man m forholde seg til det for resten av livet. Bde p godt og vondt. Foreldrene jeg kjenner str p. De overser ungene med kjrlighet og snakker ikke stygt om mamma eller pappa. De gjr en formidabel innsats for at ting skal vre s bra som mulig. De samarbeider og tilbringer tid sammen for ungenes skyld. Dagens foreldre er rett og slett supermenn og kvinner. 

Jeg tar av meg hatten for dem som tr og vil f barn.  

Selv er jeg "bare" en bonus for barna til dem rundt meg. Og det er en glede og en sann fornyelse f lov til vre en person i livet deres. Men s er det ting som skjer, de lengter etter den forelderen som ikke er der, de vil ikke dra til mamma nr uken hos pappa er over eller omvendt. Den forelderen som absolutt br se akkurat den tegningen eller modelleirefiguren akkurat n, er ikke der. Ogs grter de litt eller blir litt triste, og jeg som ikke en gang er involvert har lyst til begynne jeg og. Men jeg gjr det selvsagt ikke. Jeg trster og muntrer dem opp og sier forhpentligvis noe noe som hres riktig ut.

Jeg kjenner en storfamilie med god flyt, og det er fantastisk nr noe faktisk fungerer. I den familien er alle venner, og alle ungene uansett opphav flyr ut og inn hos hverandre. Til middag er alle bedt, bde hel- og halvssken, bonuser, venner av familien eller halvbroren til bonusfar nummer en. Jeg elsker konsepter som funker, uansett hvordan det mtte se ut fra utsiden. Jeg liker bra folk, og jeg blser i om det er x'er eller y'er og hvem som fdte ungene. For meg er det flelser som skaper familiebnd. Ikke ndvendigvis eget blod. De som er en del av dette fikk det godt til slutt, men det tok lang tid med jobbing frst. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget annet enn si at jeg er skikkelig imponert. 

- De ble sure da vi stjal solsengene deres



Det har vrt en strlende ferie s langt. Min gode venninne Anki og jeg stortrives i hverandres selskap. Hele ferien har gtt med til skravle, hyle av latter og oppleve at folk rundt oss faktisk setter pris p vr noe hylytte fremtoning som kommer av at vi koser oss noe s aldeles forferdelig. Et skjnt ektepar fra Fevik ppekte hvor utrolig hyggelig de synes vrt passiar var, fordi det er s tydelig at vi nyter s inderlig vre p nok en vellykket badeferie. Vi er jo bare lettet over at de koser seg med oss som "naboer". 

Det er det nemlig ikke alle som gjr. Det er ikke bare havfruer i vr lille bukt, men ogs havhekser. 

En viktig ting nr man skal tilbringe s og si all ledig tid p stranden, er trives p solsengen. Jada, bare le du, men har du den solsengen nrmest sppelkassen kan du jo bare tenke deg hvordan dagen din blir. Det skulle selvsagt verken Anki eller jeg ha noe av. I tillegg er vi opptatt av utsikt og kort vei til det grnne vannet som for tiden holder en temperatur p 26 grader. 

Det er kamp om gullsengene.Gullsengene er de solsengene verst p tuppen i havgapet. Det er s deilig og ikke minst vakkert der oppe med grnt vann s langt yet kan se, for ikke nevne at vi slipper ligge i klynge med topplse charterbabes og speedomennene deres. Grss. 



Hver eneste morgen har det ligget hndklr p gullsengene nr vi har kommet, noe som indikerer at de er reserverte. Vi bestemte oss derfor for vre der tidligere enn tidligst for vre sikre p at vi fikk dem. Haha. Som sagt, s gjort: Jeg har n droppet av hndklrne p vei til morgentreningen de siste dagene. Fordi jeg er oppe grytidlig har jeg ftt gullsengene ogs (yay). 

Det er det ikke alle som liker. For si det mildt. 

Etter treningen var det frokost for meg. Anki kom derfor frst p stranden. Da hun s meg spratt hun opp:

- Der der glor stygt p meg, fordi vi fikk sengene. Er det mulig? Greit at man vil ligge her, men rlig talt. Grow up. Jeg tittet triumferende tilbake. Hva annet skulle jeg gjort? Pass p de der solbrillene dine. Dem skulle de nok gjerne likt tatt. Som revansje. Hahaha. 

- Hva?? Mine 3000 kroners glis kan de bare holde plsefingrene sine unna. Om de vil ha gullsengene, fr de komme tidligere. Tror du de tar brillene mine? Nei?

Og de prvde komme tidligere noen dager senere. Men jammen meg var de ikke for sent ute igjen. Det gikk ikke upaktet hen. De l p de nest beste sengene, og s ut som de hadde ftt en overdose av sitroner, noe vi synes var hysterisk morsomt. Man kan ikke tvinge to erfarne charter-turister i kne. Gr det ikke veien med solsengene, er det bare gratulere dronningene. Og vre litt charter-blide. 

 

Rumpa trenger ogs solkrem!

Jeg har tidligere snakket om at jeg elsker charterferier til sitt bruk. Det er den perfekte ferie for den som vil slappe av. Personlig er jeg villig til ignorere glorete gater med neonlys og lugubre restauranter, gull p rull (du vet snne remser med gull som er til salgs) og mer eller mindre middelmdige paraplydrinker, bare jeg fr litt sol, varme og grnt saltvann. Mlet er gjre ingenting. Det er derfor jeg er der, og jeg nyter det. Jeg er ikke der, fordi jeg ikke liker hykultur eller ikke liker utforske ting, selv om det forvirrer folk at man kan si ja takk, begge deler. Det er mange steder som er kjempefine. Se bare her.

Jeg har vrt p noen charterferier, og her er fem ting som aldri slr feil:

1. Wow! Rde rumpeballer er vondt! Det er en kunst treffe med solkremsmringen for charteramatrer. Her egner det seg nemlig ikke be noen om hjelp. Ja, det er vanskelig, ja det er tft, men smr inn rumpa ogs. Det er vondt, og synet er ikke srlig vakkert.

2. "Vi spiser hos shild og Renate. De har walk in pool." Hva er et walk in pool? Innebrer det at man faller i vannet med en gang man kommer inn i gangen eller innebrer det at de rett og slett har et eget basseng? Det er alltid mange ufattelige komiske samtaler som utspiller seg rundt om p stranden eller p resorten om man er p chartertur. I og med at jeg er en notorisk frekkas, lytter jeg skamlst til samtaler rundt meg og ler MED dem etterp.



3. Folk p chartertur er s blide, og de hjelper gjerne til med passe bagen din nr du skal bade. Jeg er sikker p at charterfolket er blidere enn de sure snobbene (charterhaterne) som ikke vil snakke til deg om du ikke bruker ferien til studere en steinsamling i Peru og har master i en eller annen sr grad fra Blindern. Den ser fint ut p papiret, men bidrar en dritt til brutto nasjonalprodukt nr alt kommer til alt, bare snn at det er sagt.

4. Er det noen som kjper de utrolig sre suvenirene? Da mener jeg de der kjleskapsmagnetene, kopper med "Kreta" p eller t-skjorter med pskriften "Agia, Agia Napa". Beklager at jeg ikke har bilder av det. Jeg hadde en kjleskapsmagnet etter en tur til Mallorca en gang som hang p hybelkjleskapet mitt i en rrekke. Og en kollega av meg bor sammen med en venninne som har en egen samling med kjleskapsmagneter fra alle charterverdenshjrner. Kanskje det er noe tenke p likevel?

5. Speedo er ikke sexy. Det nytter ikke traske vt og sandete i knall grnn speedo bort til en jente som er 30 r yngre enn deg og tro at hun slipper alt hun har i henda og skriker: Hurra, klart jeg vil ligge med deg i kveld. Mulig det skjer i noens drmmer, men la for Guds skyld drmmen vre en drm. Ganske flaut. Selv pleier jeg alltid tilbringe strandtiden i den skandinaviske kolonien med pensjonister og barnefamilier, langt unna lokale eldre menn med koner p helgetur. Med solkrem faktor femti, s jeg ser litt yngre ut enn de lokale heltene nr jeg blir s gammel.

 

- Hvorfor tok jeg den tatoveringen??

Det var det magiske ret 1999. Bl neglelakk, Vengaboys, Buffalo sko og SNC-vester dominerte motebildet. Jeg vekslet mellom snobb og romvesen. Nr jeg sier romvesen er det fordi jeg hadde en del topper med glitter og englevinger p i skapet, og jeg kunne ikke f nok verken av lipliner eller platsko. 

Selvsagt tok jeg ogs ring i navlen med et frossent bringebrsyltetyglass som eneste bedvelse. Utstyrt med en ren spryte (etter tusen forsikringer om at jeg ikke var narkoman til den lokale apotekteknikeren p det lille stedet jeg vokste opp) ble arbeidet utfrt hjemme hos en venninne. Bling, bling. Det var s kult, synes jeg.

Om det ble en suksess i heimen? Vel, mamma og pappa skjnte ikke vitsen, men den ble jo godt skjult under genseren, og siden jeg fikk gode karakterer og aldri kom sent hjem, samt lp i skogen annenhver dag, s de ikke helt det store problemet. 

Min elskede farmor var ikke like rolig: Du ser ut som en LSPIKE....en, en, HORE!! Direkte tale er grunnen til at jeg alltid har digget henne.

(Og jeg er overbevist om at hun holder et ye med meg der oppe i fra. Jeg hper i hvert fall det.) 

piercing in the navelAnyways, jeg s selvsagt s rdt som bare en femtenring kan og sladret til pappa som igjen tok en prat med henne. Det gikk i "ungdommen n til dags" og "ungdomsopprr" og da hun holdt p sitt slang han desperat ut: "Hun er s flink p skolen, lper i skogen og kommer hjem i tide hver eneste gang. Er du klar over hvor mye verre det kunne vrt?" (Det kunne det s definitivt. De andre drakk og herjet og rotet med gutter. Jeg synes det var bde teit og umodent og gjorde det ikke.)

Jeg ville egentlig ha ring i yebrynet. Det var jo bare s kult, men der sa det stopp for mamma og pappa. Riktignok vokste jeg opp p et lite og litt harry sted, men grensa gikk ved ting i trynet. Basta. 

Men tatovering skulle jeg ha. Da jeg ble 18 fikk jeg risset inn en sol p flesket rett under BH-en. Det gjorde grisevondt, og jeg kom meg gjennom seansen ved fokusere intenst p en boks med sterile hansker, mens jeg kaldsvettet bekker og fosser. For en kronidiot! Argumentasjonen om at jeg kom til angre gikk inn det ene ret og ut det andre.


- Er du fullstendig grn? (gal, mener jeg. Prver forgjeves slipe av meg siste rest av dialekten).

- Nei! Angre p denne? Er du spr? Den som er s fin!

Jeg tilbrakte de neste ukene med glo p sola p ryggen. Etter hvert glemte jeg den litt, fordi det er ikke naturlig st og se p sin egen rygg hver eneste dag. Det kan kanskje forklare reaksjonen min da jeg ti r senere fikk et glimt av den i badespeilet.

Jeg skvatt s stygg synes jeg den var.

Den var falmet og glemt. Og stod i en grell kontrast til vinterhuden. Jeg ville bare gjemme den bort, og det gr jo til en viss grad. Men ikke helt. Hper bare mannen med stor M kan overleve litt gammel moro. 

Jeg angrer nemlig som en hund. 

PS. Tatoveringer kan vre ganske fint. Bare ikke p meg. 

Et sjeldent rusmiddel

Republiserer dette innlegget fra 2013:

Hst. Et heidundrende nachspiel. Sommerens rus er fortsatt plantet i bevisstheten. Som en drm vi ikke vil vkne fra. Frosne nordmenn tines om sommeren. Temperaturen stiger. Bde p gradestokken og inni oss. Hoggormen, Norges storslange og medieyndling minst et par dager i april, lokkes frem og soler seg i oppmerksomheten. 

"Turn on, tune in and drop out." 

Syden-stemningen rr - "det er jo hele 20 grader". Ingen skal kalle oss kresne. Sol og regn og latter og sang. Stillestand og tynne aviser. Is og l er viktigere enn verdensproblemer, selv om de ikke tar sommerferie. Men det gjr vi. Vi tar ferie fra elendigheten. I vr lille boble i nord svmmer vi ubekymret rundt i tre mneder hvert r. Fra juni- august. I fornyelige badetemperaturer i Oslofjorden eller i internasjonale farvann. Vi har mer eller mindre fri. Norge melder seg ut. 

"Sommeren med deg. Sol og vind og hav. Langt fra alle harde krav." En deilig illusjon. 


S kommer hverdagen og klyper oss i rumpa i september og oktober. Det blir kaldt. Hoggormen har gtt i hi. Is selges til halv pris. Vill frtsing for holde p sommeren litt til, for strandkiosken er stengt. 

Mediene har s vidt begynt vurdere om de skal gjenoppta jobben som den fjerde statsmakt. Det er visst ikke s gy melde om fargen p bikinien til Kim Kardashian lenger. Hstmrket senker seg over landet som et mrkt teppe. Alvoret tynger. Rundt om i landet begynner folk p nytt. Skolebarn, studenter, nyutdannede, nyskilte. Samlivsbruddene er mange om hsten. Etter den ste kle kommer den sure svie. Vi vet det. Likevel fortsetter vi vre "bare mennesker" om sommeren. 

Depresjonene sniker seg ogs frem. Flere hundre tusen nordmenn blir hstdeprimerte. Vi husker den lykkerusen som rammet oss i juni. Som hive innp en btte lykkepiller i ett jafs. Rusa p lyset, varmen og livet. Vi vil tilbake til bobla, men det er ett helt r til neste gang. Sommeren er som et sjeldent rusmiddel. Markedsverdien er skyhy. 

R luft blser oss i ansiktet og gir oss roser i kinnene. Sommeren er brutalt slutt for denne gang.

Men vi har noe fint i vente ogs. Rdvin i store glass, fyr i peisen. Store ullgensere og god tung mat som gjr oss stappmette. Hstturer i Frognerparken en tidlig morgen, mens solen viser seg som en nringsrik guloransj eggeplomme bak de orange trner. Gummistvler. Duggvtt gress. Frostryk. 

Et nyhetsbildet som speiler virkeligheten. Gode bker og besk i svmmehallen. Hvis man ignorerer klorduften, kan man kanskje i et minutt eller to mane frem noen uklare minner fra sommerens speboble. 

Det er hst!

Jeg elsker charterferier

Om sommeren er jeg helst strandboms. 


Jeg akter ikke st inne p et stvete museum og late som jeg synes steinfigurene er superinteressante nr sola skinner, bare fordi noen har bestemt at det er politisk korrekt og at dem som helst vil slappe av p stranda dermed blir definert som annenrangs mennesker. 

Jeg elsker lese, g i teateret, p kino og konserter. Men ikke om sommeren nr gradestokken viser temperaturen HOT. Glem det. 

Charterferier er gull, fordi sommerferie er for meg total avslapning. Jeg vil ikke utforske en dritt nr solen skinner. Bortsett fra den grnne salte sjen, strandrestaurantens rosvinutvalg og fyren i nabosolsengen som har p verdens mest glorete speedo. Jeg vil heller ikke g ut fra hotellets strandomrde hvis jeg absolutt ikke m. Der har jeg alt jeg trenger. Min egen deilige solseng, iskald rosvin i umiddelbar nrhet, treningsmuligheter, en deilig strand med familier og pensjonister uten for hy promille (tenringene ligger p en annen strand, takk og pris) og en god bok. Trenger man noe mer nr temperaturen viser 35 grader? Nei, jeg gjr ikke det. 

Selv den mest hardbarkede anti-charter drmmer nok om en deilig dukkert og sol p de hovedstadsbleke leggene sine nr svetten renner p brystet i museet, og han er smertelig klar over at det er en time igjen av den guidede turen han har betalt i dyre dommer for. Inni seg forbanner han nok hele greia og takker Gud for at ingen kan hre hans syndige tanker. Hva ville hans venner i kultureliten sagt da? Han ville sikkert blitt ekskludert, stakkars mann. 


Men tilbake til solsengen.

Her er det liv og rre. Speedo-mannen, en litt sliten utgave av Christopher Lee (Dracula, James Bond-skurk) borer rumpeskalkene bedagelig ned i solsengen, mens han slenger den fake klokken han har kjpt p utsalget et steinkast unna hotellet ut for beundring og skue. Bling, bling. Selv hater jeg snne sjapper og alt som kan smake av chartermat, ekle restauranter og neonlys. For meg er komfort og trivsel viktig, og jeg betaler gladelig litt mer av de surt oppsparte feriepengene for bo og spise bra, samt unng gloriaen utenfor hotellet nr jeg er p chartertur. 

Det beste med charterturen er at man slipper gjre noe selv. Du kommer deg p flyet, blir hentet p flyplassen, fraktet til ditt hjem den neste uken og fraktet tilbake etter endt ferie. For en lykke. For et genialt konsept. Ingen svette taxiker hvor du garantert blir rundlurt, ingen mter med mennesker som ikke vil deg vel, ingen problemer av noe slag. Bare ferielykke. Resten av ret er fylt med spennende utfordringer man n fr et deilig avbrekk fra, slik at man er fit for fight igjen etterp.

Hvert r har vi en fast familieuke hvor vi reiser til "hytta". Og selv om jeg tro det eller ei ogs elsker andre typer ferier, s er denne lille bobla hvor jeg slipper tenke p noe som helst, akkurat det jeg trenger noen uker hvert r. 

10 komiske ting som alltid skjer om sommeren

Jeg nyter sommeren s innmari. Det er en helt magisk tid, noe jeg har vrt inne p tidligere.  Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men lista mi under representerer ting som snn ca. alltid skjer nr jeg tilbringer rets deiligste ferie i Norge, skalt staycation.  

1. Jeg mister badehndkle nr jeg skal skifte: DEN flelsen nr jeg kaster trusa til fordel for badety og mister hndkle akkurat i det btfolket suser forbi. De gliser, vinker og tuter til min vinterbleke rumpe. 

2. Skreller reker i blind: Rekemiddagen rockes opp med en rekeskrellekonkurranse. Hvem skreller en reke i blinde kjappest? Ganske moro!



3. Hunden stikker av med badetrusa/shortsen: En viderefring av punkt en. Har ikke alle en hund som liker leke og synes at det festligste i verden er stikke av med capser eller andre ting som de vet du trenger? Og du str der splitter naken under hndkle og angrer p at du ikke hrte p hundetreneren nr den rakkeren stikker av med den nye bikinitrusa til glede for alle foreldre og barn i nrheten. 

4. Skjrer deg p et blskjell: Blod, grr og trer i det du innser at du trkker rett p et skarpt skjell og det skjrer inn i fotbladet. 

5. Hndkleet blser p sjen: Det er mye vind i sommer-Norge om du er p de rette stedene. Et litt uoppmerksomt yeblikk og hndkleet ditt fra fjorrets Kreta-tur er p sjen. Kliss klass og kjempevtt. 

6. Brennmanet- attack: Du skal til hoppe uti og manet p manet av den rde sorten sperrer veien med sine fryktinngytende trder dinglende. Grss! Jeg husker fortsatt smerter og jakten p glassmaneter da jeg svmte rett p det orange monsteret en gang p 90-tallet. 


 

7. Skyer, sol, skyer, sol: Kan det hersens vret bestemme seg? Ikke lett vre solhungrig nr man tilbringer dagen med fyke ut og inn, alt ettersom sola gjemmer seg eller ikke. 

8. Solfaktor er for pyser: Du vil bli brun i en fei og synes faktor 50 er for pyser. Huden din er ikke enig med deg, og du ender opp som en rdkrabbe med blemmer, vabler og uker med flassing foran deg. 

crab with sunglasses
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

9. Huggorm som soler seg: Norges farligste rovdyr og medieyndling minst noen dager hver vr, tenderer til dukke opp med solbriller og parasoll nr solen steker. Den er faktisk reddere for deg enn du er for den, men det er kanskje ikke det er s gy dele terrassen med den likevel? Tramp alt du orker og husk gummistvler.

10. Vin i pappkopper: P stranda for ikke bli fersket. 

tte grunner til at staycations er supert!

Skal du vre hjemme i sommerferien? Det skal jeg. Og jeg vet jeg ikke er alene om det. Man kan lese side opp og side ned om bde barn og voksne som gruer seg til ferien, fordi de ikke har rd eller anledning til reise noen sted. Alle fortjener kjenne p sommermagien, og det er bare bullshit, BULLSHIT at man m se ut penger og reise til varmere strk for kjenne p denne. Ikke bry deg om lekre feriebilder eller skryt p skolen etter ferien. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men nr feriepraten er i gang, har du kanskje oppdaget noe kjempefint du kan fortelle om likevel? Hjemmeferie er kjempefint, og noen av mine beste sommerminner er fra feriene hos mormor med morgenbad, krabbefiske, vafler med selvplukkede villbringebr og hjemmebakt brd hver eneste morgen. Her er tte grunner til at staycations er supert!


Mler badetemperaturen hver dag: Fast rutine p hjemmeferie. Etterp informeres naboene over gjerdet, slik at de vet hva de kan forvente seg. 

1. Turist i egen by: Bruk ferien til bli skikkelig kjent med ditt eget nromrde ved leke turist. De aller fleste har uoppdagede skatter i nrheten de ikke tenker over i hverdagen. Det kan vre en strand de aldri har vrt p, et museum de ikke har beskt, en skog eller en park. G p oppdagelsesferd og smr en deilig matpakke til ta med. 

2. Du slipper ta ferie fra ferien: For mange er utenlandsferier slett ikke avslappende. I redsel for glipp av noe ender mange opp med stresse rundt fra det ene til det andre og er mer slitne nr de kommer hjem enn da de dro. I tillegg kan sene netter, mye alkohol og drlig turistmat ta kreftene fra en. Det biter dem i halen nr hverdagen kommer. Hjemmeferier betyr mindre stress og skikkelig avkobling. 

3. Lage ett eget paradis i hagen/bakgrden/terrassen/brannballkongen: Om vret er bra, og det er langt til stranda, lag et paradis hjemme. Om du har terrasse/ballkong/bakgrd f p deg bikinien/badeshortsen og kom deg ut. Ta ut strandhndkle, last ned noen blgelyder p spotify, hell litt tropisk nektar i et glass og nyt solen og livet. Selv har jeg en smal brannballkong til rdighet, og i dag skal jeg kjpe en liten plante ha der ute i tillegg til solstolen jeg har der. Jeg m krabbe ut av badevinduet, men sren heller, jeg har da ballkong :D


Surfecafen: Her er sommerstemning p Frognerstranda. Blir ikke bedre enn et deilig glass vin, litt btfolk og jazzmusikk p hytalerne. 

4. Invitere venner/naboer/andre p hjemmeferie til sommerfest: Er det andre du kjenner som er hjemme? Inviter til sommerfest eller sleepover. Det trenger ikke koste skjorta. Be hver gjest om ta med seg en rett. Spleise-tapas er spennende og rimelig. I tillegg er det en super anledning til bli kjent med nye mennesker. Pynt opp hagen eller ballkongen eller stua eller hvor dere enn befinner dere og tenn masse lys. Det blir stemning med en gang.

5. Sjekke hva nabobyen har by p: Mange har en naboby eller et sted i nrheten en time eller to med buss/tog. Sjekk det ut og ta kollektivtransport. Det kan ke turflelsen troppe opp p stasjonen med en liten sekk eller bag p ryggen, klar til utforske et nytt sted. Ta med en deilig matpakke til turen og kaffe p termos, om du vil spare penger. Tass rundt i byen og ta et bad hvis du er ved kysten. Massevis av fine strender i Norge som er topp p soldager. Bor du i Oslo? Et tips er sjekke ut en bydel du aldri har vrt i. 

6. Krabbefiske og strandliv: Har du strender i nrheten? Pakk med deg badety og nistemat, utstyr til krabbefiske, btter og spader, dersom du har barn. Krabbefiske er en super aktivitet som er moro for bde sm og store. Selv synes jeg fortsatt det er skikkelig gy knuse blskjell, henge p maten p klypa og flge med p om vi fr napp (er det barn med p strandturen er dette en selvsagt aktivitet). Ellers er en god bok supert, litt god musikk p ret og en deilig kaffe latte fra nrmeste kiosk helt supert. 

7. Teltturer i nromrdet: Det er mye uplyd skog og mark i Norge. Garantert i nrheten av ditt hjemsted ogs. Hva med dra p telttur eller sove under pen himmel? Dette er en superromantisk ting gjre, og har du barn er dette bde spennende og moro. Fyr opp grillen og grill plser og les spkelseshistorier etter at mrket har falt p. Om det er vann eller tjern i nrheten som egner seg for bading kan man ta kveldsbad i det solen gr ned. 

8. Du kan yhoppe hjemme: M ta med et punkt om Oslo for dem som bor her eller i nrheten. Det er nemlig de tusen mulighetene denne byen byr p som vi ikke benytter oss av. Glem yhopping i eksotiske strk, du kan yhoppe i nrmiljet ogs. Like eksotisk? Kanskje ikke, men det er en enestende mulighet til bli kjent og gjre noe annet. Btene gr fra Rdhusbrygga hver eneste dag, det er bare velge seg ut en y og hoppe p og hoppe av ettersom btene gr gjennom dagen. 

I r blir det snn igjen. Selv skal jeg vre lavbudsjett-turist i mitt elskede Oslo, og tilbringe late dager i sgrdstrand/Tnsberg i mine foreldres lille hvite hus. Jeg kunne reist avgrde, men jeg synes prisene i hysesongen er helt hrreisende. Og hvorfor i alle dager skal man reise fra Norge om sommeren? Det er helt fantastisk her. Srlig nr vret er bra. 

 

- Han glodde p meg gjennom vinduet, gliste og viste tommelen opp

"Lekker 50 kvadrat med vestvendt balkong. Ingen gjenboere." Dette kunne vrt overskriften p en attraktiv boligannonse. Det er visst nemlig veldig digg for sarte sjeler ikke ha noen vis a vis sitt vindu. Begrepet gjenboer brukes alts om en bygning eller bolig med innsyn til andre, f.eks over bakgrdssrommet i bygrder. Hilsen Wkipedia. Og snne leiligheter finnes det i fleng i Oslo. Vil du ikke ha det, kan du flytte p landet og la oss andre hardbarka folka som tler en bar rumpe ha byen for oss selv. Eller bla opp for f det som du vil. Hrte et rykte om at finansmannen, Christen Sveaas kjpte en diger leilighet ovenfor sin egen for unng dette problemet. Hvis dette stemmer blir jeg rett og slett litt kvalm, men kan man, s kan man. 

Anyway, p samme tid i en vesentlig mindre leilighet enn Sveaas sin, flyttet jeg inn med alt mitt stsj og stell. Jeg hadde ikke noe forhold til ordet "gjenboer", og det var i grunnen like greit, for her flashet man visst alt. Leiligheten var som en Broadway- scene med meg i hovedrollen. Og jeg la s definitivt merke til hva de andre drev med ogs.

Pensjonistdamen srget for at jeg satt kaffen i halsen hver morgen ved synet av hennes bleke og bllige kropp i den smblomstrete gjennomsiktige nattkjolen. Det unge paret i fjerde holdt p som to kte angorakaniner og srget for liveporno i bakgrden. For ikke snakke om det grisete kollektivet i femte med gul strietapet og lysrr i taket som forsynte nabolaget med weed via poser som ble slengt ut vinduet til kjpere p bakkeplan. 

Too much information om naboene, vil noen si. Jeg humret litt av hele situasjonen, og til slutt glemte jeg den litt, rett og slett fordi jeg ble s vant til det. Folkene var dessuten hyggelige og blide mennesker. Hvor ille kan det egentlig bli? 

Derfor var det til slutt ingen krise om jeg hadde glemt ta med rent underty ut p badet nr jeg dusjet. Jeg bare hentet det likevel, selv om kommoden stod i stua. Det hele ble til en litt komisk lek hvor jeg pilte ut i stua uten en trd og pilte tilbake til badet med undertyet, p under ti sekunder. Selvsagt sjekket jeg at det var "klar bane" frst, men jeg humret jo litt av det hele. Hva annet kan man gjre nr man bor i en ett-roms med seng i stua og folk p alle kanter? Man kan jo ikke slutte og leve. Om de ser meg i bare trusa, s gjr de det, tenkte jeg. Jeg hadde jo persienner, men det var ikke alltid de var nede. Herregud, for svingende. 

Etterhvert ble leiligheten til pensjonistdamen solgt. P en av mine "undertysturer" ut i stua la jeg plutselig merke til at alle mblene hennes var borte, og noen var i gang med totaloppussing. "Noen" var i dette tilfellet en ung kjekk fyr, og der stod jeg i bare trusa med brystene struttende og hret i vinkel. Jeg flte at noen glodde p meg, snudde hodet til hyre og s rett inn i de klisjbl ynene til denne fyren som gliste og viste tommelen opp. Jeg fikk totalpanikk og min indre halvpripne furie brvknet fra koma. Ildrd i ansiktet klasket jeg armene i kors over brystet, mens jeg lattermildt lukket ynene og byde hodet i innbilt skam. Jeg lp de to meterne ut p badet og gikk ikke ut derfra p en halvtime. 

Noen dager senere, en tidlig morgen, satt jeg med kaffekoppen i vinduskarmen. En del av morgenrutinene. Plutselig s jeg fyren p den andre siden med ryggen mot meg uten en trd. Ingen bekymring for #sommerkroppen der i grden, nei. Han lot sakte hndkleet falle, og jeg klarte jo ikke la vre glo. Der ble han stende en stund, fr han forsvant inn p badet. Snakk om adoptere gjenboerkulturen kjapt ;)

Les mer: Jeg kan ha delagt et bryllup
Les enda mer: Viste puppene til hele byen

 

- Det er store fordeler ved vre flatbrystet

Jeg titter rundt meg. P trikken, p gata og p den lokale kaffebaren. N som det begynner bli varmere i vret, popper de dype utringningene frem sammen med rets frste hestehov. Vakre jenter med frontpartiet i orden strutter rundt i gatene.

Er det bare meg eller bruker alle plutselig 75e? Jeg har ingenting imot store bryster, naturlige eller opererte. Jeg bare observerer, noe som faktisk er ganske morsomt.

Gutta glaner, og jeg er definitivt ikke noe bedre. Det er sren i meg klin umulig, selv for en hetrofil jente og la vre. Ikke fordi det tenner meg, men fordi det er et blikkfang nr noe er veldig stort. Og dersom noen legger merke til det rdmer jeg litt, og jentene humrer som regel litt for seg selv. Ingen har heldigvis blitt sure. Det er jo ikke vondt ment. 

Min eks-kjreste synes mine stadige blikk mot hans bestevenninnes silikonfylte frontparti var bde pinlig og litt morsomt.

-M du glo p puppene til Silje hele tiden? Ja, jeg vet de er enorme, men herregud a.

-Hvor sren skal jeg se da? Blikket mitt bare dras ned i den ekstremt dype utringningen. Jeg kan ikke noe for det. Og jeg ser at du glor selv, s fei for din egen dr frst. 

Et ikke uvanlig scenario p den tiden. 

Det er bare konstatere at jeg ikke strutter p samme mte. Mine bryster har bestandig vrt knttsm. Push-ups (BH alts) hjelper ikke det grann. Jeg er og blir paddeflat. Like greit, har jeg funnet ut. For det er innmari behagelig slippe drasse p noe der foran, synes jeg. Store bryster virker upraktisk nr man trener og beveger seg mye. Jeg ser jo hvordan enkelte jenter (ikke alle)  sliter med holde ting p plass p mlla nr farten bikker et visst niv. Jeg er tynn, og da er det ikke unormalt at det ikke er noe srlig der. Derfor er det heller ingen krise g uten BH, dersom man ikke skal p jobb eller noe spesielt som krever en viss anstendighet. 

Jeg var den siste i gjengen som fikk BH. Samtlige venninner viste stolt frem sine fra 13.rs alder, men jeg var rett og slett for flat for enhver cup. Ingenting passet fr jeg var 16 r. Det var liksom ikke helt det samme og ha en snn topp p nr man skiftet i gymgarderoben og det var bryster og BH'er overalt. Jeg synes det var pyton.

I tillegg var det ofte slik at gutta bare

- Mari er s st og blid, men hun ser ut som et skranglebein, stakkars. Det skal vre litt ta i.

Huff. Det var ikke s gy. Jeg vil jo at folk skal like meg for mine gode egenskaper, men snn tenker man ikke alltid nr man er 16. Da er alt "helt krise", uansett. 

Venninnene mine var derfor superentusiastiske p mine vegne da jeg proklamerte at jeg endelig hadde ftt meg BH. De insisterte til og med p bli med inn p toalettet for bevitne min splitter nye og lekre blonde-bh i den minste strrelsen ever. 

I dag skjnner jeg serist ikke hvordan jeg kunne ha snne "problemer", selv om jeg antar at det er ganske vanlig nr man er tenring. 

Hvis bare disse puppegutta visste hvordan vi lider i de vonde push-ups' ene. Det gjr rett og slett dritvondt nr brystene blir dyttet og dratt i av et BH-monster som truer med mose dem i filler om de ikke adlyder. Nei takk, du. Aldri mer vatterte BH-er. 

Jeg synes sm bryster er nett og fint, og jeg vil vre som jeg er, i den lille uvatterte, men lekre BH'en min. Og nr man vandrer av grde BH-ls en varm sommerdag, bare fordi man kan, i en liten st blondetopp som er nesten gjennomsiktig (men bare nesten), og hret flagrer i vinden og man er solbrun - s har det faktisk samme effekt som en dyp utringning any day. 

Det verste med vre singel er andre folks reaksjoner

Her for litt siden skjedde det igjen. Det har skjedd en haug av ganger fr. Forskjellen er at jeg ikke lenger tar meg nr av det, men heller humrer litt over at folk reagerer p singel- p aleneboerstatusen min. Fordi jeg ikke helt skjnner reaksjonen deres. 

Fire av ti kker i Norge bestr av en person. I Oslo her jeg bor, bestr over 50% av husholdningene av en (tall for Ensliges Landsforbund). Og jeg skjnner det, fordi det er sinnsykt digg og uproblematisk bo alene. Dyrt ja, men per i dag ville jeg, aka "bare meg", ikke byttet det bort med mindre en helt fantastisk fyr dukket opp (det skjer jo ekstremt sjelden i 2016). Dessuten blir jeg bombadert med venninnenes familire "problemer" til en hver tid, s jeg fr det beste fra to verdener, egentlig. Forskjellen er at nr vi legger p rret er de stuck med smrja, mens jeg kan strekke meg ut p sofaen, skjenke et glass vin, skru p litt rolig jazz og ligge med nesa i en bok. Selvsagt kan det vre litt ensomt i blant, men det tror jeg at man vil kjenne p uansett livssituasjon. 

S hvorfor har folk s merkelige reaksjoner p et helt normalt fenomen? Som om det er meg det er synd p?

Eating alone
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Det tror jeg rett og slett handler om at statistikken ligger et hestehode foran enkelte folks oppfatning av den. Min oppfatning er at det i manges hoder er mest "normalt" bo med noen og etter hvert skaffe barn og familie. Og de fleste gjr jo fortsatt det. Det er bare det at vi som bor alene utgjr en hyere andel av befolkningen enn folk kanskje tror (n kunne jeg begynt snakke singelpolitikk, men det skal jeg ikke gjre her). Og hvis man ikke bor med noen, tror folk at man sitter alene hjemme, lengter og er ulykkelig. Slik trenger det alts ikke vre, tro det eller ei. 

For litt siden vandret jeg alts rundt i en matbutikk p jakt etter middag for en. Det kjedeligste med singeltilvrelsen er faktisk spise alene hver dag. Hjemme har jeg et relativt stort spisebord, fordi jeg liker invitere folk p middag. "Problemet" er at det er altfor god plass til bare meg ellers. Og det kan unektelig se litt dumt ut at jeg troner p dronningstolen p enden, mutters alene med tente stearinlys til middag. Men jeg tar det med et smil. 

I butikken var det en demonstrasjon av matretter, og jeg var ikke sen om hive meg p. Jeg lager stort sett mat fra bunnen av, men det skader jo ikke holde seg oppdatert hvis man skulle havne i "ulkka". "Ulkka" er i dette tilfellet definert som overkonsum, med det resultat at man m knipe inn p andre ting for ikke g i minus den mneden. Havregrt og posesupper spicet opp med egg og urter er da velkjente alternativer. Jeg er ikke deltaker i Luksusfellen og bruker kredittkort kun i ndstilfeller, s jeg gr bananas med god samvittighet noen ganger, men alts ikke med penger jeg ikke har. 

Jeg nrmet meg demonstrasjonsbordet. En st dame smilte og spurte om jeg ville smake. Det er bare innrmme at posesuppene har forbedret seg kraftig siden studiedagene mine, noe jeg bemerket. Damen smilte.

- Er det deg eller mannen din som lager maten hjemme da?

- Det er bare meg. Jeg bor alene, s det er jeg som lager maten.

Hun s til siden og rdmet som om hun hadde trkket i salaten. 

- ja, nei alts, da kan jo dette vre fine alternativer. Men m jo ha mat da liksom.....stemmen hennes dde litt vekk. Og hun s p meg med et blikk som sa "sorry, sorry, sorry".

Jeg s henne rett inn i ynene, smilte og sa

- Men suppen passer fint en dag man har drlig tid. Eller drlig rd. 

"Bare meg" strikes again. Som om det er noen krise. Vedder for at en uke alene i min hyggelige leilighet hadde ftt henne til grue seg til dra hjem til mann og barn. Flere av mine skilte venninner har til og med sagt at 50-50 fordeling er helt perfekt, fordi de da fr litt fri. Hvem kan kladre dem for det? Man slutter ikke vre seg selv, selv om man blir mor eller kone. 

Det er slett ikke frste gangen jeg blir mtt med medlidende reaksjoner. Fr da jeg var yngre og mer utrygg, ble jeg lei meg. Jeg synes det var flt ikke ha funnet HAM. Men n hever jeg meg mer over det og synes egentlig det er litt morsomt nr folk reagerer. I tillegg til at det gav meg inspo til skrive dette innlegget da. Andre reaksjoner jeg har blitt mtt med er:

- Slapp av, du er bare i midten av trettirene. En venninne av meg fikk barn da hun var 47 (jeg savner forelpig ikke vre mor, men denne personen tok det for gitt). 

- Han kommer. Vr du trygg. Stakkars deg som er helt alene. (jeg avsluttet kjapt samtalen og gikk)

- Hva er i veien med deg da? Noe m det jo vre. Eggene dine gr ut p dato. Det haster (fremmed dame jeg kom i snakk med p en boligvisning og det kom frem at jeg s etter leilighet alene. Eiendomsmegleren blandet seg inn og gav henne en btte. Mest actionfylte visningen jeg har vrt p). 

Det er faktisk ikke rart bo alene. Det finnes mange mter leve livet sitt p, alene eller sammen med andre. Enn s lenge nyter jeg det livet jeg har, s fr vi se om han dukker opp etter hvert.

God pske til bde by- og fjellver! Kykkeliky!

- Valentines Day kan fort bli et pillow moment

Med mindre det gjres med klkt.

Min mor er on fire i telefonen. Det aner meg hva som kommer.

- Pappa vasket bilen min til Valentines. Jeg er S fornyd, og i kveld skal vi drikke vin.

- Hun gav meg nye lesebriller fra bokhandelen, brler pappa i bakgrunnen.

Ogs holder de p le seg ihjel.

Folka har vrt gift i 37 r, og jeg m bare innrmme at det er ganske gy at de fortsatt har det s festlig i hverandres selskap. Humor er med andre ord en viktig ingrediens for holde sammen i tykt og tynt. Hjemme hos oss er det Seinfeld- tilstander. Bitende ironi og skrudde problemstillinger, men kjedelig har vi det pokker i meg aldri. Takk og pris. Morsomme mennesker lever lenger (og er tydeligvis sammen lenger ogs).

Men tilbake til Valentines Day. Skal man feire den, m det gjres med klkt. Bamser og sjokolader er dessverre for kleint og for fjortiss. Det er pillow moments av verste sort.Jeg husker med gru Valentines fra tenringsperioden.Venninnen min fikk"I love you" p en bamse med Sad Sam ansikt som blir levert p dren av en rd og flau kjreste, mens hele familien bevitnet det fra stua. S inne i helvete pinlig. Stakkars henne. Men enda verre, stakkars HAM. Jeg synes s synd p de folka som fler et forventningspress om blakke seg p blomster, smykker og glorete underty laget spesielt for dagen. Bare fordi at en eller annen (genial) markedsfringsdust fra USA kommersialiserte skikken. I "The land of hope and dreams" ble det solgt Valentines- relaterte gaver for 144 milliarder kroner i 2015 (Wikipedia).

LES MER: - Hater du ditt eget selskap?


WHO DO YOU LOVE: I en verden av koner/menn, elskere/elskerinner og kjrester - hvem elsker du egentlig? Trenger du en dag for vedkjenne deg dette?

For meg oppleves det fremmed og mtte ha en dag for kommunisere at "du, snn by the way s liker jeg deg innmari godt". N skal det sies at det fint gr an feire denne dagen, samtidig som man er en bra kjreste resten av ret. Og det er absolutt superkoselig, hvis det gjres p en fin mte. Men jeg m likevel drodle litt rundt dagen som en helhet.

Kjrlighet skal vel komme spontant? Det er da det oppleves ekteflt, mener jeg. Er jeg i et forhold srger jeg for at han vet. Jeg vil heller ha en morsom tale p bursdagen min, en post- it p badespeilet en morgen eller en lapp i matpakken. Det er fint og ekteflt. Og koster ingenting. Da har man i tillegg grepet et yeblikk og tatt innover seg hva man fler der og da. Uregissert. Det kan jeg like.Men igjen, jeg skjnner jo ikke helt poenget med merkedager. Sttt og stadig leser jeg p Facebook: "I dag har jeg vrt sammen med verdens beste Bjarne i to r, tre mneder, to uker og fire timer". Ogs gr de p en eller annen restaurant for feire. En ting er bryllupsdager, forlovelsesdager etc, men hvordan i alle dager vet folk nyaktig nr de ble sammen? Er det bare jeg som er s slumsete at jeg synes snt virker umulig tracke?I mine forhold har jeg aldri hatt slike merkedager, fordi det bare har gtt seg til. Vi har jo snakket om ting s klart, men husker da ikke om det skjedde den 23 eller 24 mai. Og spiller det rlig talt noen rolle? Man trenger vel ikke et eksakt tidspunkt for lovnaden vel?

Det viktigste er jo at man er enige om at man vil vre kjrester og ha det fint. At tenringer feirer snt er jo bare litt nusselig, rett og slett fordi de er s unge og uerfarne. Men det er litt kleint nr man blir eldre eller?

Det er fristende tenke at det er kvinneting for ha en slags forsikring om at mannen du enda ikke har giftet deg med virkelig er din, i disse litt usikre tider. Vedder for at stakkars Bjarne rdmer av bryddhet og flauhet nr Facebook-posten til hans kjre Vera hster tusen likes og entusiastiske "'er" og "s ste dere er. Dn".Og s angrer han p at han innlemmet seg med Vera i utgangspunktet. Eller kanskje det er Bjarne som er s lykkelig over ha kapret noen over sitt eget niv at merkedager som dette er helt ndvendig for minne Vera p at "Du er faktisk min, tenk. Selv om du er penere enn meg." Brutalt sagt.

Jeg syntes man skal vre sammen og bare ha det fint. Hver dag. Da blir man mindre skuffet om den bedre halvdelen glemmer merkedagen. Fordi man vet at han eller hun er glad i deg, og da gjres det nok definitivt ikke med vilje.

Til deg som blir mannen i mitt liv (hvem det n enn mtte vre): Min Valentines-gave til deg er at du slipper gjre noe ut av denne dagen med mindre du vil selv.

LES ENDA MER: - Det eneste han gjr er snappe

- Jeg ender alltid opp full og skuffet

Jeg kan ikke fordra rets siste dag. For det er s store forventninger til festen at vi nesten ikke vet hvor vi skal gjre av oss. Stuffed turkey, lekker kjole, mange venner samlet og sprudlende champagne p slaget tolv indikerer at et nytt r kommer farende og gir deg muligheten til " starte p nytt". Selv om sannheten er at vi bare har avsluttet kalenderen og startet p'n igjen p 1.januar. Du er jo deg uansett. Det er jo ikke slik at noe endrer seg over natten, fordi om kalenderhjulet viser januar igjen.

Selv er jeg strlende fornyd med 2015. Det har skjedd s mye fint. Likevel er det noe med rets siste dag. Som en av leserne ppekte i kommentarfeltet: "Det er bare noe med "N SKAL vi hygge oss dere" som fr meg til vrenge meg :-)" For vi skal krampekose oss. Og skjer ikke det har det vrt en mislykket start p 2016. Og det er jo helt krise. Det fles i hvert fall snn. Fallhyden er strre enn p alle andre dager. Helt idiotisk.

Jeg sier som Jennifer Lawrence sa p Graham Norton show n nylig: "Jeg ender alltid opp full og skuffet". Det er kanskje en smule overdrevet, men jeg kjenner p en nyttrsmelankoli jeg har problemer med sette ord p. Riktignok kaster jeg ikke opp slik hun gjr, det er ikke p det nivet, men det er en underliggende tristesse forbundet med 31. desember som jeg kjenner p hvert eneste r.

Hvorfor?

Composite image of new year graphic
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Jeg skal feire med gode venner, vi skal spise god mat, drikke god vin, ha p fine kjoler og i det hele tatt bare kose oss. men likevel, s er det noe der. Jeg har nesten ikke turt si det hyt, fordi jeg ikke kan komme p noen plausible forklaringer p hvorfor det er slik. Dessuten er det et skikkelig I-landsproblem. Men det er en kjensgjerning at jeg blir sittende gruble for meg selv hver eneste gang en hytid str for dren.Er jeg egentlig lykkelig? Hva savner jeg? Hva savner jeg ikke? Hva kan jeg gjre for endre det jeg ikke er fornyd med? Det kan ligge noe her, fordi man har tid til tenke p alle de tingene man lar fare eller skyver vekk i hverdagen. Man mter seg selv litt i dra. Det kan vre skummelt.

Jeg er alltid redd for ende opp alene i joggingsen, mens jeg skler i champagne med meg selv og ser p at alle andre har det gy gjennom vinduet. Sjansen for det er jo ikke s stor, i og med at jeg har et stort nettverk, men jeg har vrt ute mange nok vinternetter til at jeg ikke tar noe for gitt. Dessuten er det en kjensgjerning at nr mange stifter familie finner de andre folk med barn feire med, s de skal slippe mtte underholde ungene sine hele kvelden. Jeg klandrer dem ikke. Men flelsen av at man mister dem til familielivet, er der likevel.

Champagne glasses
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Da jeg ymtet fremp om det til en kollega tidligere i desember svarte hun spontant:

- Jeg ogs. Det var like fr jeg kansellerte alle planer og ble p hytta med mamma og pappa. Forventningnivet til denne dagen er s hyt at det er umulig ikke bli skuffet.

S sant. Dog er jeg ikke en person som graver meg ned. Jeg konstaterer fakta: Jeg synes nyttrsaften er litt trist. Hva kan jeg gjre med det? Min venn Google vet alltid rd. S jeg kastet inn noen ord om temaet i skefeltet, og foran meg penbarte det seg en rekke andre mennesker som har det nyaktig slik jeg har det. Det er da alltids noe.

Her er overskriftene jeg fant:

- Sentimental p nyttrsaften

- Jeg liker ikke nyttrsaften

- Karianne (24) sker noen kysse p nyttrsaften- Det har hun aldri opplevd fr. Til og med slike ting m man alts be Facebook om hjelp til.

- Alene p nyttrsaften

- Nyttrsaften=trist

Gjengangeren under disse overskriftene handler mye om essensen i dette innlegget: Hytider er tiden til ettertanke. Man forlater ett r med bde gleder og skuffelser (forhpentligvis flest gleder) og begynner p nytt. Det er bde fint, sentimentalt og trist. I en herlig smrje. Men jeg har allerede bestemt meg: 2016 skal bli et knallr!

Som alltid blir alt bedre bare man kommer i gang. Godt nytt r!

New year countdown graphic
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

LES MER: - Tre ting som alltid skjer nr familien bor under samme tak i romjulen

LES ENDA MER: Slik shopper nordmenn til jul

Jeg er stinn, stappa, stuffa og proppa

Romjulen er over oss. Det er verdens hyggeligste tid, men for vre rlig synes jeg det skal bli godt komme tilbake til hverdagen. N begynner jeg bli lei av festen. Srlig frtsefesten. Julebrus har vrt i butikken siden oktober. Det samme har pepperkaker, julemarsipan, ribbe og skumnisser.

Jeg er stinn, stappa, stuffa og proppa.

Christmas Roast Turkey with all the Trimmings
Licensed from: MonkeyBusiness / yayimages.com

Det har bugnet av kaker. Veltet inn juleribbe med svor. Elver av julebrus, vin og champagne har rent i strie strmmer. Er det rart den stakkars magen min sier i fra? y, n er det nok. Jeg som vanligvis har verdens mest pripne kosthold. Fisk og kylling. Grnnsaker. Havregrt. Magen danser vanligvis cha cha cha av bare henrykkelse og m plutselig og helt uventet p sinnsykehus fordi eieren gr av skaftet i desember. For frtsingen starter jo i adventstiden. Merkelig nok er det bare min mage som fr gjennomg. De andre i familien har monstermager som tler all verdens drit og lort tydeligvis. Fordi ingen av dem reagerer. De stapper smilende i seg juleribba. Slurper lykkelig i seg sausen. Mens jeg tar overdoser av Idoform og forsker ignorere den gode maten, fordi jeg rett og slett ikke tler mer av den.

LES MER: - Viste puppene til hele byen

LES ENDA MER: Tre ting som alltid skjer nr vi bor under samme tak i julen

Christmas cup cakes
Licensed from: neil langan / yayimages.com

Min fintflende mage er ogs blitt et samtaletema i familien. Tante og mor har enten veldig lite snakke om eller s gjr de det bare for plage meg og min kusine som sliter med nyaktig det samme problemet.

Mamma: Ja, da kommer dere p fredag da. Blir s hyggelig. Hvordan gr det der ute?

Tante: Helt strlende. Vi koser oss. Bortsett fra Live da. Hun er forstoppet, stakkars.

Mamma: Hva er det du sier? Vi har samme problemer her i huset. Mari, s klart. Hvem ellers? Jeg trodde hun overdrev og innbilte seg den gluten-intoleransen fordi det jo er blitt s trendy, men hun gr jo rundt med en ballongmage og er blek som et lik. Kan det vre mine deilige julekaker som har skylden?

Tante: Antagelig. Kan du skjnne at de skal vre s flsomme? Ingen andre har det problemet.

Mamma: Ikke vi heller. Nr ble de s sarte? N nekter hun spise julekakene mine. Ja ja. Mer p oss andre.

Alt ble bedre etter at jeg kom hjem til meg selv (tenk det). Tre dager med bo opp familien er mer enn nok. Og merkelig nok, etter et dgn med normal kost og trening,fler jeg meg mye bedre.

Jeg tenker med gru p at det finnes mennesker som har slike matorgier 365 dager i ret.

Young woman with stomach issues
Licensed from: BDS / yayimages.com



Tre ting som ALLTID skjer nr vi bor under samme tak i romjulen

Julen er bde en fin og en strevsom tid. Fin, fordi man feirer med familien og fr samlet gjengen. Litt slitsom, fordi man m bo opp foreldre og ssken i en lenger periode av gangen. Misforst meg rett, det er hyggelig, men like fullt kan det lett oppst sm situasjoner, fordi det er noe man ikke er vant med hver eneste dag.

Jeg har laget en juleliste over komiske situasjoner og pussige hendelser som kan oppst nr familien AS skal bo under samme tak i romjulen.

Christmas tree
Licensed from: homydesign / yayimages.com



1. Det er alltid noen p badet

, det er til bli gal av. De fleste mennesker har ikke kker med 100 bad, men med ett. Hva gjr man nr det er fem-seks mennesker som skal bo en i kk beregnet p to? Jo, det er selvsagt husets mannebein det gr utover.

Pappa: (Banker p dra) Hallo, er det noen her?

Jeg: Ja, jeg er akkurat ferdig i dusjen. To sek, s er det din tur.

Jeg gr ut av badet. Pappa blir kommandert rundt av mamma og fr ikke gtt p badet. Fr han rekker tilbake, har noen andre okkupert det.

Pappa: (Banker p dra og mumler for seg selv: "Endelig min tur" og prver pne dra) Men for pokker...?

Familiemedlem: Jeg er forstoppet!! G vekk fra dren. Det er den helvetes julematen. Dr, lizzm. Det er ikke levelig her inne p en stund.

Jeg: pne dra! All sminken min er der. Og rettetangen. Og krlltangen. Gjestene kommer om en halvtime. Drit i den forstoppelsen. Jeg m inn n.

Familiemedlem: Tro meg, jeg skulle NSKE jeg kunne drite i den.

Pappa: Jeg har ikke vrt p badet i hele dag. N er det min tur fr deg, bare s du vet det.

Jeg: Hva med hret mitt da? Og trynet mitt m p. Jeg har ftt kviser ogs.

Pappa: Herrgud, nr du spiser alle de julekakene hva forventer du egentlig?

Familiemedlem: G vekk fra den dra!!!!!

2. Hva skjer hvis svoren ikke blir spr?

Dette er en thriller hvert r. Blir svoren brent , er helvete ls. Det skjedde selvsagt i r.

Mamma:Nr skal vi ta den ribba egentlig? Svoren kan ikke g wrong (deler av familien kommer fra England, s her gr det i norsk-engelsk om hverandre).

Sster: Nei, det hadde vrt helt krise. Husker den gangen du svei den i barndomshjemmet. Dessverre stod jeg p kjkkenet. Et mirakel at jeg lever.

Jeg: (Brler fra stua). Herregud, brente hun svoren? Kom deg ut av kjkkenet, you`re going to get hurt!!

Sster: Nei, hun brente den ikke.

Mamma: (Tar ribba ut av ovnen) I THINK IT`S SOME KIND OF BURNT!!!!!!

Sster: Oj......men jeg fikk snappet det da!!!! Herlig!!

Jeg: Kom deg ut av kjkkenet, og det litt brennkvikt. Nei...sa jeg det???

3. Hvilken film skal vi se?

Alle samler seg rundt TV for se film. Men hvilken er den mest julete?

Pappa: Hva skal vi se, snupper? (Tenk at han spr om det, lrer han aldri?)

Jeg: Jeg vil se britisk krim. Den juleepisoden er s gy. Husker ikke hvem morderen er en gang.

Pappa: Skal vi kjre i gang den da? Eller? Er det bare meg som vil se fotball?

Alle: JA!

Brother in law: I can watch football.

Sster: Den treige landsbykrimmen din. Et eneste stor gjesp! Jeg vil se The Holiday.

Jeg: Pappa!!!! Hun kalte den fine krimserien vr for "en treig landsbyserie". Hrte du det? Hei, ta de ekle fttene dine ned fra armlenet p stolen min.

Sster: Jammen jeg m ha noe ha beina p. Har vi noe salt til filmen? Hvis du absolutt m se den juleepisoden...

Jeg: Ja, tenk. Det er jo tradisjon!!!!

Brother in law: You have skinke stomach after christmas

Sster: What?? He said my stomach looked like a ham

Jeg: He is so observant!

Pappa: Skal vi se p den krimmen eller?????

Surprised Young people in 3D glasses and watching a movie
Licensed from: tomwang / yayimages.com

Hater du ditt eget selskap?


En bekjent av meg i midten av trettirene fikser ikke vre alene hjemme. Han er p alle mter ressurssterk, med hy utdanning og toppjobb i et stort selskap. Men noe s banalt som vre alene hjemme en helg, uten noen rundt seg og uten en stiv drink tilgjengelig, nei det fikser han ikke. Han fr nesten angst bare av snakke om det.

Jeg har tenkt mye p denne redselen for vre alene, og jeg skjnner ham godt. Hvordan kan det ha seg at det er s mange som er redde for eget selskap?

Nr du er alene blottlegger du deg selv for deg selv. Du har ingen umiddelbar avledningsmanver i sikte som gjr at mrke tanker skyves vekk. Ingen snakke med, og noen ganger absolutt ingenting gjre. Da kommer tankene ofte farende. Tanker du vanligvis skyver vekk eller ikke har tid til ta innover deg ellers. Og i tillegg kommer redselen: Tenk om jeg gr glipp av noe?

Kanskje er det snn at vi strever snn for vre ekstroverte nok og "out there" at eget selskap blir en situasjon vi ikke fikser?

Vi er sosiale vesener og flokkdyr. I 2015 forsterkes dette ytterligere ved at evnen til interaksjon, small talk og det vre ekstrovert hylles, opphyes og forventes. Du skal ha mange venner, tusen planer og prosjekter p tapetet, enten det dreier seg om familie, jobb, venner eller alt sammen. Du skal i hvert fall ikke sitte hjemme alene.


Sitatet tilhrer en annen bekjent av meg som jeg ser ganske ofte. Hun fikser ikke en hel kveld alene hjemme. Srlig ille er det om sommeren nr vinduene str oppe, og hun kan hre mennesker som ler og snakker p utsiden. Da kommer tanken: Hvorfor ligger jeg her og kaster bort livet mitt mens de andre er ute og lever det?

Det er fryktelig slitsomt ha den slik. lpe fra sted til sted, fra avtale til avtale, fordi man er redd for...seg selv?

Jeg har vrt der. For noen r tilbake bestemte jeg meg for lre og like mitt eget selskap. Ikke fordi jeg ville vre enslig og alene, men fordi det er en veldig grei egenskap ha. Innrmmer glatt at jeg var grisedumpa og nysingel etter et langt forhold og en viss form for action tvang seg frem. Og mens vi er i gang med innrmmelser: Jeg innrmmer ogs glatt at det var ren tortur sitte mutters alene i egen stue de frste gangene. Ung var jeg ogs, i begynnelsen av tyverene, og hva pokker vet man om livet da egentlig? Sleng p en dsj uerfarenhet, og du har en herlig cocktail av ubehag. Jeg mtte rett og slett tvinge meg selv til roe ned og vre mer alene hjemme. Jeg satte meg med en god bok, en kopp te, litt rolig musikk og bare var i nuet. Det var rart og ubehagelig til begynne med, men etterhvert kjente jeg veldig p en indre ro. Flelsen av g glipp av noe slapp taket, og jeg kunne bare vre. Her og n.

Fortsatt trives jeg aller best sammen med andre, men det er uansett greit vite at mitt eget selskap er mer enn godt nok av og til.

Etter ha googlet meg gjennom en jungel av ensomhet og tristesse fant jeg en underskelse fra vitenskapstidsskriftet, Science fra 2014 som viser flgende:

Folk fikser kun 15 minutter i eget selskap fr ubehaget kicker inn.

15 minutter? Tuller du med meg? Det er jo ingenting. Ett av forskene viste at folk var villige til gi seg selv elektrisk stt i stedet for sitte alene. Her var menn overrepresentert. I brkdelen av et sekund flimret bilder av meg selv med henda p de gamle skrusikringene i skapet. De kan bare ikke ryke, fordi da ryker det av meg, og det gjr kjempevondt. Hvem utsetter seg for noe slikt frivillig?

Og hva gjr alle de 900 000 aleneboerne i Norge om de har en dag uten noe p timeplanen?

- Det er plastic fantastic og drysser ikke!

For frste gang skal jeg ha et juletre i huset. Jeg ble s forfjamset da det gikk opp for meg at jeg faktisk har plass til det. Et juletre? Nr jeg likevel skal feire i badebyen med hele hurven, i et hus med god vin og julestrmper p peisen, vesentlig mer godt voksent. Et juletre? Hos meg? Tanken slapp ikke taket, og jeg begynte snoke rundt for finne ut hvor man fr kjpt de fineste trrne i byen. Det er n forbaska ogs, jeg sverget for meg selv at jeg aldri skulle bli som moren min. Og her gr jeg hen og begynner p det ville juletrescenarioet som utspiller seg i barndomshjemmet hvert r.

Moren min er nemlig hekta p juletrr. Ikke tro at det er s enkelt som at hun skal ha med seg et hvilket som helst ett. Nei, hun bruker en evighet p julemarkedene for finne et tre som er hyt nok, bredt nok, men det viktigste av alt TETT nok. For er det luftog langtmellom greinene nr det ikke opp hos juletredronningen. Vi andre derimot gr igjennom et par svette indre raserianfall fr vi setter kursen hjem og forsker f treet til st rett i potta fr den utvalgte pynten skal p. Flagg, glitter og vre hjemmelagde julekurver ble bannlyst etter at vi flyttet ut (men dorullnissen skal frem. Selv den som likner Hitler. Rare greier). Kulene i slv, bltt og rdt derimot er mer enn velkomne. Hvis noen prver protestere....vel, ingen prver protestere for det er ikke noe vits, haha. Ingen kdder med juletreet. Ferdig snakka.

Det frste hun sier nr jeg kommer inn dra lille juleaften er:

- Har du sett for et juletre vi har ftt oss i r. Det er det tetteste noen sinne. SE p det da! Og haha, SE p naboens. Har du sett s mye mellomrom mellom greinene?

Pappa legger fornyd til:

- Og det drysser nesten ikke. Det i fjor, husker du det? Jeg holdt p bli gal av den dryssingen.

Mamma ser p ham og nikker engasjert enig, mens de str der, strlende fornyd med seg selv.

Alt dette stod jeg og tenkte p, mens jeg fikk et bilde i hodet av pappa som stvsuger barnler. Det er hans oppgave nemlig.

De jvla barnlene. Ikke sren om jeg vil fyke rundt med stvsugeren hver dag. Kunne det hende....kunne det hende jeg kunne kjpe ett i plast??

Et plastic fantastic dryssefritt tre som str ferdig pyntet p loftet sommer som vinter? Have a holly jolly christmas. Plutselig ble julen faktisk the best time of the year likevel.

Jeg luftet dette scenarioet p jobben og fikk flgende beskjed: Det er slik en deilig klisj. Du pynter et PLASTJULETRE alene. I hodet mitt trykket jeg "ignore" og "delete". Irriterende nok hadde de rett.Et plastjuletre krever i det minste mer finesse hva gjelder kos og hygge. Jeg fr be inn alle venner og venninner med kids og f dem til henge p pynt, servere julebrus og i det hele tatt vre hun kule tanta jeg har vrt litt for lite i det siste. Det er det som m til for at det skal vre innenfor hygge og utenfor klisj. Men et juletre i plast. For en fantastisk oppfinnelse!



FOTO: Pixabay.com

Min dorullnisse likner Hitler...

...likevel skal den frem hver r.

Julen banker p dren. Jeg bde smiler og grsser samtidig. pner man blir man innvadert av julepynt og tradisjoner. Inn i stua mi vil handelstanden (og sentimentale tradisjonsmennesker) ha glorete julepynt, dorullnisser fra 1988, adventsstake med tilhrende lilla lys, gull og glitter. V. Mitt hvite og sorte paradis. Ikke en eneste nisse komme en millimeter innenfor dra her i grden. Jeg blir spr av rot og ting.

Rdt skal det vre. Det er julefargen. Mor p trden:N har jeg funnet frem nissene du lagde i tredje klasse. Jeg mimrer med, mens jeg himler med ynene i speilet og har p tuppen av tungespissen: Hvorfor i all verden vil du at noen skal SE denissene fortsatt? I DIN stue? Jeg er ikke mor, s det er kanskje noe jeg ikke skjnner?

Til tross for at nissen min likner Hitler, skal den sren meg frem hvert eneste r. Den stakkars ungen (meg, 6 r gammel)ante jo ikke at hun har laget en nisse som likner p en av verdens verste diktatorer. Opp skal nissen likevel. Den tas frem, fordi "snn har det alltid vrt". Hva skjedde med lage egne tradisjoner? Beholde de du liker og samvittighetsfri ta bort de du ikke liker? Mennesker er rare dyr.

Det er nemlig tre ting som presser seg inn dren hvis du pner for julen: julepynt, tradisjoner og kronisk drlig samvittighet.

Samvittighet, ja du hrte meg. Og den er som regel beksvart og det som svartere er. Fordi du ogs i r syntes nissene du har arvet fra oldemor er stygge og grsser ved tanken p at de litt creepy nissefjesene skal bore djevelynene sine i deg i flere uker. I ditt eget hjem. Du har ikke lyst til ha dem der, s de er enten p et mirakulst vis blitt "borte" (i all verden) eller du setter dem frem i en rus av misnye. Dorullnissene har blitt litt smadret av ligge nedpakket. Bomullen er skitten og stygg. Men du m ta dem frem, ikke sant? Enda ungene dine har passert tretti, hater pynten de laget for tyve r siden og egentlig har prvd kaste det i smug i noen r (uten hell! Hvordan gjr man snt uten bli oppdaget?).

Kusinen min bor i Bergen. Hun studerer p fjerde ret og har innlosjert seg i en sentral, men noe glorete leilighet som hun deler med en dame. Hun harfor si det pent og mildt (det er tross alt jul), drlig smak.

Da julepynten skulle settes frem, dukketplutselig den ene esken etter den andre opp i stua, full av gull og slv, nisser og juggel. Plasttrr, glitter, julekurver og keramikk. Rkelse. Duker og gardiner. Min kjre kusine m bo i et kakofonisk julesammensurium i hele desember. Og hun lider i kaoset.

- Det ser ut som en liten nisse har gtt rundt og spydd i stua, jamret hun p telefonen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine.

Julekaos. Men ikke hos meg har jeg bestemt. Nissene bor p loftet i en pappeske, og s lengejeg ikke har barn forblir det snn. Inn dren hos meg kommer kun julepynt i gull, slv eller hvitt. Jeg skal spise julemat og bake sunne julekaker. Ingen syv slag, "fordi det er tradisjon".

Gavene i r gr til flomofrene, har vi blitt enige om. Det vil si at vi kun gir nyttige gaver til dem vi er nr familie med (mamma, pappa, sken og kjrester). Ingen gaver til fettere og kusiner, tanter og onkler. Jeg nsker meg nytt kjleskap. Og knallgul brdrister. Samt litt treningsty. Helse er en nyttig investering.

S fr vi seom det fylles opp med dorullnisser og glorete julepynti fremtiden. Kanskje, kanskje ikke.

- Jeg er en bakterie og nr du er p ferie s kommer jeg til deg!

"Jeg er en bakterie og nr du er p ferie,
s kommer jeg til deg."
Fra en revy p NHH, tidlig 2000-tall

Bakteriesangen. Om du ikke har hrt den, har du opplevd hver strofe. Nordmenns mager er opphyet og tituleres som kongelige hyheter. De har det som plommen i egget. Mager over alle mager. De som fr fiber og aktivia hver dag. Hvitt brd er bannlyst. Ste kaker skys som pesten og fr tommelen ned av landets ernringsfysiologer (les: gledesdrepere). Kakemumser fr vennlig, men bestemt hre at de m "vente til freddan" (eller lrdan). Nok til gi enhver sure oppstt. Er det rart vi fr en real sentrifugering nr andre lands snuskete bakteriefloraer erobrer vre luksusmager?

Reisesyke. Motgift p glass. Idoform. Imodium. Vidundermedisinen som er s godt etablert at den str i den norske ordboken. For nordmenn p tur til land med fremmed bakterieflora. Men hva skal vel jeg med Idoform? Jeg blir aldri syk, skjnner dere.Trodde jeg. Tenk at det var jeg som startet ballet etter en fiskemiddag. Jeg. Som aldri blir syk. Da jeg heiv meg over potta med hodet frst tirsdag kveld, skjnte jeg snn ca. ingenting. I ti minutter hadde jeg en date med doen. S var jeg frisk igjen. Som den bermte fisken. Det er s rart. En liten basill. Skaper s mye ekkelt og vondt. men vips, s var det over.

S fulgte de andre etter. En etter en falt vi. Som dominobrikker. I reneste Agatha Christie stil flyttet vi hver stein: Bassenget? Middagen p Michelin-resturanten? Hndhygienen? Du spiste ogs hvit fisk, gjorde du ikke? Men du ble ikke drlig? Hm, hva kan det vre tro? Foran og bak. Bare ett par slapp unna. Immunforsvar som rtasser, antagelig.

I denne ferien har bakteriesangen ligget p Topp 20. Det skal vre sikkert og visst.Og glasset med Idoform str trygt i skapet hjemme. 5000 mil unna meg. For jeg blir jo aldri syk.




Vi falt som fluer, men reiste oss kjapt. Kan bassenget ha skylden?


Mat, en synder?


Hndhygiene?


Frokosten?

Topplse tilstander!

"I can see your lips moving, but I dont understand what you are saying."
Jerry Seinfelt

Enkelt og greit. Snn flte jeg det i dag. Og det har i grunnen lite med det opprrende faktum at "samtalen" gikk p et fremmed sprk.

Ferie. Ferge til en herlig y. Egen strand. Et chambre spare, om du vil. Grnne blgeskvulp. Topplse havfruer i stringbikini og tramp stamp. Hun kommer opp av vannet med stussen mot oss. Jeg har forstelse for at man gjerne vil gjre entr p stranden. Ursula Andress sin vannscene i Dr. No er fortsatt et hett tema femtien r etter entreen. Halle Barry gjorde en sexy remake i Die Anonther Day. Tro meg, jeg skjnner det. Jeg skjnner alt. Vi ferierer tross alt med stil (gjr vi ikke?).

De ste snuppene plager ikke oss, selv om de frekke og freidige som de er, forsker appellere til mannspersonene p stedet. Vre mannspersoner. Og de er jo menn, s her er det bare hente frem fruentimmeret i seg (nei, det er ikke synd p dem fordi de ikke har rosvin. Og nei, du skal ikke servere dem det for vre grei, selvom vi spiller musikk, og de kanskje ikke liker det).

Det er ikke bare havfruer i den lille bukten vr. Der finnes ogs havhekser.


Lnt herfra:https://www.pinterest.com/pin/34340015882901973/

En av dem sitter p bryggekanten. Rynkete ben, bryster som henger, rosa bikini, ihjelbleket blondt hr og en rosa solskjerm. En voksen Britney (hva er det med at absolutt alle her soler seg toppls??).

N kommer hun gende. Morsk og bestemt. S bestemt at lrene disser i takt. Rett i ryggen og toppls stiller hun seg foran oss og sier....noe.

- Musique. Les gens. Se dtendre. Bla bla bla.

Leppene beveger seg, men jeg skjnner ikke hva hun sier. Havheksen str der med bare bryster og babler i vei p fransk. Om vr musikk. Greit nok. Men p fransk?? Hun tar alts for gitt, i sin topplse tilstand, at vi snakker fransk og syntes det er greit brase inn i vr intimsfre med hengepuppene frst. Da er du meget sikker p deg selv, har et skremmende forhold til nakenhet og lider av for god selvtillit. Jeg har n mareritt om de duppende brystene hennes. Og de digre brystvortene. Argh! I can see your lips moving, but I don't understand what you are saying.


Hun satt p brygga her.