hits

Personlig

Ett r siden jeg stod p frste rekke og grein

See you tomorrow, guys!!

I morgen braker det ls. Fytti katta som jeg gleder meg. Guns  N' Roses p Valle Hovin. Hvem hadde trodd at det noen sinne skulle skje igjen? 

Jeg kunne nesten ikke tro det da jeg sikret meg gullbilltten i Kbenhavn i fjor, og jeg kukan ikke tro at jeg str med den i hnden i r igjen. 

Herreguuuuud, det er magi!!

Dette med evig kjrlighet og eufori, det er ikke tull en gang - det er helt sant.

Jeg var syv r gammel da jeg fikk med meg debatten rundt platecoveret p "Appetite for Destruction". Hvordan bildet av en robot og en bevisstls trusels dame satte sinnene i kok verden over og som til slutt gjorde at de (med rette) mtte endre coveret til noe mer nytralt. Jeg husker at jeg ble redd da jeg s bildet og forstod naturlig nok ikke hva det handlet om, men jeg husker ogs at facsinasjonen min begynte akkurat i det yeblikket. The bad boys of Sunset Strip gjorde et uslettelig inntrykk p meg. Det til tross for at jeg mtte skru ned lyden nr jeg s dem p TV fordi jeg ble redd, men jeg glodde som hypnotisert p skikkelsene i hullete jeans og svette bare overkropper som hadde en energi som kom gjennom TV-skjermen. 

S ble jeg litt eldre og fikk selvsagt crush p dem. Jeg har i grunnen alltid hatt en ekstrem fascinasjon for ytterpunktere og outsidere. Det er noe rtt og ekte over dem som flertallet med fordel kunne hatt mer av. Energi og nerve, det er jo det som gjr at vi fler oss levende. I hvert fall er det slik jeg fler det. 

I r skal jeg alts se dem igjen. Kbenhavn i fjor var magisk. Det skal litt til toppe det faktum at det jeg hadde drmt om i 24 r, st aller aller frst p en Guns N' Roses konsert faktisk gikk i oppfyllelse. Jeg kunne se smilerynkene til Slash liksom. Det var helt spesielt, men jeg kjenner at jeg begynner glede meg. Som garvet konsertgjenger, groopie og musikkelsker anbefaler jeg minimalt inntak av alkohol (bare flge guttas eget eksempel - de er jo avholds hele gjengen n), nok vann tilgjengelig, stabilt blodsukker og en god dose tlmodighet. For vil du st frst, s krever det patience ;)

PS. Bildene er tatt og eies av meg.

Morgenbad i badebyen

Badekper, badetemperatur og morgenbad: Det var p tide komme tilbake

Ah, sommer i Norge. Finnes det noe herligere? Jeg kan ikke komme p noe, i hvert fall ikke nr det er tropenetter og iskaldt sprudlevann i glasset, morgenbad og kaffe i koppen innenfor rekkevidde. Her i badebyen er badekpe obligatorisk nr vi tasser ned bakken til sjen for bade. Fastboende som sommergjester hilser hverandre i hvite kper og utveksler noen fraser om badetemperatur, mulige brennmaneter som dupper i vannoverflaten og hvor herlig det er at det er sommer. 

Det er rett og slett ren idyll. Selv det sikreste sommertegnet av alle, buss for tog gikk p skinner (hjul) i gr p vei hit. Verdens hyggeligste svenske bussjfr, seter som kunne legges ned, aircondition, stdig kjring og en drgende stillhet p vei ut av en hovedstad som formelig oste av varme og hete, gjorde dette til en fest hele veien til destinasjonen.

Trodde aldri jeg skulle si det, men takk NSB! 

Som dere skjnner, er jeg rett og slett i sommerekstase, selv p hjemmekontoret, mens lyden av deLillos "Frognerbadet" spiller i bakgrunnen! Det er tropesommer i Norge! Hashtag lykke hele veien til stranda og lunsjbadet som vi snart skal ta!

- N skal vi ta dere, billettlse jvler

Jeg svettet som en gris.

Rett fr jeg gikk p t-banen i dag skjedde det noe rart. Eller, det har skjedd mange ganger fr, men jeg blir like forfjamset hver gang.

Jeg tenkte:

- Det blir billettkontroll. Jeg m ha kortet mitt lett tilgjengelig. 

Inni hodet mitt s jeg for meg kontrollrene g inn i vogna med ID-kortet sitt rundt halsen, men jeg slo det fra meg da banen min ble ropt opp. 

Det er rart med det. Jeg syntes det er like ekkelt hver gang det er kontroll. Skjnner ikke hvorfor. Jeg har jo alltid billett. Antar at jeg er redd for at kortet ikke skal fungere eller at billetten skal ha gtt ut, selv om jeg vet at den alltid er gyldig. Eller kanskje det er noe med de kontrollrene som braser inn med et kroppssprk som sier:

Haha, n skal vi ta dere, billettlse jvler! 

Med fare for fornrme potensielle lesere, s er det faktisk litt snn det fles. Det fles som om dere gleder derelitt  til ta noen som er frekke nok til ikke ha billett. Fles litt som om dere nesten blir skuffa i det kortskanneren piper, og skjermen viser at billetten min gr ut 28.juli. Eller kanskje er dere bare ivrige etter lage et best mulig kollektivtilbud og mener at for f det til, s m man begynne med snikerne? Selv sniker jeg aldri, men jeg blir redd for dere likevel.

Men n trenger jeg jo penbart ikke det. For noen advarte meg p Nationaltheateret i dag om at det ble kontroll lengere oppe i lypa. Jeg m ha en velutviklet mageflelse, fordi

Litt nremere destinasjonen min ble det jammen meg kontroll.  

Og som vanlig braste de inn i vogna, masjerende som noen fotsoldater i Ruter sine uniformer: 

- Ja, da er det billettkontroll...

Jeg viste frem billetten min og smilte. Og fikk ett takk igjen. Tror ikke det var noen snikere i min vogn, i hvert fall. Og jeg, jeg vurderer starte min egen business. 

Chatten gikk varm etter svensk tap

For en dag i gr. Jeg drunket tapet til vre gode naboer i VM med l, lrdagsgodt og restene etter den kulinariske pizzaen som ble laget p mitt kjkken p fredag. Jeg er bittelitt svensk selv, s dette svei i det gule og bl blodet. For gjre ting komplisert, s er vi alts norske og bittelitt svenske hos oss. I tillegg er min svoger polsk, og han og min sster bor i England. En herlig bukett av nasjonaliteter som seff ikke klarer la vre erte og mobbe hverandre nr det kommer til noe s blodserist som fotball. London-avdelingen triumferte kraftig etter 0-2 seieren i gr og sendte frekke og uhflige meldinger p famile-chatten (etter at jeg begynte seff): 

Etter tapet er det bare innse at landslagstrya m pakkes bort for denne gang. Griner. 

 

Derfor br single styre unna tacofredagen

Man spiser penbart ikke taco alene.

Forrige fredag bestemte jeg meg for ta del i det norske A4-livet. Jeg kjrte en tradisjonell tacofredag for meg selv. Taco er rene gourmetmaten. Jeg elsker det. Tror kanskje det har noe med gjre at det er s sjelden jeg spiser det, fordi jeg er singel. 

For hvem spiser taco alene? 

Singel eller ei, jeg shoppet ingredienser med liv og lyst. Lefser og skjell. Forskjellige sauser og krydder. Jeg lo fornyd for meg selv da jeg tittet oppi handlevogna. Endelig var jeg ogs med i gjengen. De etablertes selskap. Kunne startet en Facebookgruppe: "Vi som hyller tacofredagen", bare for understreke at jeg faktisk driver med snne ting jeg ogs. Folk har s mange rare oppfatninger av single, og som nyfrelst var jeg proppfull av selvtillit. 

Vel hjemme skjnte jeg fort at her hadde jeg jammen meg gtt fuckings bananas i tacoseksjonen. De har nemlig en hel hylle med bare tacoting p butikken. Det er rett og slett et lite tacomirakel. Og jeg slo meg kanskje litt vel ls, eller? Jeg skulle jo bare lage en bowl, en tallerken med snadder og noen skjell. Jo nrmere ml jeg kom, jo mindre matlyst fikk jeg. Hvorfor har ingen sagt at man har svrt liten lyst p middager man lager selv?

Med bowlen klar p grnt marmorbord, Mad Men og en heit Don Draper som forfrte i vei, satte jeg meg ned for slafse og spise. 

Var dette tacofredagen folk skryter s sinnsykt av? Serr? Helt rlig, jeg kjedet meg. Ingen mat p gulvet, folk som krangler om grnnsakene, roping, skriking og sling av saus. Niks. Jeg kunne faen meg hre knasingen fra skjellene i min egen munn. Kanskje jeg burde grise litt? Men hvor? Kjkkenet var gullende rent, og teppet p gulvet splitter nytt. 

- N koser jeg meg du, sa jeg hyt. 

De eneste som hrte meg var husspkelsene. Men jeg tror ikke folk p den andre siden spiser fast fde, s det var bortkastet invitere dem p denne...kremt...festen. 

P samme tid i et etablert boligomrde utenfor sentrum: 

- Hei. Du ringer midt i tacofredagen. Kan jeg ringe deg opp?

- Nei, klynk. Vi m snakke n. Kan jeg komme neste helg? Taco? Vin?

- Seff. Kom, kom. Nei, n....gutter slutt. SLUTT, sa jeg. Ikke kast mais. Og der ja, nydelig. Et helt glass med saus i tusen knas. 

- Pokker. Her er det kaos. Skulle gjort hva som helst for stikke til helvete av og ned til deg. 

Vi la p. Man vil ha det man ikke har. Det er rart med det. 

En annen ting jeg kom til tenke p er at taco ikke klinesikkert. Har du spist hot og stinkende saus, m du pusse tennene dine. Alts, man m jo alltid pusse tennene, men man m kontinuerlig evaluere slike ting som singel. Jeg antar at diverse ektemenn der ute driter i litt taconde (de har det jo selv), men nye barnlse dater er ikke like overbrende. De er faktisk ikke forstelsesfulle i det hele tatt. 

Jeg tror ikke disse ensomme tacokveldene er noe for meg. Jammen godt at jeg fikk booket meg inn hos Familien AS neste gang. Problemet n er at jeg har spist taco hele uken som flge av en husregel om ikke kaste mat. Jeg er drittlei av taco. Det er til bli deprimert av. Som flge av raidet forrige uke ble jeg stuck med sauser, krydder, skjell og lomper, bde i skuffer og skap. Nok til en hel bataljon. S da mtte jeg jo bare spise. Single tacofredager betyr at du vet hva du skal ha til middag resten av uka, for si det snn. Skjell og tilbehr truer med sprenge hjrneskapet. Kjtt, grnnsaker og snle sauser som gir illeluktende nde og holder potensielle beilere p mils avstand, koser seg i avkjlingen. 

Helvete!!

Hvem er jeg?

Kompani Frogner er pusset opp og klar for nye sprell.

Hei!

Takk for at akkurat du har klikket deg inn hit! :)

Kompani Frogner er en personlig blogg med scener fra hverdagslivet. Du vet, de sm, irriterende, morsomme, kule, spre, rocka, heite, snle og fine yeblikkene som utgjr det vi s fint kaller livet. Jeg tar tempen p disse tingene, tar dem p kornet og skriver sm og lengre snutter om alt som skjer og som du forhpentligvis kan kjenne deg igjen i og le av. Har du en drlig dag og trenger en god latter, godlynt humring eller bare lufte hodet ditt litt, s hper jeg at jeg kan hjelpe deg med det. 

Jeg er singel og har bodd alene halve livet, men er ingen crazy catlady (enda). Fyren med stor F setter meg p en alvorlig tlmodighetsprve, hvor han n enn er. Ja, jeg har prvd bde Happen, Tinder og Sukker. Noen av disse tragiske og litt komiske historiene har jeg delt og skal dele fremover ogs. 

Jeg har bodd i Oslo i atten r, og nesten samtlige r har blitt tilbrakt i en eller annen hule p Frogner, men bloggen er ikke kalt opp etter bostedet. Jeg er heller ingen Frognerfitte, men en av 518 personer i Norge som har Frogner til etternavn (sl den). Dog har jeg boka (Frognerfitter) i hylla (p bordet). 

Under finner du noen kjappe fakta:

Jeg elsker kaffe, srlig p sengen og har kaffemaskin, men ender alltid opp med lage Nescaf Brasero pulverkaffe med Q Ekstra lett melk. Smaken minner meg om studietiden da jeg var dritfattig og bodde hele sju (!) r p 33m2 med klapp inn, klapp ut seng, i en vidskeiv leilighet fra 1895 som jeg skrapte sammen til. Som jeg elsket den. Grein da jeg solgte, faktisk. 

Langdistanselping er balsam for kropp og sjel, og jeg springer opptil tre-fire mil hver uke, noen ganger mer. Jeg er hater alt som smaker av lagspill. Skjnner meg ikke p gymlrere som tror at alle vil spille fotball og basket. ALLE VIL IKKE DET. Jeg syntes alle p laget var teite, seff fordi jeg ikke eide ballflelse selv og dreit meg ut gang p gang. Lpeskoa og jeg er derimot bestevenner. 

Slash er mitt livs store kjrlighet, samt all annen musikk som har en litt rff gitar. Mil etter mil har blitt tilbakelagt med lyden av gitaren hans p rene. 

Mennesker og samspillet mellom dem slutter aldri fascinere meg. Hvorfor handler vi som vi gjr? Reagerer som vi gjr i visse situasjoner, og hvorfor inn i helvete bryter vi de sosiale spillereglene gang p gang? Dette kommer jeg ogs til skrive en del om her. Jeg har flere stories jeg gleder meg til dele. 

Vin er Guds gave til menneskene. Enough said. Jeg har kontinentale vinvaner og kommer aldri til slutte med dem, men helgefylla kan du ha for deg selv. Nipp, nipp og sipp, sipp. Man m drikke med stil.

Jeg er utadvendt, men m ofte hjem og lade hvis jeg har hatt mange dager med sosiale ting. Det er rart det der. Jeg har et stort nettverk av venner, venninner og vennepar som jeg elsker, men er det mye sosialt en uke, m jeg ha litt alenetid etterp. Slukke lyset p soverommet, lukke dren og ligge med mac'en i sengen og se litt p Netflix, mens jeg lar telefonen ringe i vei. S er jeg klar igjen. 

Jeg flyttet til Oslo da jeg var 19 og kjente ingen. Eneste jeg hadde med meg var en champagneavkjler, en smijernsseng fra IKEA og en plastpose med kjttdeig, Sterilan grnnspe og en oppvaskkost (ftt av mamma). Heldigvis var Oslo s grei med meg at den skjenket meg verdens beste venner og en flelse av ha kommet hjem. 

Men hva heter du da? Hvem er du? Og hvor er alle bildene av deg? 

Vet du, jeg skriver som anonym. Rett og slett, fordi jeg per i dag ikke har lyst til si hva jeg heter. Det blir rett og slett litt for personlig for meg. Jeg liker skrive og jeg deler gjerne, men navnet mitt holder jeg for meg selv, enn s lenge :)

Snakkes!

 

Jeg er stinn, stappa, stuffa og proppa 2

Julefilmer kommer alltid med en oppflger. Gjr de ikke? For to r siden, skrev jeg dette innlegget om hvordan julematen dela julen min. Etter ett rs pause (utrolig nok) er vi i gang igjen i r. Problemene er kakene. Deigen laget av sukker og hvetemel. Fettete ribber. Svor. Den rde fossen av julebrus. Forrige gang hadde jeg en alliert i min kusine som ogs gikk p overdoser av Idoform. I oppflgeren er jeg mutters alene. Tror jeg da. Jeg kan ikke vite, fordi hun nekter bidra. 

Jeg ringte alts kusinen min igjen for hre hvordan det str til der i grden, men hun var taus. Eller ikke helt taus. 

- TUSEN TAKK for at du minnet meg p at 30 000 nordmenn leste at jeg hadde vondt i magen julen 2015. 

- Eeeh...kremt...nei, alts. Bare hyggelig. 

- Jeg bidrar ikke til dine sjuke blogginnlegg. Glem det. 

LES MER: Viste puppene til hele byen
LES ENDA MER: - Den fiffige familiegruppa p messenger gr varm i jula

Selv om jeg er utdannet journalist, vet selv jeg nr det bare er gi opp. S n er det meg mot julematen. P julaften hadde vi ribbe. I dag skal vi ha ribbe. Andre dag skal vi ha kalkun. S er det noen dagers pause, fordi jeg reiser hjem til Oslo. P nyttrsaften i r blir det tapas. Jeg fatter ikke og begriper ikke hvordan noen kan spise denne type mat ret rundt. Visst er det digg. Visst er det godt, men man blir jo sren i meg gende rundt sliten, trtt, uvel og kvalm, med den verste julenissemagen. Pokker. Dette er visstnok et stort problem for mange. I tillegg tetter alt ribbefettet igjen avlpene, fordi folk ikke skjnner at de m la fettet stivne fr de s kaster det i matavfallet. Alt man skal slite med. I gr var jeg alts s heldig ogs bevitne NRK2 sin glimrende dokumentasjon av ribba minutt for minutt. Alt det fine den kanalen bruker mine skattepenger p. Beklager den sure tonen. Jeg har bare s vondt i magen. Skjnner ikke hvordan dette skal g. 

Jeg  kan ikke vre alene om dette. Jeg nekter. 

Ring.Ring.

- Er du helt sikker p at du ikke har noen innspill? Helt sikker, liksom?

- JEGHARIKKEVONDTIMAGEN

Greit. Jeg gir opp. Oppflgern er dessuten alltid drlige enn originalen uansett. 

- Nei, jeg vil ikke ha litt julekos

Ikke kall en potensielt hyggelig hyrdestund for julekos, er du grei. Julekos. Ordet fr meg til grsse p ryggen. Aldri i mitt liv har jeg hrt noe s avtennende, s komisk og s utrolig...ekkelt. Jeg er stor tilhenger av lingvistiske krumspring, men slutt voldta jula. Ordet "julekos" er bare s feil p s mange mter. Jeg ser for meg en filmsnutt av meg selv, kliss naken med en nisse over meg. sj. Spyr. 

Les mer: Den jula jeg fikk voksenpoeng
Les enda mer: Jeg ble klpet i rumpa og tafset p brystene

S hvordan skjedde dette da? 

Som s mange andre har jeg vrt p julebord i r. Flere, faktisk. Og jeg har ftt merke at dette er tiden da kursen p snuskete tilbud fyker til topps p brsen. Det hjelper sikkert heller ikke at gutta er dressed up og proppfulle av selvtillit og hormoner. Problemet til fyren som kom bort til meg p byen etter venninnemiddagen var at jeg var tipsy, ikke full. Hans hvisking og mumling om litt julekos etter de innledende frasene falt alts ikke i god jord. Jeg har alltid hatt sans for rlighet. Virkelig. Da prver man i hvert fall ikke lure noen. Men dette var bare s klnete at jeg mtte ta meg sammen med en kraftanstrengelse for ikke le og fnise hysterisk. S mye tok jeg meg sammen faktisk,at horekjolen strammet rundt kroppen. Jeg burde sikkert blitt fornrmet, sur, oppgitt etc. eller kanskje ledd rtt av ham, men jeg er altfor godt oppdratt. Strengt tatt syntes jeg synd p den klnete skikkelsen, til tross for at jeg forventet meg vesentlig mer av det som ved frste yekast virket som en kjekk og sympatisk fyr. 

Men neimen om det ble noe mercy fuck av den grunn. Jeg nsker ikke sex med fremmede folk. 

I hvert fall ikke nr jeg blir sjekket opp p den mten. Ikke pakk sex inn i julekos. Ikke gjr det. Skal du forfre en kvinne p 35 pluss, br du muligens ta i bruk litt andre teknikker enn dem du benytter p studentkroa. Vr en gentleman, uten legge skjul p hensiktene dine. Gjr det skikkelig (og nei, jeg snakker ikke om spandere drikke). Jeg er s ferdig med kleine replikker etterfulgt av sex i nedslitte kollektiv. Jeg er voksen n. 

Det var fristende gi ham noen rd p veien: Aldri, aldri be noen om julekos igjen (hvor mange ganger har jeg brukt det ordet n?). Da forblir du sexls resten av julen. Jeg tuller ikke. Nr sommeren kommer br du derfor endre strategien din og ikke fortsette med "sommerkos". Da gjr du alle, og ikke minst deg selv en stor tjeneste. 

Les mer: Tre ting som alltid skjer nr vi bor under samme tak i romjulen
Les enda mer: Ti tips for overleve familiejulen

woman kissing to santa man
Licensed from: imagerymajestic / yayimages.com

Den fiffige familiegruppa p messenger gr varm i jula

I denne ste og kaotiske frjulstid....

V. Bare noen dager igjen. Jeg mangler alt av julegaver, bortsett fra den jeg har kjpt til katta til bestefar. Hans Majestet fr en pedagogisk og sykt smart matskl som skal hindre ham i spise for fort og potensielt f mageproblemer. Finnes det slike hjelpemidler for voksne julekakemumser, tro? Hver eneste jul hiver jeg meg over kakefatet og blir stinn,stappa, stuffa og proppa, slik jeg beskrev i dette innlegget. Skulle gjerne hatt en slik matskl for mennesker for stoppe kakebonanzaen. Den hadde forhindret k p badet og pinlige sesanser hvor man vandrer hvilelst rundt i huset hvit og oppblst. Jeg kjenner jeg gruer meg allerede. Skammen. Flyingen frem og tilbake p badet. Pinlige seanser p det lokale apotektet hvor jeg hvisker at jeg har vondt i magen, s de andre kundene ikke kan hre hvorfor jeg er der. Og fordi de ikke har noe snakke om hjembyen min, frykter jeg at farmasyten (min gamle klassevenninne eller noe snt) kommer til si det til alle:

- S Anne igjen, da. Har ikke sett henne siden videregende. PS. Hun kjpte middel mot forstoppelse. Hahaha. Der fikk hun, den rya. 

Fatter ikke hvordan enkelte mennesker klarer stappe i seg i det tempoet ret rundt?

Mens vi snakker om gaver: I og med at kjpefesten fr jul aldri tar slutt, sa jeg i fra at pedagogiske og nyttige gaver er the shit i r. Den familire messengerkanalen, BOHF (forbokstavene i alle etternavnene vre) gr varm nr alle skal presentere nskene sine samtidig. Nei, alle har ikke fire ulike etternavn. Ingen vil bare hete det samme (sikkert fordi ingen vil vedkjenne seg at vi er i slekt) og insisterer friskt p egen individualitet. For Guds skyld, la oss ikke vre normale og kjedelige. Grss og gru. Gruppen er ett praktisk og veldig morsomt initiativ. Skjnt, det jeg bruker den mest til er sende morsomme memes av nakne menn som pynter juletreet (seff etter noen glass vin) og banne i annenhver setning for understreke hvor nedlesset jeg er fr jul. Det siste er Hank sin skyld. Hank Moody, min kjekkas p skjermen. I mangel p herrebekjentskaper har jeg stengt meg inne og tilbrakt tiden med Hank og resten av gjengen i Californication svevende foran meg. Man kan jo bli an addict av mindre, men like fullt er det aldeles nydelig. Ikke fullt s nydelig for vokabularet mitt da. Eller for noe som helst annet av det jeg presterer og lire av meg i familiegruppen. Fuck, fuck,fuck, fuck. Bl.

 

En i familien, som ble presset til f seg Facebook-profil for vre med i messengergrueppen, gjr alle blemmer som tenkes kan i en oppstartsfase p sosiale medier. Faen heller, det plinger og piper i telefonen non stop, etterfulgt av flgende:

- Ooops, n skulle jeg se p de ulike liker-alternativene og trykket visst p grinefjeset. Unnskyld. Unnskyld. 

- Hvorfor inne i det svarteste helvete kommer det dumme kvinneennesket p jobben opp hver gang jeg pner profilen min? Hvorfor vil Facebook p dd og liv at jeg skal vre venn med henne? 

- Jeg vet ikke. Dere har sikkert felles venner, ogs kommer de med forslag for deg...*sukker oppgitt*

- Men jeg LIKER henne ikke en gang. Jeg prver alt jeg kan unng henne p jobben ogs popper hun opp i trynet mitt hver gang jeg logger p. Jeg blir s SUR!

Snn gr no dagan. Men vi har i det minste samlet alle listene p ett sted fr jul. Hvis jeg bare klarer meg gjennom innspurten n da. Og ikke blir forstoppet p veien. Jeg er s svak s svak og det er ikke snakk om at jeg klarer unng matorgien. 

Innimellom all maten, feilklikkene til det anonyme familiemedlemmet, memsene av nakne menn som pynter juletreet, s har jeg sren i meg mistet all kontroll p hvem som nsker seg hva og hva jeg selv har kjpt. Fordi jeg var den eneste samlet alt i et word-dokument fr jeg postet det. 

Selvsagt for vre sikker p at ingen fulgte mitt eksempel og gav MEG pedagogiske og politisk korrekte julegaver. Selvsagt. 

- Jeg fulgte mageflelsen og sjekket meg p nytt

I dag er det gynekolog-torsdag. Eller gyno-torsdag. Eller noe s sterilt som GU-torsdag.

I dag skal jeg alts til gynekologen, og jeg gruer meg litt. Hvorfor gruer jeg meg? Jo, jeg gruer meg, fordi jeg har ftt pvist lette celleforandringer. N har det gtt et halvt r, og jeg m sjekke om kroppen min har ordnet opp selv eller de m inn der med skalpellen. Det er nemlig det de gjr dersom kroppen ikke har klart reparere seg selv. De skjrer av en bit der forandringen sitter. Vel og bra. Det som bekymrer meg mest var at jeg sjekket meg allerede i desember i 2016. Da fikk jeg beskjed om at prven var fin og at alt var OK. Kanskje leste de prven feil eller kanskje syntes ikke celleforandringen p det tidspunktet eller kanskje var den ikke der. Det vet jeg ikke. 

Men det jeg vet er at jeg fikk en drlig mageflelse i mars 2017. 

- Her er det noe som ikke stemmer, frken. Du m ta en celleprve til. 

Egentlig skal man jo ta denne prven hvert tredje r, s hvorfor fikk jeg en mageflelse som bad meg om ta prven igjen til tross for at jeg nettopp hadde gjort det? Ikke vet jeg, men jeg lytter alltid til mageflelsen. Det er rett og slett, fordi den aldri tar feil. Denne gangen sa den: Du m g og ta en ny celleprve. Den nye prven viste lette celleforandringer, og i brevet stod det: Ikke bekymre deg. Dette er ikke farlige forandringer, og de er veldig vanlige.

Likevel er det vel greit oppdage dem s fort som mulig? Jeg syntes det. 

Lette celleforandringer er alts ikke farlig. Jeg vet det. Men fornuft og flelser spiller jo som kjent ikke alltid p lag, og jeg ble s redd da jeg fikk det brevet. Fytti katta, s redd jeg ble. Jeg husker jeg stod inne p kjkkenet i leiligheten og grt og grt. Hplst, ikke sant? Men si det til en jente som bor alene og ikke har noen i rommet til riste henne og si at "du, dette er ikke farlig". Det eneste jeg klarte tenke p var Thea Steen og det faktum at hun ikke lever lenger. I tillegg har flere i nr familie hatt kreft. Alle ble friske, men ordet "celleforandringer" er s jvlig skremmende, s jvlig stygt og motbydelig.

Etter ha gjort research, s skjnte jeg at ting gikk over stokk og stein i hodet mitt. Frste punkt var slutte gjre research og slutte lese om alle de spr tingene folk skriver p nett. Fr frst flelsene og worst case- scenarioet sl rot, vel da er det gjort. Jeg s for meg mamma og pappa komme inn i leiligheten og bare: Herregud, har hun virkelig S mange lpesko? Hva skal vi gjre med alle sammen? S tenkte jeg: Skal virkelig den reiseglade og livsnytende ssteren min f MINE sparepenger? Ikke faen om de skal ikke brukes p en snuskete bar i Costa Rica. Jeg nekter!! Fullstendig urealistisk og tpelig, jeg VET det. Men tankene suste gjennom hodet, man fr ikke stoppet dem, og det var ikke det minste morsomt. 

Det virket som en hel evighet til oktober, men i dag er alts dagen her. Jeg hper og tror at Mrs. Kropp har ristet og shaket ut forandringene jeg fikk pvist med sitt eminente immunforsvar. Dette er p topp hos meg, fler jeg.

Jeg er s glad for at jeg lyttet til mageflelsen og anbefaler ALLE jenter g og ta en slik celleprve, fordi da blir man kvitt noe som potensielt kan utvikle seg til skit over tid! Det gjr ikke vondt, og det er over p noen sekunder. Selv er jeg takknemlig for at jeg bor i Norge, og for at vi har et helsevesen som passer p oss. I dag skjer alts dette:

Opp i stolen

Sprik med beina

Skrap, skrap (gjr IKKE vondt)

Ferdig 

Les mer: - Gruer du deg til g til gynekologen? Det gjr jeg

Jeg ble tafsa p og likte det

P lrdag ble jeg tafsa p. Av en annen jente. I ken p vei inn p utestedet. Dette var et vakkert eksemplar av arten, en litt rocka Synnve Solbakken. Etter at hun hadde vekslet to setninger med meg, s hun p meg, la hnda p rumpa mi og klemte lett til. Jeg ble s forfjamset som jeg aldri har blitt fr. Visste ikke helt hvor jeg skulle se eller gjre av meg. S sa hun:

- S utrolig stram du er. Hva i alle dager trener du? 

- Glutebridge og hiptrust...sa jeg nesten lydlst.

I flge meg selv og mine tidligere uttalelser, all verdens eksperter og sommerens store tafsedebatt, s burde jeg ha gitt dama en rett venstre. Eller en overhvling om den grusomme tafsekulturen. Men det gjorde jeg ikke. 

Fordi jeg tok meg selv i like det. Og jeg er ikke verken lesbisk eller bi, bortsett fra at jeg kysset en venninne da jeg var 18 r en gang.

Som by the way fortsatt mener at hun selv er den beste klinepartneren jeg noen gang har hatt. Jeeeeze. Men tilbake til tafsingen. 

Ja, det er s galt som det kan f blitt. Srlig da hun fortsatte ta et snn passe grepa tak i rumpa mi, uten slippe. Hun ppekte ogs at hun syntes skinnjakka mi var s kul og at den satt snn etter. Jeg ble satt ut igjen, fordi jeg syntes dette usmmelige stuntet var aldeles opplftende med tanke p forrige ukes tordentale.

- Du er fortsatt ferskt kjtt, men 40- rene kan vre s slemme mo kvinner. Hvor mange r igjen av trettirene har du igjen? Fire, ja. Er jo fortsatt en stund til, men det gr fort. Snart er du her du ogs. P livets skraphaug. 

Dette syntes jeg ikke var noe srlig gy hre p. Jeg har helt rlig aldri flt meg bedre jeg. Trettirene har vrt greie med meg syntes jeg, og jeg har ikke tenkt til slappe av og se ut som et fugleskremsel  fremover bare fordi noen idioter i mote- og filmindustrien har bestemt at 40 r er gammelt. Derfor syntes jeg slett ikke denne frknas usjenerte tafsing eller hva man n enn skal kalle det, var s ille faktisk. Det gjr meg litt forvirret, for det ER jo galt tafse.

Hadde jeg likt det om dette var en gammel gris som tok meg p rumpa? En ung hunk? Neppe. Det er noe med at det var en jente, tror jeg. Ufarlig, liksom. Fordi hun ikke er sterkere enn meg. Jeg vet med meg selv at om vi hadde sloss, hadde jeg vunnet. Kan det ligge noe der? Jeg er ogs ganske sikker p at dette var en full jente, som ikke fikk et kick av gjre noe ufint mot et annet menneske. Det gjr det jo ikke noe mer akseptabelt, men det er tross alt litt lettere svelge enn om det hadde vrt en hy og farlig mann med stalkertendenser som hadde prvd seg uten lov. En fyr som hadde ftt det bermte kicket av tafse, for s f en btte eller noe. Ikke vet jeg hva kvinnelige og mannlige serietafsere tenker. Jeg er ganske sikker p at hun her ikke var en av dem i hvert fall. Ikke tror jeg hun prvde sjekke meg opp heller. Antagelig var hun kanskje litt nysgjerrig, full og ivrig etter gi et kompliment etter at hun faktisk sneik i ken. 

Jeg prver ikke si at dette er greit. Jeg vet ikke hva jeg prver p, egentlig. For det er jo ikke OK ta for seg p andres kropper uten lov. Det er ikke akseptabelt. Det er i hvert fall helt sikkert at det ikke er OK ta p andres rumper uten lov. Men kanskje jeg likte at akkurat hun gjorde det? Jeg ble tafsa p og likte det. Denne ene gangen. Kanskje. 

- Jeg har gjort en utrolig digg oppdagelse

Jeg var klink edru p byen. Og var nyaktig like skyeraktig og stor i munnen som jeg kan vre med alkohol innabords. Det er rart med det. Jeg trodde det g ut uten ha kosedrukket var drepen. Litt snn gammel jomfru p Srlandet ish. Men det var det sren meg ikke. Det var gy. Ogs s jeg hvor apekatter folk blir nr de drikker. Skjnt, jeg vet at det aldri gjelder meg, fordi jeg ikke drikker alkohol p den mten. Eh.

Jeg blmer ikke. Det er helt sant. Jeg nyter sofistikert og kontinentalt. Liker jeg tro selv i hvert fall. Men denne lrdagen orket jeg ikke nyte noe som helst, noe som var merkelig til meg vre. Jeg elsker jo ost og vin. Hver helg. Trodde jeg. 

Denne helgen hadde jeg rett og slett ftt nok av all verdens drinker og sprudlevann, etter noen srdeles fuktige sommerkvelder hvor det meste gikk over stokk og stein. Det var ikke mye sofistikert over de kveldene nei, hlle mne. Det var rett og slett diverse mageplask hvor jeg stupe rett inn i saltkantene p margarithaene med hodet frst. Gang etter gang. Jvlig pinlig for meg. Vondt og angstfylt dagen derp hvor jeg tasset skjelvende og hvilelst rundt i huset, helt til jeg inns at jeg hadde forfyllet meg s mye at det eneste som hjalp var reparere. 

Les mer: - Dette er straffen for g ut drikke og kose seg

Les enda mer: - Jeg har visst et alkoholproblem

Jeg skammet meg, svettet, angstet og skammet meg litt mer. Og som alltid tenker p de stakkars trikkesjfrene som sikkert gruer seg til g p jobb for henge med en gjeng lse kanoner med promille fra helvete. Og meg som alltid begynner grine om jeg fr for mye. S selv p de festligste sommerkveldene i r jeg la sjelen min i g pent p trikken, se uberrt og edru ut og ikke grte fr jeg kom hjem. Men det gikk ikke. Griningen alts. I sommer har jeg tutet i taxier og p trikken. Takk Gud ikke hylytt, men det er like fullt tuting. Av uvisse rsaker. Pinlig. S jvlig pinlig. Hvorfor jeg byttet ut kos- og nyt teorien min, med utagernede fjortisfesting i sommer (nei, jeg tar ikke og har aldri tatt dop), vites ikke. 

Men ikke i gr. Da gjorde jeg en utrolig spennende oppdagelse. 

I gr var jeg mitt sanne jeg p buss 31 til Snarya, hvor jeg delte bs med en eldre kvinne som s ut som om hun aller helst ville vre et annet sted. Og det var helt nydelig vre edru ute. Og frisk i dag. Og faktisk oppleve at jeg hadde det like gy i gr. Det m jeg ha hatt, i og med at jeg i klink edru tilstand lovet p video lpe halvmaraton i Gteborg 2018. Man kan jo undres hvordan dette kunne loves bort uten promille. Jeg, langdistanse? Jeg som elsker lpe kort og fort, og ikke eier tlmodighet. Der str jeg som en av de fulle apekattene og lover gugg og grnne skoger.

Og i tillegg er jeg stor i munnen:

- Jeg skal lpe s jvlig fort. Jeg skal gruse alle. 

- M du alltid g for bli best i alt? S jvlig slitsomt. Kan du ikke bare ha det litt gy? Det er vel gy selv om du ikke lper s fort.

- H? Nei, jeg skal gruse alle. BOOOM.

Eh. Ikke vet jeg hva som gikk av meg med null i promille.

Kanskje det var den alkoholfrie l'en jeg drakk som tullet med hjernen min? Hadde jeg lovet dette p tro og re om jeg hadde drukket Pepsi Max? Ikke vet jeg. Men hvis det viser seg stemme at Clausthaler i ulike farger og fasonger er som lykkepiller for meg, s er dette noe jeg skal gjenta oftere i fremtiden. 

Det er faktisk driiitdigg vre edru p byen! Snn bortsett fra at det bekymrer meg hva jeg kan finne p love bort neste gang. 

- Dette er straffen for g ut og drikke og kose seg

Dagen derp. Sikringsskap. Fyrverkeri p kjkkenet med smell og gnister. Nesten litt som det vi avsluttet med rundt 23.00 p fredag p Bislett. 

Lrdagen ble selvsagt helt grusom.  All verdens krefter bestemte seg penbart for sl seg sammen mot meg. Det er alts straffen for synde i sensommerrus, drikke og kose seg, fnise og danse p en god fredag. Snft. 

Forestill deg flelsen av at skallen skal sprenges, munnen er knusktrr og linsene er p halv tolv, fordi du glemte ta dem av nr du kom hjem og la deg godt til rette i sengen med trynet og sminken most ned i puta. Du vkner snn utp dagen en gang med en for jvlig hang over, hret i vinkel, en angst som truer med drepe deg og det eneste du har i huset er riskaker, gulost og en frossen grandis. Du prver skru p komfyren for varme opp gourmetmiddagen, men det gr ikke. Sikringen har gtt, men vippe den opp hjelper ikke. S bestemmer kjkkenvakten seg for sl seg vrang og piper som en brannalarm, surkler og gr i ett kjr. Du tar den sikringen du tror er rett, men hjelper det? Nei. Fordi du ikke ser klart p grunn av rosvin-hodepinen og linseyne, tar du feil sikring. Mens full strm str p, skrur du opp boksen til kjkkenvakten som strengt tatt kun skal varsle nr platen ikke er sltt av. Men plata er jo sltt av. S hvorfor piper den snn? Av og p knappen hjelper ikke. Alt er prvd. 

Fy faen. Jeg blir utsatt for en straff fra oven. Jeg skal aldri drikke mer, jeg lover. Jeg skal vre snill pike fra og med n. Bare hold kjeft, jeg blir gal av denne pipinga. S noe m gjres. Jeg er en person som tar action. Jeg sitter ikke ser p eller slr meg til ro med ting. Her skal det fikses det som fikses m. 

- Hva i alle dager skjer hvis jeg bare pirker litt borti den grnne ledningen og....PANG.

Fireworks
Licensed from: Espevalen / yayimages.com

Jeg fr et fyrverkeri i trynet og et hyt smell rocker opp kveldsmrket. Ingen av naboene hrte noe heldigvis. Det er full fest i andre etasje, en fuktig viderefring av fredagen antagelig. Oontz, oontz, oontz. Stakkars meg. Og stakkars de eldre etablerte naboene som trodde Frogner var en fredens oase. 

Jeg m visst innse at jeg ikke alltid klarer meg selv. Selvstendigheten og selvtilliten fr seg en alvorlig knekk denne lrdags ettermiddagen. Hvordan kunne jeg ta feil sikring? Hvor mange ganger har ikke jeg vrt inne i det idiotiske skapet? Skrudd og fikset. Ordnet og vrt elektriker Frogner. Slik er det for single piker som bor alene. Jeg str p kjkkenet og skammer meg over fjortis-utskeielsen kvelden i forveien. Det er bare en ting gjre.

Ske rd hos en mann som kan. 

Heldigvis er verdens hyggeligste elektriker p vakt. Han er vennlig og ler ikke av meg. Forklarer at jeg bare har kortsluttet noe, at jeg sikkert er sliten (ah, du var p Findings ja, det forklarer alt), det er ikke farlig og det begynner ikke brenne. Men vipp riktig sikring ned denne gangen. Og ikke rr sikringsskapet fr du fr en elektriker. 

- Har du gjort det n? 

- Ja. Snufs, hulk, skjelv. Jeg har gjort det. Takk. Jeg fler meg s dum.

- Du er ikke dum. Du har bare tatt en skikkelig fest og bestemt deg for fikse elektronikken selv. Snt kan jo skje (kan det?). Men la en fagperson ta resten. OK? Ikke rr det sikringsskapet noe mer. Vent p noen som kan ordne opp. 

Jeg skal aldri drikke mer. Og aldri bestemme meg for la 20 r gamle hvitevarer leve etter at jeg har overtatt en leilighet. Jeg skal aldri rre sikringsskapet mer. Etc. Etc. 

- Jeg har visst et alkoholproblem

Jeg drikker mer om sommeren. Jeg nyter. Litt oftere enn ellers. Grusomt, ikke sant?

Mens jeg nipper og koser meg p verandaen, leser jeg saker om drita foreldre i Syden. Ungdommer som pdrar seg gonor i en partygate p Mykonos for tredje gang denne sommeren. Drita. Leger uttaler seg om den grusomme alkoholen. For den er grusom. Vel og merke for dem som ikke klarer kontrollere forbruket. 

Dersom man bruker alkohol utelukkende for ruse seg og gjr det ofte, s burde man definitivt ta en slik test. For sjekke sta og f svart p hvitt at man kanskje burde roe seg ned noen hakk eller sju. Det er helsefarlig drikke for mye, og det er helt forkastelig dersom det gr utover barn.
Jeg kom over testen nettopp fordi jeg leste om alle dem som ikke klarer stoppe. Hva med meg selv, begynte jeg tenke? Er det krise om jeg drikker bare litt slik jeg gjr? Det kan det vel ikke vre?

De ekstremt enkle sprsmlene i testene p nett av typen hvor ofte, hvor mye, er du eller dine nrmeste bekymret for eget forbruk, har noen blitt skadet som flge av din drikking etc, er ikke vanskelig svare p om du er helt rlig. Og et jvlig rlig svar fr du tilbake. Uansett hvor forsiktig du er i utgangspunktet. Man opererer ikke med 100 % svar innen medisin, det vet jeg. Det finnes alltid en mikroskopisk sannsynlighet for at selv sm mengder er farlige. Jeg antar at det er derfor jeg ikke slipper unna. Men likevel:

Testene slr ut p alle som ikke er avholdsfolk. Drikker du, s drikker du, og du fortjener penbart en viftende pekefinger

Jeg, en stakkarslig vin- og osteelsker havnet i gruppen "lav sannsynlighet" i testen og likevel trenger jeg visst generell informasjon om risikoen ved alkoholbruk. Nei, kjre gledesdrepere. Det gjr jeg slett ikke. 

Det er jo derfor jeg holder meg innenfor anbefalingene, sjelden eller aldri drikker mer enn fire enheter og skal jeg ut en dag i helgen, drikker jeg ikke en drpe ellers i uka. I tillegg har jeg hvite perioder jevnlig gjennom ret. 

Hvorfor trenger jeg da liksom informasjon om risikoen ved alkoholbruk? I mine yne fungerer da en slik test mot sin hensikt- den straffer alle uansett mnster og forbruk. Mlet er jo kartlegge UHELDIGE drikkemnster, regner jeg med. Men det er kanskje slik at alle som drikker har problemer? For det gr jo ikke an nyte kontrollert, gjr det vel?

Livet uten vin og stinkende oster er rett og slett et skikkelig tragisk liv. Beklager mtte si det. Jeg prvde vre totalavholds en periode p grunn av trening og jeg har faen meg aldri vrt s deppa. Men at det gjr meg til en potensiell alkoholiker, det ante jeg ikke fr n.

Jeg kjenner at jeg blir pottesur nr et offentlig helseutvalg definerer meg som nesten-alkoholiker. Sannheten er at de frreste klasker et par nakne bryster p bardisken og ber bartenderen forsyne seg eller spyr ned nattbussen p vei hjem. Selv om nordmenn er verdensmestere i kjpe drlig vin og drikke mengder av den, vil jeg gjerne vre i fred med mitt deilige glass og oster. som lukter tfis uten en informasjonsbrosjyre som lesestoff.

Takk!

- Jeg svarer ikke om du sender porno p snap

M man svare p alle random bilder som dunker inn p snap chat?

M man sende et blurry bilde av seg selv og si tusen takk og "dette s gy ut" eller er det innafor og titte, le og ignorere?

Skulle nske jeg visste noe som helst om hva folk egentlig forventer p dette omrdet.  Til tross for frekke undertysbilder og diverse annet sikkert (snn rent hypotetisk), s var ikke kjresten til min venninne fornyd med hennes snap-etikette, da hun ikke hadde tid til svare.

- Jeg sletter deg fra vennelista snart. S fr du finne ut hva som skjer i livet mitt p storien!! Talk to the hand etc....

Da vi prvde forklare at hun faktisk var opptatt ved lage en snapvideo som illustrerte dette, fikk hun tilbake:

- Hahaha, nerds!!

Joa, hahaha, takk skal du ha.

LES MER: Hvorfor poster folk ultralydbildet p Facebook?
LES ENDA MER: Tinder br komme med varseltrekant
OG ENDA LITT MER: Jeg har noia nr jeg googler meg selv

Det er gy f snaps, selv om det kan g over stokk og stein noen ganger. Da min kompis sendte meg en egenkomponert pornsnap en sndagsmorgenen FR jeg hadde drukket kaffe, kom angsten p besk. Nei, pornosnappen involverte selvflgelig ikke meg (hva tar dere meg for?), men han og en random fyr han hadde mtt rett fr stengetid p byen. Dette er ikke eyecandy for si det snn. Porno er sjelden et vakkert syn, og hjemmsnekra snuskevideoer med zooming inn p diverse edlere deler i fullt vigr, det er ikke for pyser. Rett og slett. Scenen var spass at den sitter som limt fast til netthinnen og gr p repeat med jevne mellomrom. Som om jeg ikke var skjelven nok fra fr den sndagen. Den snappen flte jeg for svare p for si det snn. Jeg angret p at jeg hadde vrt ute og drukket og kost meg dagen fr, fordi fylleangsten ble ti ganger verre etter ha bevitnet den korte seansen med kontaktlinse p ett ye (ikke spr) og grsdagens sminke most utover ansikt og sengety. gjett om jeg skulle svare, jeg skulle hyle og skrike ut alle de banneordene skriftsprket kunne begjre. Men gikk det s bra da, tror du? Jeg kunne jo ikke sende et rasende bilde av meg selv i pysjen i den tragiske tilstanden jeg befant meg i. Og pornosnap tilbake var fuckings uaktuelt. 

S svaret mitt ble det til venstre. Naturlig nok. men selv etter kaffe syntes jeg porno - og dicpicks fremkaller et visst niv p nervene. Det er da jeg fr lyst til sende bildet lengst til hyre som penbart kommuniserer om man leser mellom linjene: Sender du ett bilde til av den dingsen din, s fr du en av musklene mine i fleisen.

Men jeg gjr ikke snt. Jeg har snap- etikette.


 

-Ditt eget selskap er faen meg undervurdert

Jeg dro alene p Guns'n Roses konsert til Kbenhavn. Jeg dro alene til Kypros p ferie i fjor. Jeg drar titt og ofte alene p kino og ut for spise. Gjr du?


TO ALENE-OPPLEVELSER: Konsert med verdens beste band og kaktusdoen fra ferieya mi. 

Mange lar det at andre ikke kan vre med, hindre dem i gjre ting de har lyst til. Hvis du bare tr, kan jeg love deg en ting:  Ditt eget selskap er faen meg undervurdert. Av absolutt alle og spesielt av storsamfunnet. Om man ikke flger flokken og automatisk velger A4-livet AS snn med en gang, s fr man tusen sprsml og blir mtt med store yne nr man faktisk sier at man digger sitt eget selskap. Det kan vre jvlig deilig, skal jeg si deg. Og ikke minst problemfritt. I tillegg tror jeg alenetid eller ferier hadde reddet en haug av ekteskap.  Her om dagen ringte en venninne og brlte i telefonen:

- KAN VI BYTTE LIV, FOR HELVETE?

- Eeeh, hva? Hallo? Hva skjer?

- N er "Espen" borte igjen. Den ene ungen vrler ved bordet, den andre har misset bussen, s jeg m kjre for hente og den tredje helte akkurat ut middagen sin. Jeg orker ikke mer, jeg blir gal!!!!

Hun var helt p grten.

- Kremt, alts, nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at det ordner seg. Jeg lover!!

- Hva gjr du da????

- Eeeeh, nei alts. Det er ikke rent her heller skal jeg si deg! Gris og rot, og du vet hvor distr jeg er, for ikke snakke om rytingen n om sommeren. Hr over alt. Fant til og med ett i tekoppen....

LGN!

Jeg tittet meg rundt i den nyoppussede leiligheten, gullende ren og nyryddet. Et iskaldt glass rosvin stod og dugget p stuebordet og ventet p at jeg skulle ta den frste lille sippen. Jeg fikk nesten drlig samvittighet for mitt lille paradis. Og det er synd p oss "enslige" stakkarer?? Ikke alltid. 

For noen dager siden var jeg p Guns-konsert i Kbenhavn mutters alene. Et vennepar reiste ogs nedover, men jeg fikk ikke mtt dem fr etter konserten. Jeg har nsket meg dette s lenge jeg kan huske, og noe jeg har villet gjre alene, rett og slett fordi det er min greie og min drm. Jeg var litt nervs som jeg alltid er nr jeg skal p farte alene, og flyskrekken blir ikke mindre. Men ogs det lste seg ved at en hyggelig mann strakte ut hnda da det ble turbulens. Jeg grep den og klemte takknemlig til. Folk er snille. Snt blir jeg glad av. 

Vel fremme, koste jeg meg med middag og vin, satt og tittet p folk og lo og pratet med dem jeg mtte ved baren. Jeg nt freden og roen, fordi jeg slapp vre sosial (det er faktisk dritdigg av og til), men bare kunne vre.

Jeg kan forst hvorfor folk er redde for sitt eget selskap. Normen er vre to. Eller flere i en gjeng. Det er skummelt og kjenne p det at man skiller seg ut og ikke er som alle andre og gjr ting alene som de aller fleste gjr sammen med noen. 

Men jeg anbefaler deg p det sterkeste prve det likevel, selv om du tenker at du kanskje ikke har behov for det. 

Livet er n. Ikke dropp ferier, trening, utemiddager etc fordi ingen kan vre med. G selv med hevet hode. Tipper en del fler p dette n som det er sommer. Folk reiser avgrde i par og grupper og hvis man ikke har noen reise med, kan man fort fle seg ensom. Jeg pleide kjenne p dette tidligere selv. 

Sommeren har skyhy markedsverdi i Norge, fordi den er s kort. Og magisk. Vi har noen f uker p klemme inn alt vi skal gjre. F uker p gjre den s perfekt som vi bare kan. Det frer ogs til at fallhyden blir desto strre emosjonelt hvis ting ikke gr etter planen de dagene det er varmt og solfylt. Eller man nsker gjre en ting, men ikke helt vger. Bare fordi "alle andre" har noen reise med. Jeg lover deg at dersom du vger deg utp "alene-kjret", s vil du ikke angre. De aller fleste vil syntes du er kul og tff som vger. De som mener motsatt og klamrer seg fast til sin svette uselvstendighet, de skal du faktisk bare drite i.

God sommer!

Hvordan kan du leve uten god vin?

Herregud som jeg elsker god vin. Jeg elsker smaken, mten den komplimenterer et mltid p og fr smakslkene til eksplodere som en orgasmisk vals i munnhulen.

Jeg elsker roen og stemningen de deilige drpene gir meg nr jeg etter en lang arbeidsdag tenner kandelaberen, skjenker opp i bunnen av et stort glass, slenger beina p bordet og lukker ynene, mens myk jazz ruller ut av Bose-anlegget. Jeg nyter s sinnsykt. Nyter at det er bare meg og vinen i det stille mrke huset, kun lyst opp av de dryppende stearinlysene.

Jeg er kresen, s det er ikke noe rl som finner veien ned i mitt glass. Jeg er en vinamatr som stadig lrer, og jeg spr, graver og fr hjelp til velge ut noe med OK kvalitet fordi jeg er ikke en kjenner selv, men under opplring. Og jeg er mer enn villig til betale ekstra for at drpene skal flrte med smakslkene mine og virkelig gjre inntrykk, slik at min kveldsstund blir helt og fullstendig komplett. For dette er ikke blmefylla p en onsdag hvor jeg ruser meg p billig husholdningssaft med alkohol. Det er min lille lykkestund, hvor jeg skrur av telefonen og bare nyter stillheten, smakene og roen. For ikke snakke om varmen som brer seg i kroppen og den svake rusen jeg gr til sengs med. Jeg har et vel et skalt kontinentalt forhold til alkohol. Og det har jeg tenkt til fortsette med.

For hva skulle jeg gjort uten denne lykkestunden? Jeg kan leve uten, men jeg vil ikke. Det er rett og slett for deilig.



Enkelte uker skjer det kanskje annenhver dag. Andre uker skjer det aldri. Men jeg nekter bytte ut vinen med te, fordi mange i dette landet har et skrudd forhold til alkohol og er s teite pst at det ta et lite glass vin hver dag er det samme som vre alkis. Kanskje fordi de tror at alle nordmenn er som dem de leser om i avisen og p blogger? De som drikker seg sanselse s fort de fr ferten av sterkere saker. Vel, snn er det ikke. Dessuten gr jeg sjelden p den flatfylla nordmenn er kjent for. Skal jeg ut p sprell, stopper jeg nr jeg er flyelsbrisen (rockepresten Bjrn Eidsvg fr sagt det). Jeg blir bare lykkelig og oppstemt, jeg plager ingen, spyr aldri i mitt eget hr og er i det hele tatt en veloppdragen og gladbrisen gjest. Nordmenn m lre seg til drikke med stil.

Det er slett ikke ndvendig vre avholds for oppfre seg, man m rett og slett bare lre seg stoppe i tide.

S med bakgrunn i mitt forhold til alkohol, s skjnner jeg ikke hvordan noen kan hygge seg med mineralvann. For mineralvann kan ikke sammenliknes med vin. Mineralvann GIR deg ingenting, bortsett fra at det slukker trsten. Det gir deg verken smak eller nytelse, rus eller ro. Det komplimenterer ikke mat og gir en opplevelse p samme mte som vinen gjr. S slikt sett kan ikke disse to tingene sammenliknes. Sorry. Nei. Bare nei. Rett og slett. MEN fordi det kan virke som om de fleste nordmenn driter i smaken, vinkultur og kunnskap og vil rett p rusen nr vi ser hva som ligger p salgstoppen hos vinmonopolet (jeg tror anmelderen i DN kalte det masseprodusert saft), s handler det vel om at avholdsfolk velger bort nettopp rusen, fremfor omfavne smakene. Det kan jeg skjnne. Jeg hadde valgt mineralvann fremfor skvip selv. Jeg ble rett og slett fornrmet nr en tidligere date hadde kjpt en flaske kjip chardonnay til en hundrings p vr frste date. Et blikk p etiketten, og jeg ble dratt femten r tilbake i tid. Den gang smak ikke betydde noe, fordi det var om gjre bli brisen fortest. Hadde fyren lagt p en hundrelapp hadde vinen brakt god stemning til daten, i stedet for at den ble ett flatt flge til den ellers gode maten jeg hadde laget. Og hvis mlet var komme ned i buksa p meg, s bommet han big time. Jeg svelger nemlig ikke unna kjip vin for bli full og sjarmerende, her skal det nytes. Og om mlet var bli flyelsbrisen; vel, selv da hadde jeg valgt kvalitet. Jeg tvang meg til drikke den av hflighet, men hadde det vrt i dag hadde jeg pnet en farris i stedet. Fordi opplevelsen og smaken er s viktig for meg. Mye viktigere enn bomull i topplokket, selv om det ogs selvsagt er ganske deilig innimellom.

 

 

Gruer du deg til g til gynekologen? Det gjr jeg

Mens vi er i gang med snakke om underetasjen, s m jeg si at jeg gruer meg noe innmari til fredag. Etter ha ftt "Sjekk deg" prentet inn, opp og ned i mente den siste tiden (glad er jeg for det), s mtte jeg bare ta motet til meg og bestille den rlige GU (som de kaller det - gynekologisk underskelse). Svelg. Jeg synes det er superkjipt og gruer meg alltid.  Jeg liker ikke sitte i den stolen og fler at jeg m vre ekstra fin. Jeg skrubber og vasker ekstra godt den dagen. Barberer og fikser. Til og med fttene ordner jeg, s jeg er s delikat som mulig, selv om hun sikkert ikke bryr seg. 

Problemet er ikke at en fremmed skal se deg "der nede". De er jo leger og ser sikkert tusenvis av ulike underliv hvert r. Problemet er at man fler seg s srbar der man ligger og flasher hele stasen. Titt, titt, liksom. Bah! Derfor prver jeg tenke over hva som egentlig fyker gjennom hodet til gynekologen nr hun titter oppi meg (soory!). I og med at hennes hverdag og livsoppgave er underske stasen til folk, antar jeg det m vre noe slikt (helt edruelig og rasjonelt):

- Lurer p hva jeg skal ha til middag? Nei, gidder ikke lage. Tror jeg bestiller sushi i dag. Og hei sann, her var det en soppinfeksjon ja. Disse udugelige reseptfrie medikamentene. Funker ikke om man s hadde triplet dosen. 
- Til pasienten: Du har visst en soppinfeksjon. Har du gtt med den lenge? Du har prvd behandle den, ja. Skjnner. Du fr stikkpiller av meg. Snne reseptfrie ting fungerer ikke s godt hvis man har brukt dem noen ganger. 
 

Med andre ord: Underliv er er ikke noe spesielt. Gynekologene er helt uberrte. Det finnes sikkert ikke en eneste blemme, vorte, type utflod eller kjnnsleppe/penis de ikke har sett fr. Det har antagelig et helt bibliotek p hjernen. For dem er det like a walk in the park (derav tankene om middag). Like naturlig som det for meg er med headlines and deadlines. Problemet er faktisk pasientenes. Det er vi som har "problemer" med slippe en fagutdannet til der nede. Det er ikke kult. Jeg gruer meg jo selv, og det har ikke bare med at hun skal glo p meg. Instrumenter skal inn og ut. Det skal brstes, skrapes og grafes der inne for f tak i celler og vske (hvis man skal teste for ulike ting). Ogs lurer vi p mens vi ligger der da vet du, om underlivet vrt er stygt og unormalt? Om vi burde barbert oss mer eller ikke? Om kjnnsleppene vre er lik noen andre hun har sett den dagen? Jeg vet ikke hva menn tenker, men jeg antar at det er noe av det samme. Men vi m ikke grue oss, for de bryr seg ikke. Det er jeg helt sikker p. Det er vi som skaper forestillingen om at vrt eget underliv er s jvla spesielt og unikt. 

Jeg gr en gang i ret. Det er en fin rutine ha. Da sjekker jeg om alt er normalt og tar de prvene som br tas i samme slengen. Celleprven anbefales egentlig en gang hvert tredje r dersom du er 25 pluss. De under 25 trenger ikke ta, men selv har jeg holdt p en stund for komme inn i rutinen. Jeg var fjorten r frste gang jeg var hos gynekologen (p grunn av sinnsyke menssmerter). Det var pyton, men jeg fikset det ogs. Legen (en mann) var superhyggelig og flink og forklarte mildt mens han underskte meg. Ikke s kult, men da jeg gikk ut derfra var jeg lettet over at alt var i orden. Og det skal jeg tenke p nr det skrapes som verst inni der: Du sjekker at alt er i orden, og legen har glemt underlivet ditt i det du gr ut dra. 

God helse er det viktigste i verden. Er man frisk, har man i grunnen alt. Har du tenkt p det?

Jeg er glad jeg hadde kviser!

Jeg vet s altfor godt hvordan det er ha trynet fylt av rde byller. Ikke en eller to eller tre, men en haug underjordiske klumper som sprenger, klr og gjr vondt. Jeg hadde det i den ndelse puberteten (verdens styggeste ord), og de slapp ikke taket fr i midten av 20-rene. Som ung og lovende tenring p 90-tallet ble jeg tilbudt Clearasil. En etterlevning fra moren og faren min sin ungdomstid, og det funket ikke da heller. Sterk spe med parfyme gjr ikke det. 

Skal man ha noe shit som fjerner faenskapen m man oppske spesialist, men det gjorde jo ingen i den lille byen der jeg vokste opp, fordi "det er jo bare kviser". Kviser er ikke bare. Det er ikke politisk korrekt vre opptatt av snt, fordi man skal omfavne det man er blitt tildelt og eldes med verdighet. Fint det, men jeg vil helst eldes uten kviser. 

"Det gr nok over," holder heller ikke. Noen kviser gr ikke over. De blir der til Mr.Penicilin kommer og utrydder dem, men man fikk ikke penicilin for snt p 90-tallet. I hvert fall ikke der jeg vokste opp. I den svnige smbyen p stlandet som minner litt om en drabantby i Oslo med blokker og kassehus i merkelige farger, skulle man ikke bry seg om noe s "overfladisk". 

En ting er at det gjr vondt ha underjordisk akne, en annen ting er at de i mitt tilfelle satt midt i trynet (det kan sitte p hele kroppen). I fuckings center of attention. Ingen, jeg gjentar INGEN som ikke har hatt rdsprengt hud med dertil verkende byller selv, har rett til fortelle meg at det kun handler om forfengelighet. For det gjr det ikke. Det handler om drlig selvtillit og flelsen av vre stygg og ekkel. 

Men i dag nr kvisene er borte, er jeg sjeleglad for at jeg har hatt det. Hvorfor? Vel, moren min sa alltid:

- Kviser n, rynkefri senere. De jentene med glatt englehud i tenrene ser ut som de er frti om noen r. Bare vent og se. Mens du med den grove huden din med de litt store porene, du forblir ung for alltid. 

Takk mamma, for den deilige beskrivelsen av huden min. Men det er alts sant. Kvisefolk fr senere rynker enn dem med sart, tynn og veldig engleaktig hud. 

Som fjortenring var det en mager trst. Jeg hadde rosa drmmer om fin hud. I hvert fall en glattere hud. Flelsen av bli glodd p, veid og funnet for lett av gutta, samt indirekte bli beskyldt for "spise usunt hver dag" var fl. Maten du spiser pvirker huden i liten grad. Kosmetikk kan, men det er en egen diagnose kalt kosmetikkakne. Kviser er med andre ord ikke bare kviser, men kan fint vre en hudsykdom. Perioral dermatitt f.eks, sm rde byller rundt munnen. En verden av kvisekunnskap, om man tar google fatt.

Nr jeg ser folk p gata som ser ut slik jeg gjorde, fr jeg lyst til g bort og si: Jeg hadde det som deg. Du vet at det finnes hjelp? 

Jeg tror (uten at jeg vet) at mange lider i stillhet og dekker til huden med altfor mange lag med ymse produkter for at folk ikke skal se hvordan det str til. Selv gjorde jeg det i mange r, fr jeg fikk medisin. Jeg har hatt et par tilbakefall, men n vet jeg i det minste hva jeg skal gjre og hva det er. Ogs stemte det moren min sa ganske bra. Robust hud, betyr rynkefri hud. Lenge. Det er ganske OK nr jeg n beveger meg oppover i trettirene. 


Gang denne med 15: Og du har mitt ansikt i deler av tenrene og tyverene. 

- Du er annerledes og stilig

Mannen, noen r eldre enn meg selv stirret p meg med behagelig bltt blikk. Smilte. Ingen typisk kjekkas, men det var noe jovialt og genuint over ham som man bare mtte like. Noe tillitsvekkende. Det buskete fire ukers skjegget. Det litt rdlige hret, og en sjarmerende og merkelig kombinasjon av klr. En ekte type. Ekte vare. Det er ikke s ofte man mter dem lenger. Ordene hans traff meg. Det litt fiffige ordvalget indikerte at han ikke prvde sjekke meg opp:

- Du er annerledes og stilig

Han stirret p hodeplagget mitt og den eldgamle kpen som hadde ftt sin renessanse. Var jeg fin? Jeg er s kritisk til meg selv og fler meg sjelden superfin, selv om jeg stort sett er snn passe fornyd. Jeg pakket ned varene mine i plastposen. Litt brydd. Litt glad. Litt forfjamset. 

Les mer: - Jeg fler meg ensom om sommeren
Les enda mer: - Jeg sa ja p autopilot

Det skjer av og til, skal jeg innrmme, at folk stopper meg p gata og prater litt. Ikke fordi de tenker at jeg er s chic eller kul, men fordi jeg stort sett er glad. Og viser det. Jeg sender gjerne et smil i alle retninger nr jeg vandrer bortover veien. Fordi jeg vet hvor godt det fles nr andre gjr det. Det koster s lite og betyr s mye, og det du strler ut det fr du tilbake, liker jeg tenke. Et  godt smil fra en fremmed kan redde en drlig dag. 

Herregud, s deilig det er nr noen ser deg. 

Du vet at lrdagen var bra nr du spiser Grandis til frokost

I gr var jeg ute. P klubb. Det skjer ikke s veldig ofte lenger. Men nr det skjer, s er det gy. Jeg tror det har noe med menneskene man velger ha rundt seg. Jeg liker upretensise, pne mennesker med et positivt syn p livet. Som evner se deg for den du er og liker deg trass dine spr, mindre bra, snle og originale sider. I gr var jeg med en slik gjeng, og det er s kult nr det skjer. 

Du vet det har vrt en fin lrdag nr:

du spiser Grandis til frokost p sndag ettermiddag

du er mer sliten p sndagen enn p fredag

du finner deg selv p snap chat, syngende skjrende falskt p Wannabe med Spice Girls og tenker: herreguuuuud, det var det vi gjorde i gr, ja

borettslagets Narvestad har sendt deg en melding og spr om du ikke synes det ble liiiiitt vel mye brk i gr og viser til husordensreglene

du jo er redd for at anlegget kan vre sprengt som flge av forrige punkt, men blir ganske lettet nr du oppdager at det ikke er det

du ikke kan f nok pepsi max

du for en gangs skyld ikke har nerver (jeg tler nemlig ikke store mengder alkohol og selv om jeg ikke gjr noe jeg ikke kan st for dagen etterp, s er jeg likevel frynsete)

du sjekker meldingsloggen din og noen har skrevet hysterisk morsomme meldinger etter at de kom hjem

du oppdager at du har snappet fra sengen, men har heldigvis unngtt kleine bilder av pupper og underliv

du ikke orker g ut, selv om sola skinner, og du er mer enn fornyd med tilbringe dagen alene hjemme

du orker ikke ringe andre enn mamma eller pappa

du skulle nske noen leverte smgodt p dra i likhet med mat - det eneste snopet som er i huset er nemlig blmuggost og Ritz kjeks

du innser at du m p butikken for kunne overleve sndagen

mandagen blir bl

God sndag!

- Jeg skal slse mer i 2017

Man skal vre forsiktig med svartmale ret som har gtt, bare fordi ting ikke automatisk og som ved et trylleslag har gtt ens vei alltid. Personlig synes jeg at 2016 har vrt et utrolig stressende r med et par dyrkjpte lrepenger. Usunt stress som jeg riktignok har lrt noe av. Selvutvikling er aldri bortkastet. Derfor nyer jeg meg med si at jeg hper 2017 for meg personlig blir roligere. Stikkordet for ret som snart kommer farende er derfor:

Det innebrer ikke at jeg skal vre lat, men det innebrer at: 2017 skal bli det ret hvor jeg balsamerer sjelen. Slutter vre s gnien (jeg lever N ogs faktisk). Marinerer meg i fred og ro og rett og slett er mer snill med meg selv.

Jeg er nemlig ikke den som trenger rd angende personlig konomi. Sparing og fornuft er det mer enn nok av her i grden. Min sster reiser bort spenna og lever livet i en kul storby. Jeg snur p hver krone og fr et barnslig kick hver gang et spareml er ndd. Idiotisk. Srlig siden jeg p ingen mte lider noen nd. 

1. Slutte si ja nr jeg mener nei: Nei, nei og atter nei. Stille krav, si fra nr noe fles feil, flagge egne meninger og vre klar over min egenverdi. Dette er ting jeg er god p i dag, men ikke alltid god NOK p. Og nr man ikke er tro mot seg selv, vel da fr man vondt i magen da. Ikke gy. Og fullstendig undvendig. 

2. Jeg skal lre meg lage en ny matrett hver uke: Her skal det testes ut nye oppskrifter. Jeg satser ikke p gourmet, men p sunn hverdagsmat med snert. For ikke gape over mer enn jeg kan svelge, starter jeg med finne en ny velsmakende rett per uke som jeg skal lre meg. Det vil forbedre oppskriftsamlingen betraktelig. 

3. Jeg skal spise frokost hver dag: Kaffe er ikke frokost. Skyr, banan og havregrt er. Tom mage og lavt blodsukker gjr at jeg blir stressa. 

4. Droppe sommerkroppen 2017: Jeg skal trene mye i 2017, men fettprosent og dietter er ikke-temaer. Trening er en jobb, men den skal vre gy ogs. Sunn, vanlig mat og ost og vin p lrdager= en stk. lykkelig jente. 

5. Lpe lp: Jeg skal lpe flere lp i 2017, og de skal jeg gjennomfre p ganske hrete tider. Med den kroppen jeg har. Uten g p diett. Det gidder jeg ikke. Og jeg skal klare det. 

6. Jeg skal bruke mer penger p meg selv: Jeg slser aldri, og da mener jeg ALDRI. Jeg er skikkelig strickt nr det kommer til personlig konomi, s nr jeg sier at jeg skal nyte mer, s er det sren i meg fordi jeg kan og fordi jeg m lre meg til leve N. 

Palm
Flere ferier: Mye av dette i 2017. Uten drlig samvittighet. Licensed from: kamchatka / yayimages.com