hits

Kort og godt

Det er DIN skyld at bussturen blir et helvete

Nr du har stplass p bussen: HVORFOR INNE I DET VILLESTE HELVETE SETTER DU DEG IKKE NR DET BLIR ET LEDIG SETE?

Hvorfor later du som om du ikke ser det og gjr midtgangen (og LIVET) surt for alle medpassasjerene dine?

Dette er et helt utrolig fenomen som jeg opplever hver eneste dag i Oslo-rushen.

Hva faen er det i veien med deg? P en jvlig trang buss midt i kaoset er det ikke plass til at folk insisterer p st i stedet for sitte. Og hvorfor vil du det nr hengerumpa di kan gasse seg i de myke bussetene til Sporveien? Er det kulere st p bussen? Er medpassasjerene dine for ekle for deg?

Det mest logiske i hele verden er nemlig at du setter deg dersom det blir ledig i nrheten. Fordi du frigjr plass for andre. Vi som fortsatt m st skal faktisk ha muligheten til puste, samt slippe f en klam hnd p baken eller puppen eller penisen mens vi desperat venter i stplass-klynga. En klynge som blir strre og strre, fordi DU ikke tar ansvar og setter deg nr det blir ett ledig sete i nrheten. 

Den samme regla gjelder for deg som ikke hopper ett sete inn nr passasjeren nrmest vinduet gr av. Hvorfor gjr du ikke det? Det er jo s jvla logisk. I stedet for at den neste som skal sette seg m tryne over beina til alle som breier seg ut, krsje snuta i vinduet og potensielt bl neseblod over den digge nye Levis-jeansen din. Hadde det skjedd, hadde du faen meg fortjent det. Har du blitt helt zombie der du sitter med de svinedyre Bose-proppene dine og sikler p dama som akkurat trykket hjerte p Happen-profilen din? 

Gidd og lfte blikket fra den forbistrede telefonen din og gjr ditt for at det skal vre smidig vre passasjer i den svette rushen. Gjr ditt for at folk ikke kutter hovedpulsren til sidemannen. Gidder du eller er det for mye be om, syntes du?

Det er nemlig full fart i den ubarmhjertlige kollektivtrafikken. S hva med litt kollektiv kultur?

SKJERPINGS!!


FIKK SITTEPLASS: I rushen til og med. Turen blir mye hyggeligere BDE for meg og andre. 

- Jeg er en stmums

S var psken her. Tortur for oss sukkermumser som har mer enn nok problemer med holde sttrangen i sjakk resten av ret. Hadde jeg ikke vrt s viljesterk som jeg er eller ftt inn med morsmelken hjemme at "godetri er forbeholdt lrdagene" hadde jeg vrt overvektig. Jeg tuller ikke. Jeg kunne uten problemer spist snop hver eneste dag. 

Jeg fikk nemlig sukker skutt i rene som heroin.

Med en mamma som desperat holdt p lrdagsgodt-filosofien hjemme og en uhelbredelig stmums av en farmor p den andre siden, ble jeg dratt mellom to mat-verdener. Hjemme var det sunn norsk mat. Hos farmor fikk jeg det jeg ville. Det som er s sprtt her, er at min kule strenge og snille farmor var tynn som en strek og bitteliten selv, til tross for at hun spiste stt hver dag.

Jeg kan fortsatt kjenne lukten av den ristede loffen, med smeltet Bremykt smr p og...sukker. Kritthvitt sukker. Jeg spiste og slafset. Til dessert var det alltid is med pisket krem. Jeg spiste og slafset. N var jeg jo ikke hos farmor hele tiden, men jeg innrmmer glatt at alt det ste gjorde at jeg ville beske de oftere. Og jeg har blitt en sukkermums selv. Verst er det under den rde uken. Det helt latterlig hvor sthungrig jeg blir. Og en gang fikk jeg s dilla p Almondy suksess-terte og mtte ha dette hver dag i flere uker. Dere vet den gule kaken som ligger i frysedisken og skriker til deg nr du gr forbi? Den er proppa full av kalorier og smaker aldeles himmelsk, og jeg gikk opp flere kilo, fordi jeg ikke klarte slutte spise. Venninnen min og jeg dro til Paris, og hun mpte da hun fikk se bildene fra turen. En rund og blid frken Frogner smilte goselig foran Eiffeltrnet. 

- Hva har skjedd her?? Hun lo og lo. 

- Det er den jvla gule kaka i frysedisken!! IKKE spr!! Jeg er p salatkur!!

S etter noen sukkerfrie uker gikk jeg ned kiloene igjen. Men jeg kan ikke nrme meg den gule kaka. Da er det rett p kjret igjen.

S psken er slett ikke enkel. Butikkene bobler over av billige krokodiller, salte fisker og ste hjerter som alle hyler at de vil bli spist av akkurat meg nr jeg gr forbi. Men jeg summer meg. Jeg har ikke kjpt en eneste pose, og det snopet jeg har spist i pskeegget har jeg forbrent p gymmen. Men  lett er det ikke. Det er sinnsykt vanskelig. Mye vanskeligere enn jeg har innrmmet fr. 

Jelly candy
Licensed from: Goodday / yayimages.com

Aldri mer fitnessfor

I gr gjorde jeg den generaltabben handle inn litt nye produkter som passer mer til den formen jeg vil vre i til sommeren. Eller, jeg gjorde akkurat som jeg har sett p Instagram og prvde meg p en "fitnessmiddag". Den bestod av kylling, litt fettfri cottage cheese (verste jeg har smakt), grnnsaker, ris og krydder. 

Fytti katta, det smakte dritt. Det spise denne type mat er selvpining. Jeg synes synd p de stakkarene som trykker dette i seg og fler de m skrive "yum" p Insta. Det er ikke "yum". Det er voldtekt av munnen, som en eller annen skrev et sted. God beskrivelse. Jeg skjnner ikke hvordan jeg skal holde ut denne torturen en mned til for komme i form til lpesesongen. Jeg som elsker alt som er stt, pasta, flte og illeluktende oster. Selvsagt spiser jeg dette med mte, men det virker bare grusomt ikke skulle kunne kose seg av og til. 

Jeg hadde nemlig planer om g all inn i en mneds tid for se hvilken virkning det har p kroppen nr jeg n trapper opp treningen, men jeg tror jeg m finne en litt mildere middelvei. For snn mat er ren tortur. Hvorfor piner folk seg med dette nr det finnes smakskombinasjoner der ute som er reneste himmelrike?

Jeg bare spr. 



 

- Hei jeg heter Ingrid og har egne mensentruser

- Det er bare blod. Som kommer ut...."der", trstet jeg. Skal jeg hente te og varmeflasker?

Camilla, Sigrid, Hanna, Elisabeth og Ingrid krket seg sammen p stua. Jeg hadde ogs mensen, men denne mneden hadde jeg mirakulst  nok sluppet unna smertene. Dermed var det meg som mtte tr til nr det praktisk talt flt i resten av huset. Mensen er et helvete. Vondt gjr det ogs. Srlig i rygg og mage. Brystene fles som to steinharde verkende deigklumper. BH gjr det ikke bedre. Derfor gikk vi uten alle mann. Her var noe for en hver smak.

Les mer: - Han hadde p seg en bitteliten utvasket truse

Camillas silikonsprengte dobbel D, Sigrids naturlige mellomstore, Hanna sine knttsm, Ingrid sine naturlige gigasize, mine struttende atletiske.

Hvor skulle kollektivets eneste gutt som ogs hadde kjreste egentlig ha blikket? Under den rde uka, tante rd, den mnedlige, mensen, blodelva, floden (kjrt barn har mange navn), forskanset han seg stort sett p rommet sitt. Hormonhelvete i stua holdt han seg unna. 

Etter ha bodd sammen noen mneder (husker ikke nyaktig hvor lenge) ble alle jente synka. Det er rart det der. Fem jenter i samme hus. Alle har mensen p likt. Veldig praktisk for Johan egentlig. En helvetsuke med grining, jamring og tigging om massasje p akkurat det stedet p ryggen, ikke der, men deeeer, istedet for at det alltid var noen som var i gang. Slikt sett: Ekstremt praktisk. Jeg googlet litt rundt for finne ut hvorfor det er snn, og det er feromoner ("kjemisk substans som avgis av en organisme til omgivelsene og som pvirker andre individer av samme art".) som srger for synkingen. Hilsen Store medisinske leksikon. En rest fra dyreriket, i flge Illustrert Vitenskap

Ingen var srlig blyge i mitt kollektiv. Da Ingrid flyttet inn rett etter at Susanne hadde funnet den store kjrligheten, proklamerte hun:

- Hei, jeg heter Ingrid, og jeg har egne mensentruser. 

Vi hadde inndrikking for nske Ingrid hjertelig velkommen til oss, og fordi vi var rusa p billig rdvin, fnise vi av dette p det litt slitte men hyggelige loftskjkkenet. 

Hva mensentruser er? Vel, det er de styggeste og mest behagelige trusene du har. Bomull og rare mnster, Ikke syntetiske Bridget Jones, men eventuelt en OK og ensfarget boxer kan ogs brukes. Noe som ikke klemmer og kiler seg fast p steder. Det er plass til bde bind og truseinnlegg. Dette synes vi andre var kjempelurt. Johan synes ikke det var srlig stas nr de hang til trk i den lange fellesgangen. Men hva kunne han gjre? Han valgte sine kamper og tidde klokelig nok. Grining, sinne og klaging under "uka" var det mer enn nok av. 


Mensentruser: Innmari behagelig og praktisk i en ubehagelig uke. 

Blood on the dancefloor: De fleste slipper heldigvis at det blir s ille. 

- Faen, n har det skjedd igjen

Jeg blir s forbanna nr jeg er sulten. Ikke snn at jeg skriker til noen eller lager en scene mens jeg brker og blir en pinlig utgave av meg selv. Neida, jeg blir stum. Helt bom stille. Som en gr og energils skygge av meg selv sitter jeg der og stirrer tomt ut i lufta. Det vrenger seg inni meg, og hodepinen sparker inn alle sperringene fr den tar rennafart og entrer skallen min med et brak. 

BOOOOOM!

Nr jeg er sulten er jeg en skygge av meg selv. Tom for bensin, flatt batteri, en lyspre som har gtt. Jeg har ingenting gi dem rundt meg. De tror sikkert jeg blir sur p et nanosekund, men det stemmer ikke. Jeg reagerer voldsomt p sultflelsen. P torsdag opplevde jeg det sist. Den grusomme flelsen av titte p klokken og tenke: "Faaaaaen, n har det skjedd igjen. Jeg har glemt spise." For jeg glemmer det. Jeg er en snn person som stuper inn i oppgavene, musikken, treningen eller selskapet og nyter det. Nyter det s til de grader at jeg glemmer alt annet, ogs gr klokken. Og plutselig ser jeg det danser foran yene, mner og stjerner og regnbuer, og jeg vet ikke hva. Og magen lager lyd og skriker: Bitch, n har du glemt meg igjen!

Slik havnet jeg nemlig p hamburgerkjeden Max to ganger p en dag. Lite flaut. Og fordi vi skulle jobbe sent p en tilstelning, ble det rett og slett burger og bobler den dagen. Snl, men digg kombinasjon. Det er noe skittent glamorst over det som man bare m like. 

PS. Jeg glemte det i dag igjen. Spisingen alts. Det blir tidlig middag. 

Les mer: - Mandag er ukens verste dag


Bobler og burger: To ganger p en dag. Flaut!

Jeg sa ja p autopilot

Jeg synes ikke alltid det er s lett si det jeg mener eller vre tro mot mageflelsen min. Et av mine nyttrsforsett er: Nei, nei og atter nei. Nr jeg ikke mener ja da.

Jeg har funnet ut at jeg sier for mye ja og for lite nei. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg antar jeg er redd for skuffe folk eller at folk skal synes mindre om meg. Temmelig patetisk nr man liksom skal vre voksen. Men det er ikke slik at man kan skru av, bare fordi man blir eldre. . 

Visse plikter har man ovenfor venner og familie og i livet generelt. Man stiller opp i kraft av relasjonen, selv om man kanskje ikke alltid har s lyst til det, men ser at det trengs og er ndvendig. Det skal man selvsagt gjre. Det jeg tenker p i denne sammenhengen er mer de invitasjonene man fr i dagliglivet av typen: Vil du vre med p hyttetur? Vil du vre med ut? Vil du vre med p ferie til Irland? 

Tidligere sa jeg alltid ja p autopilot. Og oftere enn jeg ville innrmme angret jeg nr dagen kom. 

Ogs kom jeg p den festen eller det vorspielet eller den hytteturen eller til og med den turen til Irland. Det var et mareritt. Jeg kom meg jo ikke noe sted, men var stuck blant Guinesskilt og gamle slott. Hvorfor gjorde jeg det?

Noen ganger vil man ikke og sier ja likevel, ogs viser det seg at det blir kjempegy. Jeg mener ikke vre negativ, men det lytte mer til mageflelsen enn jeg har gjort tidligere, har blitt  veldig viktig for meg. Ting jeg egentlig ikke har lyst til, men gjr likevel, fles kun som tidstyver. Og det hele blir overfladisk og tomt. Jeg har rett og slett blitt gjerrig p tiden min. Det jeg gjr skal gi meg god flelser og energi, og jeg skal gjre det med helt hjerte. Jeg trenger ikke lenger si ja bare for ha selskap eller fordi jeg er redd for glipp av noe. Man gjr jo egentlig aldri det. Hva gr man glipp av hvis man ditcher en bytur eller en fest? Det er sjelden, virkelig sjelden at noe nytt skjer. Det er gamle sanger om igjen: De samme folka, de samme stedene og den samme musikken. Med mindre man har lyst til ga da. Skikkelig lyst. 

Man M ingenting. Og vil man innerst inne ikke eller bare sier ja uten fle noen entusiasme, hva er da s spesielt med den invitasjonen egentlig?

I dag stiller jeg meg selv kontrollsprsmlet: Er dette noe du vil? Vr helt rlig n. 

Fr du et ja av meg, kan du med andre ord vre sikker p at jeg gr all in for at kvelden/hytteturen/Irlandsturen skal bli something to remember. 


Bruk din stemme: En oppfordring til stemme ved valget i 2013. Den er like aktuell hver dag faktisk. 

- Det var noe rtt ekkelt og litt borderline som gav meg frysninger

Da jeg oppdaget de noe slitne rockerne med 80-talls fix p hret, samt skinn og Jack Daniels s langt yet kunne se, og de i tillegg menget seg med en bevpnet Arnold Schwarzenegger, vel, da var jeg var skummelt solgt. Det var noe grenselst rtt, ekkelt og litt borderline med dem som gav meg frysninger. Og helt rlig s var det aller mest gitaristen som fikk meg til stirre fascinert p TV-skjermen og MTV. Herregud, s r han var. For en energi han hadde, han var villig til ofre alt bare han fikk spille p den gitaren. Og lyden av den, hjlp. Jeg ble umiddelbart hekta, keen og forelska. Til tross for at coveret p debutskiva viste a robot rapist, dnn politisk ukorrekt og forkastelig, selvsagt. Jeg husker debatten rundt dette coveret, og jeg husker at jeg ble redd (jeg var ikke store jenta). Men da skiva likevel ble utgitt (med et annet cover), s var det likevel noe som dro meg mot dem som en magnet som tiltrekker seg metall. Psycho. 

Fyren skulle flge meg videre gjennom 90-tallet og inn i 2000-tallet. Helt til jeg endelig fikk se ham live p Centrum Scene i 2015 med Myles Kennedy. N srger jeg for oppfylle et av nyttrsforsettene om leve livet mer og rett og slett spare litt mindre. Om det er s lurt, sier du? Ja, for meg som er en notorisk gjerrigknark med en sjelden glede over se sparekontoen vokse, s vil jeg i hyeste grad si ja. Det jeg trenger er vre mindre streng og leve mer. 

Jeg skal ikke vre en tilskuer til noe som helst annet enn en skinnkledd type med flosshatt og gitar. Litt rundere enn i glansdagene, men fortsatt s innmari.....noe. 

Derfor unner jeg meg selv en fabelaktig bra billett p Guns' vei gjennom Europa. Jeg skal st heeeelt i front row, s nrme at jeg kan se merket p pilotbrillene til Slash. Banna bein!! Jeg gleder meg!!




Foto verst og nederst til venstre: Lnt fra Slash Paradise/guns'nrosesphotos Nederst til hyre: Lnt fra Slash Paradise/live stage

Julen er avlyst

I hvert fall fles det snn nr 50 prosent av familien ligger nede for telling. Jeg har bank i bordet aldri opplevd vre syk i julen. Og jeg er det ikke n heller, s jeg m innrmme at jeg setter meg p toget med skrekkblandet fryd i dag. Kommer jeg til slippe unna influensahelvete? Er det jeg som m steke ribba i r? Ender det med at svoren ikke blir spr for frste gang? Jeg gruer meg. Her har jeg hamstret inn de fineste julegavene noen sinne, funnet den perfekte julekjolen, vrt hos frisren, lpt rundt som en strikkball for at venner, barn og dyr skal f gavene i tide, vaska glvet og bri ved, ogs er det faen meg avlyst? 

Er det en pminnelse om at man aldri m prve for hardt? At hvis man finner den indre roen og bare lar det skli, s vil alt mirakulst nok ordne seg til slutt?

Jeg hper det. For akkurat n, ser det mrkt ut i forhold til familiejulen. Annen juledags selskapet er avlyst, og jeg m lre meg steke ribbe p rekordtid hvis vi skal ha noe spise p julaften. Det finnes ikke problemer, bare utfordringer, visstnok.

Jeg fr finne roen og la det skli. God jul!

Les mer: Jeg s for meg at jeg raserte det perfekte juletreet hennes
Les enda mer: Tre ting som alltid skjer nr vi bor under samme tak i romjulen

Woman sitting on sofa and blowing her nose at christmas
Influensaen kom tidlig i r: En trst er at man ikke er alene, fordi det visstnok blir en snrrete og feberhet jul for mange nordmenn. Influensaen kom tidligere i r.  Foto: Wavebreakmedia / yayimages.com

IKKE gjr dette selv om det er supertrendy

Dette er muligens moderne (ja, jeg sa moderne), fordi en eller annen gammel pervo der nede i Paris har byttet ut regangsvin med MDMA og i kjrlighetsrusen synes han har kommet opp med verdens mest geniale id : Sokker i pumps. 

Det er IKKE hot, og det ser beklagelig nok helt for jvlig ut. De fleste kan egentlig se det, selv om mange ikke vil innrmme det. De der fashionjunkiene rundt om i verden sluker enten alt rtt, fordi fashion gjr blind eller s evner de ikke lenger tenke selv, fordi de har sniffet inn for mye Chanel nr.5.

Noen ganger lurer jeg p om motehusene sitter og fjernstyrer skalte it-jenter og gutter og andre som er s utrooolig heldige tilhre en eller annen slags elite. Vedder for at designerne ler av dem. Rtt, bak ryggene deres. Ogs ringer de til hverandre og sier:

"Hahaha, s du mitt siste stunt? Jeg fikk dem til ta pumps p utsiden av ullsokkene. Det er s deilig med makt, ogs ser jeg selv s innmari mye bedre ut. Dette kan du anse som en utfordring, Karl. Mo hahahaha"

ELLER (og n legger jeg godviljen til), s ser de at folk faktisk gr i pne pumps i -10 og oppriktig nsker forhindre frostskader og tnegler som faller av. I s fall er det jo rett og slett nobelt. Og selv er jeg sikkert bde kjedelig og dll og lite trendy og snn som som skriver noe s grusomt som dette (NOT!). 


 

Late bloomer

Jeg var ikke kul. Jeg var ikke srlig pen heller. Det srget det gigantiske mellomrommet mellom tennene for. Jeg kunne putte en my litte pony- linjal mellom fortennene. Jeg var tynn som en strek og fikk ikke BH fr jeg var 16. Jeg var hun der som var flink p skolen, litt rar og litt utenfor. Jeg fant liksom aldri min plass p det lille stedet jeg vokste opp. Men jeg likte lpe, og jeg likte skrive. Alene, for det meste. 

Ingen gutter ble forelsket i meg, og jeg ble ikke forelsket i dem heller (i hvert fall ville jeg ikke innrmme det). De populre jentene hang rundt, smugryket, fikk kjrester og hadde sex. Ikke jeg. Nerd. Rett og slett litt snn nerd. Puberteten (et av verdens styggeste ord) var med andre ord grusom. Jeg hadde ingen venner, fant meg ikke til rette og grudde meg til g p skolen. Jeg er s glad for at sosiale medier ikke eksisterte, fordi da hadde jeg flt meg enda verre. De som snakker om hvor kult det var p ungdomsskolen m vre dem som hadde sin storhetstid da. Jeg misunner dem ikke, fordi ingen fr alt. Og da vil jeg heller ha det jeg har n, selv om jeg mtte vre ute noen vinternetter frst. 

Moren min sa den gang:

"Det er slik i vr familie. Vi er aldri de kuleste p ungdomsskolen. Ikke de peneste heller. Vi er late bloomers Vi blomstrer sent, men nr vi frst blomstrer, s blomstrer vi livet ut. Ikke vr redd, jenta mi. Din tid kommer. Og nr du fr din tid, har de som er kule n visnet. "

Hun hadde rett.

Men det tok sin tid. Jeg falt ikke til ro med meg selv fr siste del av tyverene, men da falt jeg s til grader til ro ogs. Jeg kan med hnden p hjertet si at tiden etter tretti har vrt den beste i mitt liv.

Jeg hadde verdens drligste dag i gr, og da jeg kom hjem ble jeg minnet p min mors kloke ord. Se bare her:


 

Vr grei mot butikkansatte!

Onsdag morgen i Oslo sentrum.

Folk med blodsukker og koffeininnhold p bunniv vger seg ut p gata. De valser over gangfeltet s dekk hviner og sjfrer hytter med nevene. De er sure, irriterte og ampre. 

GI MEG DEN KAFFEN! N!

P sjappa p hjrnet blir begeret fullt (bokstavelig talt). Folk velter ut av dra, ken er lang, og de lider. Jeg lider. Kaffe er mitt heroin. Bak disken str en bestemt gutt, en stressa svenske og ei jente med brunt nervst blikk. Hun er ny, og ingen fr kaffen sin. Og hvis de frst fr den er den dobbel i stedet for enkel. Cappuccino i stedet for cortado. Koppen er bare halvveis fylt opp med melk, og innholdet smaker ikke kaffe, men kokt melk. Oslofolk er kravstore. 40 spenn for en kopp er ikke billig. Du kjper for at innholdet skal smake vesentlig bedre enn den i maskinen p jobben. 

Jeg venter. Fem minutter. Ti minutter. Jeg er PMS og drittsur innvendig. Det fles ut som om noen har plassert en tordensky med gule lyn over bare mitt hode. 

GI MEG DEN KAFFEN N!

Men jeg kjefter ikke. I stedet ler vi litt godmodig, en fremmed dame og jeg. Vi har begge bestilt "enkel latte p lettmelk ta med". Hvem fr sin frst? Hvis vi kjenner hverandre litt, er sjansen mindre for at vi sloss om hvem som skal f den frste enkle som kommer. Hun nye ser helt forskremt ut, og hun lager vond kaffe. Men jeg er grei med henne. Hun har antagelig ftt nok kjeft, stakkars!


 

- De andre passasjerene later som de aldri gjr snt

Man slutter aldri g p Ikea, uansett hvilken livssituasjon man er i. De flger deg fra studiedagene til du skal pimpe opp rommet ditt p gamlehjemmet. Det eneste som endrer seg er mten du kommer deg dit p og hvordan du fr varene dine med deg hjem, innbiller jeg meg. Jeg har tenkt en del p dette nr jeg sitter p bussen fra Dronningen gate til Slependen. Jeg sier nr, fordi jeg holder p pusse opp leiligheten og fler at Ikea er mitt andre hjem for tiden. 

Bussen er proppet full av folk i min liga: Folk som skal shoppe alene. Det kan virke som det er svrt f par og familier som har tar den bussen. Det er jo logisk. Men nr jeg vrir meg i bussetet (som har ftt setebelter og greier), s tenker jeg kun p en ting, og det er at jeg fler meg som hun usikre bleke nittenringen som skulle flytte p hybel for frste gang. Hun som bestandig tar bussen til Ikea, og hun som m bre med seg bokhyller p t-banen hjem etterp. Hun som er rd i ansiktet av anstrengelsene og fr blikk fra alle de andre passasjerene som later som om de aldri gjr snt (srlig!).

De andre mer etablerte i min aldersgruppe derimot, dundrer inn p parkeringsplassen til varehuset i lekre biler med store bagasjerom og god plass til bde Billy og Muddus. De fr ikke vabler p hendene av bringen. De trenger ikke ta en flau telefon til Oslo Taxi som etter litt "desperat p grten overtalelse"gr med p kjre bde deg og Billy.

Operasjon "hvordan f ting med seg hjem" blir alts lst ved en grell tidsreise tilbake til hybel- og kollektivtiden. 

En gang i tiden kunne jeg ikke eie mer enn jeg fikk plass til i en taxi. Hvorfor? Fordi jeg flyttet hele tiden. Fra det ene grisete kollektivet til det andre. Ett nytt studier, ett nytt kollektiv. Helt til jeg sluttet pimpe billig rdvin p ukedager, tok meg sammen og skrapte sammen litt spenn til egenkapital. 

Den dagen jeg stod med nklene til min egen nedslitte leilighet i hnda for frste gang, sverget jeg p at jeg aldri mer skulle flytte i en taxi. Aldri mer gjre snne "studentgreier". Jeg skulle grow the f...up og gjre alt p voksent og etablert vis. 

Men hva skjer a tror du? Jeg brer meg svett p Ikeabussen, flytter i en Oslo Taxi eller er nedlesset p t-banen hjem. Og det er i grunnen bde komisk og morsomt, selv om jeg er drittlei i blant. 

Og vennene min ringer fra suburbia, de etablertes vugger og spr hvordan jeg klarte  drasse med meg "alt det der" p T-banen? 


Spisebordet: Dette bordet er riktignok ikke fra Ikea, men det ble flyttet i en taxi. 

Det eneste han gjr er snappe!!

Hvilke av de sosiale mediene har hyest verdi i innledningsfasen?

Det var det min forelskede venninne og jeg brukte kvelden i gr p diskutere. Hennes snap chattende date er penbart freidig: Han forkaster en- en kommunikasjon og sender snaps i turbofart. Ikke noe tekst eller chat (som jo kan brukes p samme mte som sms/messenger og dermed er helt ok). Kun bilder og sm videosnutter som hunM TOLKE. For det str ingenting der. Ingenting. Det er kun den visuelle delen som rr.

For vre rlig, s er jeg gammeldags der: Jeg hadde avskydd om jeg mtte finne frem bildeanalyse- notatene fra studiet for skjnne hva noen vil. God gammeldags en- en kommunikasjon (med tekst/ord, hvis noen skulle vre i tvil) str fortsatt hyest i kurs hos meg.

Hva skjedde med ringe og sende sms? Det er ikke mange r siden telefonsamtalen var verdt mer enn sistnevnte. Sender han en sms er han penbart mindre keen, mente vi.Det er lenge siden bde sms og messenger kom inn i varmen. Men kun bilde-snaps? rlig talt! Srlig siden dette i utgangspunktet ermassekommunikasjon p hyt plan. Med mindre du sender en direkte melding som sagt. Er det bare meg eller er det er veldig f som gjr akkurat det? Det tar lengre tid lete i listen og huke av for den utvalgte. Og tid, det har vi penbart ikke nok av. Da er det lettere sprute det ut til fellesen eller p My Story.Det er helt ok nr det kommer fra venner, men ikke nr du skal vre noens utvalgte.Jeg hadde ikke giddet date noen som kun sendte meg kjipe felles- bilder.

En telefonsamtale, sms og til og med messenger er noe annet. Det erinteraksjonmellom to mennesker. Og der ligger forskjellen. Du er ikke en av mange p listen, men en spesiell.Snap Chat derimot er Instagram p speed. En Formel- 1 skrytekanal som gir mottakerne et lite glimt av det de ikke kan f. "Se hva jeg har og nyt det du aldri fr i ti hele sekunder".

Riktignok sier et bilde mer enn tusen ord, men nyaktig HVA de tusen ordene betyr, det kan man jo bare gjette seg til. Og siden min venninnes date enda ikke har skjnt at Snap Chat ogs er et verkty for chatting, s vil jeg rde henne til droppe ham. Riktignok er fyren kreativ, men spr du meg bedriver han en avansert form for silent treatment. Tortur, med andre ord. Legg vekk den j....snappen, ellers snapper JEG!

Denne SMS-en er ikke lett glemme: Del 2

Her kommer del to av sms-fljetongen som ikke helt slipper. Denne utspilte seg for noen r siden, og jeg ler fortsatt litt av den. Min venninne ler ikke like mye.

For de av dere som leste om hvordan en nysingel hverdag kan utarte seg: Alkohol om formiddagen, klein adding p Facebook og en sms til en som str deg nr for snakke om det.

Vel, jeg kom meg over til henne fortere enn svint da jeg skjnte at vodka/tonic kjret hadde ndd et uhyggelig hydepunkt.

Det var p tide komme tilbake til virkeligheten, og ikke minst fullfre den kjipe hjemmeeksamen. Stakkars. Hun var i elendig forfatning. Det var oppkast p gulvet, mascaraen var smurt ut over ansiktet, og hun skammet seg over at hun kunne ta tidsmaskinen tilbake til fjortisstiden og ydmyke seg selv p en slik barnslig mte. Jeg er i og for seg enig, men kjrlighetssorg kan f selv voksne kvinner og menn til gjre tpelige ting. Jeg trket opp spyet i leiligheten, vasket av henne mascaraen, fikk i henne cola og mat og forsikret meg om at hjemmeeksamen ble fullfrt innen fristen.

Senere fyrte jeg avgrde flgende breskjed (etter ha tatt google fatt):

Kjre jenta mi!

Neste gang dette skjer s har du ingen vodkaflasker i skapet.

De har jeg nemlig tatt med hjem til meg selv, fordi du ikke er den eneste som trenger medisin. Jeg har derimot srget for at det er igjen 8 cl, nok til to drinker hvis det skulle vre akutt behov. Pass endelig p blande dem ut.

I flge statistikken er vi fullstendig urasjonelle nr vi er forelsket. Det er en rus som selv den mest fargerike pillecocktailen ikke kan fremkalle. NOVA, (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) kom for noen r siden med en rapport om samlivsbrudd. De hevder det at skilsmissestatistikken kan forklare opptil 30 prosent av kningen i antall ufretrygdede menn i Norge. S trust me, Mister Kjrlighetssorg er mer enn en klisj om hjerte og smerte. Den delegger liv. S den lille fjortissepisoden har du ingen grunn til skamme deg over.

Suss og puss

Meg

Nok en krise avverget. Jeg hadde gjort meg fortjent til en drink.

Denne SMS-en er ikke lett glemme...

"Jeg er dritings midt p blanke formiddagen.

Skal egentlig skrive hjemmeeksamen, men drakk meg full og addet

en heit fyr p Facebook i stedet.

Jeg er patetisk og en taper. Jeg burde skamme meg, men pga alt for mange vodka tonic er til og med det umulig."

Jeg kunne ikke annet enn syntes synd p henne. Det er vondt vre nysingel. Heldigvis blir de fleste av oss ikke alkoholikere.

Jeg stakk over til henne med cola og en skulder og grte p. Heldigvis kom ikke fyren meg i forkjpet.

When life gives you lemons, just say fuck the lemons and bail. Det er faktisk helt sant.

Fortsettelse flger her!