hits

Kommentar

- Han prvde stikke hnda under skjrtet mitt

Kompisene hans lo, og jeg var livredd og forbanna.

Egentlig elsker jeg nattemrket. Jeg elsker g turer nr det er f folk ute, og roen har senket seg. Det samme gjelder sene lpeturer. Jeg er en kveldstrener, og situasjoner hvor du er alene er gull, fordi det er s sjelden det skjer. Mrket er vakkert. Det gir en ro jeg tar med meg inn i morgendagen.

Dessverre s m jeg ta forholdsregler. Skulle nske det ikke var snn. 

Jeg har opplevd flere episoder i nattemrket. Det var selvflgelig da jeg var yngre og ikke var like bevisst som jeg er n. Like fullt var det skremmende at det skjedde midt i hovedgaten p Grnland i Oslo. Mot meg kom en guttegjeng. De kan ikke ha vrt mer enn rundt 20 r. Selv var jeg 27 og p vei hjem fra byen. Rett der mellom barer og mennesker, gatelys og nattmatsjapper, prver han ene til stor latter fra de andre ta hnda opp under skjrtet mitt i det de passerte. Jeg ble mer forbanna enn jeg ble redd, hvor enn merkelig det hres ut. Jeg var s sinna at jeg kunne brukket armen til den lille drittsekken i vilt raseri, men alt skjedde s fort og fr jeg visste ordet av det, kom en diger, stor og sterk drvakt lpende til, som hadde sett alt sammen. De sm pinglene ble vettskremte og stakk. Drvakten var forbanna og mrk i ynene. Jeg tviler ikke et sekund p at de hadde ftt grisejuling om de hadde blitt et sekund til. Vold lser jo ingenting, men en del av meg nt se hvor redde de ble, for vre helt rlig. 

Da jeg kom hjem til meg selv, skalv jeg som et aspelv. Hva hvis drvakten ikke hadde kommet lpende? Hva hvis flere hadde begynt ta p meg? Hva kunne ha skjedd? Ville noen hjulpet meg?

LES MER: - Vi har ikke tenkt til voldta deg alts

LES ENDA MER: Ikke bli ranet da!


TRASKER AVGRDE: Meg i Paris i 2008.


P VEI HJEM: Jeg vurderer alltid om det er trygt g hjem. Det er jeg ndt til, dessverre. FOTO: Pixabay

En annen gang hanket jeg inn en taxi p St.Hanshaugen. Sjfren ble bedt om kjre meg hjem, men begynte i stedet sprre hva jeg het og styrke meg over kinnet. Jeg satt stiv som en pinne og telte sekundene til jeg var utenfor min egen utgangsdr. Der lrte jeg en viktig lrepenge. Aldri sitt foran i en taxi og noter deg hvilken taxi du tar. Det hadde selvflgelig vrt verre om han begynt befle meg andre steder, men en sjfr skal ikke ta p deg. Ikke p kinnet og ikke p andre steder. 

Ogs er det de episodene hvor fantasien lper fullstendig lpsk. I syv r bodde jeg p ett rom og kjkken p Majorstua. Leiligheten l i en sidegate, fint til i en bakgrd hvor jeg aldri hrte brk eller sty. Det eneste som kunne vre litt ekkelt var g hjem. Jeg husker srlig en gang hvor jeg var p vei hjem fra middag. Det var vinter, kaldt, bekmrkt og stille. Det eneste som lyste opp gatene var det gulaktige gatelyset som lyste sterkt, skarpt og ubarmhjertig inn p de stakkars menneskene som hadde soverom ut mot gaten. Det var bom stille. Det eneste som hrtes var klakkingen fra mine splitter nye ankelstvletter som hadde ftt luftet seg for frste gang. Helt til jeg plutselig hrte tunge skritt bak meg. De kom nrmere og nrmere. Nrmere og nrmere. Jeg lukket ynene et kort yeblikk og tenkte at "N blir jeg faen meg overfalt" fr jeg brsnudde meg og ser en mann p vei inn i sin egen bygrd. Den tunge smijernsporten laget en klagende lyd fr den gikk igjen med et smell. Man kan jo f angst av mindre. Han skulle ikke overfalle meg. Han skulle som meg bare hjem. Jeg flte meg rett og slett innmari dum. 

Det er alts ikke s lurt g hjem i mrket alene. Det gjelder begge kjnn, men srlig hvis du er jente. Biologi bryr seg ikke om likestilling eller at det er 2018 og ikke steinalderen lenger. Menn ER sterkere enn kvinner fra naturens side. Sett fra det ststedet er det helt legitimt be jentene om vre ekstra forsiktige, SAMTIDIG som man gunner p med holdningskampanjer og snakker om grensesetting og normal oppfrsel og hvilket ansvar vi har ovenfor hverandre i et likestilt samfunn anno 2018. 

Det er likevel ikke til komme forbi at dersom en mann (les: avviker - de fleste menn er ikke det) bestemmer seg for overfalle meg, er sjansen overhengende for at han klarer ligge med meg eller hva n han enn mtte finne for godt, rett og slett fordi han er sterkere enn meg. Det er helt forjvlig at vi skal mtte be et kjnn om passe seg ekstra, men slik er det fordi det er forskjell p oss p det punktet. Livet mitt og muligheten til og fortsatt kunne leve et dette med en sunn psyke inntakt gr foran likestillingstanken en god gang, uansett for feil det fles skrive det. Det er bare dumt vandre alene hjem i mrket p steder man vet man er utsatt, fordi man er prinsippfast og innbitt, selvom man i teorien skal kunne g trygt hjem hvor som helst, uansett tilstand. Men her er teori og praksis desverre uenige per i dag. Jeg ofrer ikke meg selv for den saken. Sorry. S jeg lar drittsekkene vinne og blakker meg heller p en taxi for mye hvis jeg har forvillet meg ut p byen (og hper p en normal sjfr). 

Noe annet som er minst like viktig merke seg, er at vi kun kan kontrollere oss selv. Vi er alle en del av et samfunn, og i et samfunn finnes det mange typer mennesker. De aller fleste er normale, hyggelige folk som ikke kunne drmme om skade andre. Men vi vet at det finnes avvikere der ute. Problemet er bare at vi ikke vet hvor mange de er, hvor de befinner seg til enhver tid eller hva som trigger dem. Det er umulig. I teorien burde de vrt innesperret alle sammen, men det kommer ikke til skje. Det tvinger oss andre til ta forholdsregler, uansett hvor urettferdig det mtte oppleves. 

Det snakkes ofte om alkohol nr denne tematikken blir tatt opp. Det er i grunnen ikke noe problem for meg. Jeg drikker meg sjelden dritings, rett og slett fordi jeg ikke liker det, det er usunt og jeg kan ikke prestere p trening slik jeg vil. Men som jente er man faktisk like hjelpels i edru tilstand hvis man blir overfalt av en mann. Jeg hadde nok kunnet sl hardere fra meg enn om jeg hadde vrt dritings, men fr han overtaket i en slik situasjon, s er jeg ferdig uansett. Fordi han er fysisk sterkere enn meg. 

Mitt poeng er alts at JEG kan kun kontrollere MEG. Jeg aner ingenting om dem rundt meg. Ingenting. Derfor gr jeg sjelden hjem alene nr det er mrkt. Det gjelder srlig i helgene, men jeg tar vurderinger ellers ogs. Nettopp fordi jeg er bevisst p det og har et realistisk forhold til det, har det bank i bordet ikke skjedd noen veldig opprrende ting i mitt liv, knyttet til dette med rus, jenter, gutter, nachspiel, bekledning, hjemvei etc. Jeg er generelt skeptisk, veldig lite godtroende og naiv og flger mageflelsen. Jeg tar ingen undvendige sjanser, og lrdag natt er ikke tiden for stifte bekjentskaper med nye mennesker i  fremmede leiligheter. N hres jeg jvlig fordmmende ut, og det er ikke meningen, men det er ikke verdt risikoen. 

Jeg er ogs oppmerksom og ppasselig nr det gjelder mennesker i min omgangskrets. Det er ikke f ganger jeg har ftt bde kompiser og venninner i en taxi og gitt sjfren streng beskjed om hvor de skal settes av. Jeg har hentet kompiser midt p natten, fordi de har ringt og ikke kunnet gjre rede for seg. Jeg har tatt vare p dritings venninner. Selv om jeg har drukket selv. Jeg elsker den svake rusen fra noen glass vin eller et par l, det gjr jeg virkelig, men fortsatt slik at jeg har full kontroll over meg selv og kan vurdere omgivelsene.

Det er viktig vre oppmerksomme p hverandre, og det er viktig ta vare p seg selv. Du kan til syvende og sist ikke regne med at andre gjr det. 

God tur hjem!


HUNDEVENN: Det hjelper alltid ha med hunden p tur i mrket. 

Du passer ikke inn!

2016 var ret da ensomheten kom ut av skapet. Det er jeg glad for. Det har vrt mye fokus p det fle seg utenfor i ret som har gtt. 

Vi lever under for tighte og stramme rammer for hva som regnes som A4, selv om vi kanskje ikke tror at vi gjr det. Vi skal vre innafor. Er du ikke innafor det som storsamfunnet regner som innafor, vel da er du utafor. Og det er ikke kult. Det gjelder bde unge og voksne. Kathrine Aspaas, journalist, kommentator og forfatter skrev et innlegg i Dagbladet om hvordan boka til Sophie Elise reddet jula hennes. Aspaas skrev at hun er singel p ttende ret, i tillegg til vre "akkurat s barnls som hun kommer til vre resten av livet". Hun falt ned i julehullet, fordi hun flte seg s alene. Jeg skjnner s inderlig godt hva hun mener. 

Storsamfunnet mener at det f barn og skape en familie er selve meningen med livet. Samtidig sier de ogs at strst av alt er kjrligheten mellom to som elsker hverandre s hyt at de ikke vet hvor de skal gjre av seg. I tillegg skal denne kjrligheten resultere i barn og vare livet ut. Er det rart folk knasker antideppressiva?

For dette er jo et ideal som det for mange er umulig etterleve. Vi skiller oss, vi fr barn senere noe som gjr at flere trenger hjelp og de som er frivillig barnlse er faktisk lykkelige de ogs, selv om de helst ikke skal vre det. Fr man det ikke til eller kjrligheten lar vente p seg og eggene gr ut p dato i mellomtiden, da fler man seg mislykket og begynner lure p hva som er galt med en selv. Noen ganger lurer ogs andre p hva som er galt med deg. En venninne av meg p rundt 40, ringte meg nylig og grt i telefonen, fordi hun ble stilt til veggs i et selskap: Hvorfor har du ikke kjreste? Hvorfor har du ikke barn? Hva er det i veien med deg egentlig? 

Samfunnet har et utrolig snevert syn p hva som er et fullverdig og rikt liv. Derfor er det oppsiktsvekkende nr folk er frivillig barnlse, bor alene litt for lenge eller fr barn med en kompis uten at det ligger kjrlighet i bunnen. Det er mange som sperrer ynene opp nr man sier at man liker g p kino alene eller at man faktisk liker spise ute med en bok som eneste selskap. Er du en snn eremitt som helst vil vre i fred, du da?

Sannheten er at det finnes like mange svar p hva som er meningen med livet som det finnes folk. Kan vi ikke vre litt rause med hverandre? Litt large? Jeg hper 2017 blir ret hvor rammene utvides, og vi i enda strre grad ser hverandre som de individene vi er. Det er s mange mter leve p, mange mter skape en familie p og folk skal ikke mtte sitte og grine p julaften, fordi de fler seg unormale og alene  fordi de ikke passer inn i den snevre rammen. Julaften og 17. mai f.eks. er jo nrmest omdpt til "barnas dag". Hvorfor det? Sannheten er at det faktisk er feiringer til glede for alle. Bde barn og voksne. 

Ogs de helt unge har sine ting. Side2-blogger Marthine Halvs har ved flere anledninger rettet fokus mot det ikke ha venner og bli holdt utenfor.

Hennes ord p nyttrsaften traff mange, noe kommentarfeltet bar preg av.

Vi skal ha alt. Mange venner, planer hver helg, en bra utdanning og helst eie hjemmet vi bor i. Jeg "leier bare", er noe jeg ofte fr hre. Ikke at det har noe med ensomhet gjre,men igjen handler det om at man faller utenfor noe. Et slags opplest og vedtatt  A-lag. 

Vi m i strre grad begynne se hverandre. Vre nysgjerrige p hverandre og ta vare p dem rundt oss. I tillegg m man selv manne seg opp og vge la noen se en. Det er p mange mter ufarlig vre usynlig, fordi man slipper belastningen ved en eventuell avvisning. 

Jeg husker hvordan jeg selv kom til Oslo mutters alene som 19 ring. Jeg kjente ingen, og jeg grt meg i svn de frste ukene i kollektivet. Overalt hadde folk venner. De var samlet p cafer, p barer eller bare p turer i Frognerparken. Men innimellom dette s jeg dem som satt alene med en bok og et glass vin og bare tittet p folk. Til slutt vget jeg det samme. Jeg dro ut alene. Det var lrdag kveld, og jeg benket meg foran baren med et glass rdvin. Utrolig nok var det andre ute alene ogs. Og de snakket til meg. Vi ble sittende hele kvelden foran baren og skravle ls. Jeg og en helt ukjent gjeng med folk. Denne opplevelsen tok jeg med meg videre. Hvis andre folk som er alene kan snakke til meg, kan vel jeg snakke til noen jeg ogs? Jeg tok motet til meg og spurte en av jentene jeg jobbet sammen med om vi skulle ta en kaffe. Hun svarte ja, og kaffen ble til middager og vinkvelder. Sjenerte meg hadde plutselig ftt en venn i Oslo. Helt p egen hnd. Men det kostet en masse. Man er redd for trenge seg p og bli avvist, men folk er ofte hyggeligere enn man frst tror. Det er i hvert fall min erfaring. S ta sjansen, ikke vr redd. Ikke vr redd for la noen f muligheten til bli din venn. 

Det finnes mange typer ensomhet. Man kan vre ensom selv om man har mange folk rundt seg og man kan kjenne p flelsen av ikke passe inn i rammen og fellesskapet. Jeg hper p stor takhyde i 2017, og at vi kan snakke disse temaene ihjel. Godt nytt r!

Teens Talking About Girl
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

- I ferien drikker jeg vin til bde lunsj og middag, og jeg nyter det!

Bottle of red wine and two glasses on the white sandy beach
Licensed from: travnikovstudio / yayimages.com

Det er ikke mte p hvordan folk skal delegge sommerstemningen til vanlige folk. Vanlige folk med et helt normalt forhold til alkohol og kontinentale drikkevaner som nyter et glass rosvin i solen til ukristelige ferietider. Det er visst en forbrytelse. Hvis man googler ferie og alkohol, kommer det opp en haug av saker som retter pekefingeren mot dem som tillater seg mer vin enn ellers i ferietider. Jeg elsker vin. Livet uten ost og vin hadde vrt nitrist. Men det skal jeg visst skamme meg over mene. 

- Er det for tidlig ta et duggfriskt glass vin? Min pappa spurte meg om dette der vi var p den rlige ferien i Middelhavet. Klokka var 12.00. 

- Nei, det er ikke for tidlig. Du har ferie. Nyt den. Med eller uten vin. 

Close up of a couple toasting with white wine
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Vi skal irettesettes av all verdens eksperter, fordi vi nordmenn drikker s innmari mye. Verst er det visst n om sommeren. Jeg kan ikke argumentere mot det. Det er grusomt se hva alkoholen kan gjre med mennesker og dem rundt. Bare at det er s synd at det kun de som er dritings eller har skikkelige problemer som fr spalteplass. Selv jeg er medlem av den norske foreningen for kontinentale drikkevaner. Sm mengder og litt oftere. Men det er selvsagt galt det ogs, fr man inntrykk av. Her skal det ikke koses de stakkarslige tre mnedene med mykje lys og mykje varme som vi nordmenn er s "heldige" f oppleve hvert r. Om de ikke regner bort da. Det skal utvises pekefingre, advares mot fremtidig alkoholisme og uteserveringene fr ikke lov til servere noe som helst etter et visst tidspunkt. Selv om solen hvisker god natt i sydentemperaturer. Visse regler m man ha. Jeg synes bare det hadde vrt s hyggelig sitte ute litt lenger med vinglasset mitt. 

Gledesdrepere. Aslaug Lstad Lygre skrev om at vi "ikkje skal sova bort sumarnatta". Jeg kunne ikke vrt mer enig. 

Dyrbare dager hvor det er lenge lyst og varmt nok til at man kan sitte ute br nytes til det fulle. S er sprsmlet; m man ha vin til det? Nei! Men jeg vil ha det. Det gjr meg verken til en drlig person eller skaffer meg alkoholproblemer. Og det er mange med meg som liker smaken litt bedre enn rusen.  

Problemet til mange nordmenn er at de mangler drikkeetikette, ansvarsflelse og har en generell bajasoppfrsel, s fort de digre snyteskaftene aner lukten av sprit og blandevann. De harrydrikker, som jeg kaller det. I tillegg utviser mange manglende foreldrevett. Det er IKKE greit, og de fortjener f passet sitt pskrevet. 

Men de aller fleste, tro det eller ei, tar godt vare p barna sine og klarer balansen mellom kos og potensiell uhygge aldeles utmerket. Nr man leser sommerens saker om tematikken skulle man nesten tro at hele landet var fylt av skap-alkoholikere (meg) og drlige foreldre. 

Jeg synes det er bra at mamma og pappa har hatt et avslappet forhold til alkohol foran oss ungene. Det har aldri vrt snn at de har droppet vin til maten, fordi om vi var med. Hvorfor skulle de det? Vin m avmystifiseres litt, synes jeg. Og vi snakket mye om mengder, vinens historie, smak, rus, mat og vin etc hjemme hos oss. De la aldri skjul p at de drikker vin i godt selskap. Hvorfor skulle de det?

I ferien skal jeg drikke vin til lunsjen min. Og til middagen. Og jeg skal nyte det. Skamlst!

couple having lanch at beautiful restaurant
Licensed from: dotshock / yayimages.com

Skaff deg litt mer selvdisiplin

Smgodtkrigen er i gang, men hvem har sagt at du m kjpe?

Slaget str om speilegg og salte hodeskaller. Fulle av insekter og annet fnask som gir fin farge, ligger bitene der i pne plastbokser til 29 kroner kiloen. Det meste er tafset p av ste, men nysgjerrige unger som foreldrene ikke har klart oppdra skikkelig (og ja, jeg liker barn, jeg sier bare hva jeg har observert). Jeg kan ikke fatte det jeg leser: At en butikk har solgt 1,6 tonn p en dag. Hvem er alle disse menneskene? Ja, butikkene setter ned prisene, men du M ikke kjpe. Du er faktisk ansvarlig for deg selv og din egen helse. Det kalles selvdisiplin. 

Det va'kke min skyld. Det var butikken sin. Funker hvis du er 5 r, ikke 35.

La meg bare gjre det klart: Jeg er helt enig i at dagligvarekjedene har et samfunnsansvar, at sunn mat br bli mye billigere og at det er ugreit at priskrigen dreier seg om snop, mens mat vi faktisk br spise koster s mye mer. 


MEN: Hvor er individets ansvar oppi alt dette? Det er ikke snn at du m kjpe alt som er p tilbud. Alle vet at smgodt er usunt. Dessuten er det nrliggende tro at dersom du kjper mer, s spiser du desto mer ogs. Jeg gr forbi smgodthylla hver eneste dag, ret rundt, og jeg gr ikke bananas. SELV nr prisen er s latterlig som 29 kroner kiloen. Egentlig er det rart. For sukker er som heroin. Vanedannende, og jeg fikk det rett i ra da jeg var liten p 80-tallet. Min hyt elskede farmor var en stmums av dimensjoner og tynn som en strek. Hun gav meg krokan-is med pisket krem og ristet loff med sukker. Og jeg var mye hjemme hos henne. Hun var en fantastisk gammel dame, streng og blid p en gang, med et utmmelig energilager og jernvilje. I utgangspunktet var jeg smspist, og det kunne jo ikke en farmor st og se p, s snopet satt lst, fordi det ville jeg jo ha. Jeg spiste og smilte om hverandre. Mamma rev seg i hret, og jeg, jeg "arvet" definitivt farmors hang til alt som er stt og godt. 

Det er helt grusomt, men jeg kunne serist og uten problemer spist sjokoladekake hver eneste dag. Jeg kunne plukket og mikset. Slafset og mumset. Men jeg gjr det ikke. Jeg henter frem selvdisiplinen min som er like r som stsuget. Seks dager i uka holder jeg meg unna det ekle, men digge snopet. Fordi jeg m. Fordi jeg vet at det ikke er sunt for meg, at jeg kan bli overvektig, samtidig som jeg vet det tar fra meg lysten p annen mat med nringsstoffer som kroppen min trenger. En valgfri dag derimot, da nyter jeg, virkelig nyyyyyyyter jeg noe stt med verdens beste samvittighet og selv om snopet n koster 29 kroner kiloen, er mengden i posen min det samme. 

Candy shop
Licensed from: pljvv / yayimages.com

- Kjre kvinner. Vi har ikke kontroll p avvikerne. Pass p hverandre.

Frode Solheim Hansen,etterforskningsleder ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo, ber kvinner om vre aktsomme etter dommen mot serievoldtektsforbryteren, Julio Kopseng. Tanken er god, selv om han kunne godt kommet med noen alvorsord til mannfolk med drlige holdninger i samme slengen. For det er jo DEM som er problemet.

Nicholas Wilkinson, leder for Sosialistisk Ungdom (SU) s rdt og tok jobben med lage en sjekkliste for menn som ferdens p byen. Det synes jeg er bra, da det alltid er overgriperen som har ansvaret, selv om denne sjekklisten ikke bidrar til at problemet forsvinner.Kvinner er fortsatt mer utsatt enn menn. Det er den r realiteten, og jeg synes det er sterkt, vondt og forbanna leit atSolheim Hansen faktisk fler han m g ut og vre s tydelig som han er: Vi har ikke kontroll p avvikerne. Inntil vi har lst det, m dere passe p hverandre.

Det er ingen tvil om at i en ideell verden s misbruker ikke menn sin fysiske overlegenhet, de oppfrer seg, holder testosteronet i sjakk, machokulturer er ikke-eksisterende og "gutter er IKKE gutter".

Laoss innse at vi har et jvlig stort problem: Det er farligere vre kvinne enn mann i Norge i 2016. Fordi problemstillingene over eksisterer i hyeste grad. S kan vi sprre oss selv hvor i helvete vi feilet, hvorfor vi ikke har kommet lenger? Og ikke minst: Hva kan vi gjre fremover for forhindre dette og endre holdninger?

Inntil det skjer, kommer vi ikke langt hvis vi ikke er nettopp realistiske. Det er Solheim Hansen (p en noe klnete mte) og advarer derfor kvinner mot de mennene vi vet eksisterer der ute : De som tar seg til rette, gir blanke faen i et nei og bruker sin fysiske overlegenhet til forulempe oss p det groveste.

Vi skulle alle kunne drikke oss s fulle vi bare ville og g hvor som helst i byen, uansett om det er mrkt eller lyst. Men vi kan kun kontrollere oss selv. Vi har null kontroll p de andre menneskene rundt oss. Og det er den deprimerende essensen: Denne mangelen p kontroll kan delegge livet p et nanosekund.

I en ideell verden skulle ikke Solberg Hansen behvd advare mot dette. I teorien skulle vi ikke hatt svin gende blant alle de fine og bra mannfolka som tross alt eksisterer der ute. Problemet er bare at enn s lenge har vi det. penbart i strre grad enn vi tror.