hits

Ja, jeg mener det!

Du torturerer hele Tjuvholmen med musikken din!

Jeg sier det mora di burde ha sagt for lenge siden: Skjerp deg!!

Jeg elsker norsk sommer. Jeg elsker at jeg bor ti minutter unna bystranda p Tjuvholmen. Jeg elsker vre der.

Jeg elsker IKKE hy musikk nr jeg skal slappe av. Det er ofte en selsom affre vre p min favorittbrygge p stranda nr den ogs inntas av folk som penbart ikke har noe der gjre (fordi de ikke klarer flge reglene).

Som skiltet sier: Tenk p at det som kan vre gy for deg, er sty for meg. Kan det sies klarere?


JA, MUSIKKEN DIN ER STY: Nr du spiller s hyt at hele stranda hrer. Hrt om ta hensyn?

Jeg hadde ikke fr satt den gyldenbrune rumpa mi ned p strandhndklet og snust inn den salte luften, fr en eller annen motbydelig person forteller hele stranda hyt og krystallklart at "I just wanna fuck you". Og det er ikke pratevolum det gr i nei, det hres tvert imot ut som nr naboen min har guttevorspiel og kjrer en lydonani av de sjeldne for tffe seg for kompiser og misunnelige naboer med frtirskrise. Og nr strandfyren bortenfor han og bortenfor han igjen ogs setter p musikk, blir det en kakofoni som er helt uutholdelig for oss andre stakkarer.

Fy faen, s sur jeg ble. Jeg vet ikke hva du som spiller og brker i full offentlighet tror, men jeg kan love deg at du gjr absolutt ingen en tjeneste ved spille s hy musikk.

Det er ikke slik at "Oj, jeg glemte ta med Bose-anlegget mitt, s jeg er jammen meg glad for at du tok med deg ditt."

Ingen har lyst til hre p det drlige oppgulpet av listetrance og hip hop fra 2001 og de billige tekstlinjene det gr tjue av p dusinet. Srlig ikke nr de prver nyte den tropesommeren vi aldri har i Norge. Drit i delegge sommeridyllen. Drit i delegge for andre. Det ta seg til rette p den mten vitner bare om at du ikke eier folkeskikk. 

S jeg sier bare det mora di burde ha sagt for lengst: SKJERP DEG!!

Skal du hre p musikk, s kjp deg et par gode reklokker og ta en fest med deg selv og stemmene inni hodet ditt. De burde for lengst fortalt deg at du er helt p viddene hva sosiale antenner angr. Eller, dersom du absolutt m spille, s velg i det minste et lavt volum, slik at sidemannen ikke hopper i taket eller fr hjerteinfarkt. 

Ta hensyn til folk rundt deg. Men det er kanskje vel mye forvente av noen som aldri noen sinne lytter til noe dypere enn Drake? Fest hjemme hos deg selv neste gang! Forhpentligvis ser jeg deg ikke p stranda dagen etter!


SOM SILD I TNNE: Nr man sitter tett, m man ta mer hensyn til hverandre. Personene p bildet har ikke noe med saken gjre. 

Buss for tog ble en hyggelig affre

Kan du tro det? Ikke jeg heller, men det er helt sant! Takk, NSB!

Et sikkert tegn p at det er sommer, er buss for tog. Sommeren 2018 har skrevet seg inn i Norgeshistorien hva varme angr, derfor tok jeg meg i grue meg til bussturen. Jamre, jamre. Men det hadde jeg ingen grunn til. Buss for tog- foreningen viste seg ha en luksusbuss p lager. 

Strlende blid sjfr, skinnseter som kan legges ned, stillhet og en tur som hele tiden l laaaangt foran skjemaet. Jeg hadde med Isklar med grapefruit (namme nam), og noen svinedyre ntter. Skiltene viste 3 for 19 p kiosken p Oslo S. Det viste seg vre frukten som hadde den hyggelige prisen. Det var ikke logisk for denne forbrukeren som syntes skiltet var misvisende.  Jeg gikk dermed  p en nttesmell, men en i det jeg sank ned i det myke bussetet, tok til og med min indre gjerrigknark ferie. 

Les mer: - Det er din skyld at bussturen blir et helvete

Jeg skal nemlig tilbringe noen dager hos opphavet i en sommerby noen timer fra Oslo. Og siden jeg holder p ta lappen i en alder av 30+ (ikke spr, takk), m jeg pent ta bussen i stedet for hente en bil (med automatgir) i det bilkollektivet jeg planlegger melde meg inn i. Jeg kan faktisk bakkestarte og alt annet manuellgirbilen krevr, men det gr sjukt mye fortere ta lappen nr bilen tenker sjl, s da gjr jeg det.

Jeg er stuck med bussen i noen mneder til, og jeg m innrmme at jeg grudde meg til buss for tog. Mine rosa drmmer om at jeg suser avgrde med Guns n' Roses p full guffe, fr jeg stopper for ta en snap av meg selv hvor jeg skriver "Jeg kjrer alene!" , vel det fr bli senere. Snapping og kjring er bare noe man ikke gjr samtidig, by the way. Nr jeg ser alle de klumsene som klner i trafikken, s gruer jeg meg faktisk litt mindre til kjre opp. Man kan noen ganger begynne lure p hvordan enkelte folk har klart best nr de bryter trafikkregler i ett sett. Du vet, tar usvinger i en rundkjring (jeg tuller ikke), lar vre stoppe i fotgjengerfelt, kjrer p rdt og kjrer for fort. Pbler. Nesten like ille som syklistene. 

Inntil lappen er i boks, er det alts full fart i kollektivtrafikken. 

Vanligvis elsker jeg det. Jeg syntes det er koselig og sitte der "bussfilosofere" og hre p musikk, kanskje drikke litt god kaffe og kose meg med en bolle. I hvert fall nr jeg ikke blir forstyrret av billettkontroll eller plagsomme passasjerer. Nr man har tatt kollektivt i 18 r i stedet for kjre, da er man opptatt av hva som fungerer og ikke fungerer. Ogs finner man sine favorittseter. Jeg liker sitte frst. Der er det litt mere luft mellom setene, og man er i nrheten av sjfren. P lrdagskvelden er det srlig viktig for meg, da man ikke vil bli sittende i nrheten av styende og stinkende festdeltakere som glor og tafser. Jeg har enda til gode oppleve busstafsing, men jeg mistenker at det har noe med strategisk plassering fra min side  gjre.

Men denne bussturen derimot, var en sann fornyelse. Bedre enn tog, faktisk. TAKK, NSB!!

 

Burde vi ha gitt fra oss bordet vrt?

Noen ganger fr min indre hurpe lyst til lage en stor scene. Men jeg gjr det ikke. Jeg er altfor godt oppdratt, men mange nordmenn er s frekke atte fy. 

Det var alts en fredelig lrdag ettermiddag hvor jeg og min venninne hadde svimt rundt i Oslo og latt humla suse. Vi hadde ogs kjpt litt til klesskapet: Hun en orange oversized genser, og jeg en T-skjorte med kamuflasjemnster. 

Min venninne ble inspirert av det deilige vret og ville etter hvert ha en Solo, mens jeg synes det var passende med ett glass hvitt. Det var Kollenhelg og god stemning p den brune puben midt i Karl Johans gate. Flaks hadde vi ogs, for vi fikk grbba til oss en deilig bs med god plass og utsikt til alle skjermene med nordmenn som gikk p ski s det suste etter. 

Pub
Licensed from: CreativeShield / yayimages.com

Men det er alltid noen som skal delegge idyllen. 

Erre plass te sju mannfolk her? (Ja, han sa faktisk det)

En litt sliten godt voksen fyr som penbart var p guttetur henvendte seg til oss med surt blikk, sur replikk og i det hele tatt en miserabel attiude . Plass var det nok av, bare ikke for en gjeng halvfulle mannfolk dobbelt s gamle og vel s det som min venninne og meg. 

Bsen vr var stor. Altfor stor for oss to, men samtlige stplasser ved baren var tatt, samt alle andre bord. Det eneste ledige var gullbordet. Og der satt vi. 

Dilemma: M vi gi dem bordet vrt, fordi de var flere enn oss?

Jeg svarte p den sure tilnrmingen hans, vel vitende om at vi ikke hadde ftt fred fra de ekle karene om de hadde sltt seg ned: Nei, beklager, men om dere kan finne et mindre bord, s flytter vi oss gjerne vi.

Vi smilte hyggelig. Han rikket seg ikke av flekken, men satte det sure og litt gjennomtrengende blikket i oss og sa: Dere to kan ikke ha det bordet der alene. 

Vi: Jo, det kan vi. Finn gjerne andre plasser til oss, s er bordet deres. 

 For det frste, hva trodde han egentlig kom til skje? At vi skulle sprette opp og smile unnskyldene og si: Klart det! For det andre, skal du ha noen til gi fra seg bordet/lage plass (frste nevnte hadde aldri skjedd), s er ikke den beste markedsfringen av deg selv vre sur og attptil sprre: Erre plass til sju (halvgamle, ekle, slitne halvfulle,) mannfolk? Selvsagt er det ikke det. Det er aldri det. 

Hadde han derimot kommet bort, smilt hflig og spurt vennlig: Hei, lurte p om vi kunne sitte ytterst p bordet deres, fordi det er helt fullt her. Vi skal ikke plage dere. 

Vi: Klart dere kan, sl dere ned p den siden av bordet. 

S enkelt kan det gjres. Og det var nyaktig det neste gruppe gjorde da de kom inn og fikk plass ved bordet vrt. 

Analt eller vaginalt: Det er sprsmlet

, hjelpes! Denne boka fikk meg til gruble skikkelig over sex i og utenfor forhold, som voksen p tretti pluss og som ung voksen p tretti minus.  

Da den rosa og hvite boka om sexlivet til en ung jente lyste mot meg, var jeg ikke sen om smugle den ned i veska mi (nei, jeg stjal den ikke). Med skriverier opp og ned i mente den siste tiden om en sexundervisning som suger (bokstavelig talt), s er det forfriskende lese om noen som ikke skammer seg, selv om skolen penbart mener at vi skal det. 


SEX, SEX OG MER SEX: Jeg jobber meg gjennom boka. Med kaffe. Uten fordommer. 

A.N.P. er en rampete vestkantjente (klisj). Eller, det er i det minste det hun vil fremst som. Kropp er topp i all sin fyrrige naturalia i denne usensurerte dagboka som tar for seg livet i og utenfor sengen i tidsepoken18-20 r. Og livet i sengen er langt fra pornoen, selv det er der A.N.P har gtt p sexskole. Sex med en utrent og litt chubby kvinne- eller mannekropp (med skjeve peniser og usymmetriske kjnnslepper) er faktisk det du fr servert utenfor YouPorn. Det viser hun til fulle. Og det er ganske digg. Og deilig normalt. 

Hun er en helt vanlig jente som er opptatt av livets store sprsml, samtidig som hun tester og tar for seg av livets goder. Hvorfor skulle hun ikke det? I forhold til samfunnets noe konservative syn p ktskap (i et forhold, helst ett som bestr av to personer) er dette forfriskende lesning, og s jvla langt fra skam som man kan tenke seg. Knull og vr glad med en som vil det samme som deg, liksom. 

Nr jeg leser boka begynner jeg tenke p hvordan vi opphyer sex til noe strre enn det er. Som alt annet i livet er sex bedre og gyere og finere med en man kjenner og er glad i. Men m man ha et forhold til denne personen eller ha en eller annen form for dyp respekt for hverandre som ingen ende vil ta for nyte? For mange er det slik, og dessverre s er det bare en prinsessedrm. Og det er jvlig brutalt den dagen man oppdager det. Jeg ser at generasjonen fdt p slutten av 90-tallet allerede har funnet det ut. At de kan nyte det fysiske aspektet uten ndvendigvis elske personen til mnen og tilbake. Og det sparer dem for btter med skam, kvaler, skyld og drlig samvittighet. I hvert fall bruker de forhpentligvis mindre tid til  tenke p det enn min generasjon. 

Misforst meg rett, jeg hper inderlig jeg fr et fint forhold med en bra fyr en dag jeg ogs. Det er jo det majoriteten vil, finne sin spesielle bestevenn som man ogs tenner p. Men for de fleste er sex og nrhet viktig, uavhengig av sivilstatus. Og hva gjr man da? Det er fuckings uaktuelt knipe igjen til den dagen kommer (hvis den kommer). Sorry to say. Og det betyr ikke annet enn at man ikke lever i slibat. Mer er det ikke si om den saken. Bortsett fra en ting, og det er at jeg ikke kjenner meg igjen sex-statistikken det hevdes at single har. 


HELGEKOS: Denne boka er kul.

Boka tar for seg problemstillinger som opptar de fleste av oss, enten vi vil innrmme det eller ikke: anal eller vaginal, oral eller rimming, dominant eller underdaning (eller ingen av delene). For vi tenker p det. Og i mte med potensielle partnere s er dette sprsml vi er ndt til forholde oss til. Som voksen er man jo som oftest trygg p sin seksualitet, men det kan vre grei lektyre for det. Fordi det er s befriende rlig. Og blottet for alt som smaker av skam. Sex  beskrives som noe menneskelig og normalt. 

A.N.P og hennes venner er ikke redd for utforske ting. Som sette en tynn plasthanske p vibratoren, fordi det fles som en virkelig hnd eller spe p husholdningskonomien ved selge brukte truser p nett. 

Hvem har ikke tenkt den tanken i brkdelen av et sekund nr studielnet ikke strakk til? Jeg har i hvert fall det, fordi jeg ble forskrekket over at utflod har en markedsverdi (jeg studerte markedsfring p det tidspunktet). Uansett var jeg for feig/smart til gjre noe med det. 

Frken A.N.P har ikke lrt om sex p skolen i hvert fall. Og det er egentlig innmari synd. Hvis undervisningen er drlig i dag, prv 90-tallet. Plansjer fra en svunnen tid, en dypt religis lrer som formante om sex fr ekteskapet ("man vil jo selvsagt at partneren kun skal ha hatt sex med en"), samt at en prest fikk fre ordet, bare for vre p en sikre siden. Det er sjukt, rett og slett. Snakk om pfre folk drlig samvittighet for helt normale tanker og flelser.  

Jeg mener at seksualundervisningen burde lufte alt fra en medisinsk og teoretisk del, til helse og sexliv anno 2017. Sex er s mangt. Man har ulike preferanser. Det burde kunne snakkes om, og det er normalt ha sprsml, mener jeg. Og det er helt i orden like ting som ikke ndvendigvis er gjennomsnittlig, s lenge det ikke skader andre. Ingen skal fle seg presset til vre med noe de ikke vil, og man skal ikke utve press p andre. Det er bedre snakke ting ihjel enn tie det ihjel. Og nei, jeg mener ikke at man skal lre hvordan man har analsex p skolen, men jeg mener at man skal lufte ting og fr det out in the open. Dessuten, uansett hvor eksotisk rimming m virke for folk, s er dette ogs noe som folk har holdt p med siden tidenes morgen. Det har bare ikke blitt debattert offentlig. 

Denne boka utlste et skred av tanker hos meg, men den anbefales p det varmeste til unge og eldre, lrere og andre som er i daglig kontakt med ungdom. Hvorfor ikke gjre dagen i dag til seksualopplysningens dag? S har du noen lure svar neste gang datteren din eller snnen din spr om noe flaut. 

- Jeg vil ikke ha rumpa mi p snappen din

Trodde du treningssenteret var en catwalk? Prv garderoben. Nakne kropper i alle fasonger vasser rundt. Noen strutter, noen disser og noen er p vei fra diss til strutt. Jeg heier p alle! Helt til jeg lar hndklrne falle og str der i Evas drakt etter ha kommet ut av dusjen. Mens jeg byer meg ned for hente tyet jeg har lagt fra meg, ser jeg selvforherligelsen i full utfoldelse. Foran speilet. Hvor ellers? Selfies er elsket og hatet. Selv har jeg undret meg over hvor mange selfies som egentlig knipses foran speil av ymse slag hver dag, verden over? Sikkert en fantasillion (vannvittig hyt tulletall plukket opp fra snakkeboble i Donald i 1992). Selfies er bde gy og litt flaut.  

Men s, hva faen skjer? Mens jeg str der i rumperus og er stolt av det min bedre bakdel har utrettet i salen for ti minutter siden, kicker egoet inn for alvor hos barbiegirl foran speilet. Det knipses mens det flekses, struttes og strekkes. Og min bare rumpe er koselig synlig i bakgrunnen. Ikke ante jeg at noen er s selfiekte at de ikke bryr seg om at en annen persons nakne stuss er med p bildet. Nr ble folk s jvla selvopptatte og hensynslse? Meg, meg og enda mer meg. For enhver jvla pris. 

Hadde jeg visst at rumpa mi var s attraktiv for andre jenter, hadde den ftt en manager.

Frken gakk stjeler med andre ord MIN merkevare, min rumpe, og hun gir totalt blanke i at jeg kanskje ikke synes det er ok. For det viktigste er jo at alt dokumenteres, ikke sant? Uansett om folk ufrivillig fr blottet stumpen p nett. Jeg er pokker i meg ikke 2017 sitt svar p Lek-Linda (hvis du ikke vet hvem det er kan du jo google det). Det er like fr jeg gr bort og river av henne hret og stikker et lite syrlig hull p ballongleppene, mens jeg ser for meg at lufta gr ut av dem med et stt lite sus.

Ego fr omtanke. Av og til hater jeg hvor skrudd verden har blitt. 

PS. There is some justice in this world, thank God. Husker dere Playboymodellen Dani Mathers som snikfotograferte en 70 r gammel dame i gymgarderoben? Vel, det viser at man skal vre forsiktig. Det ble lynsjstemning. Se opp nr du snapper, eller s er det kanskje deg som m punge ut ett fett erstatningskrav eller mister jobben din. 

Back and ass of beautiful woman
Licensed from: shmeljov / yayimages.com

Jeg heier p Valentines Day

Det er den tiden p ret. Mennesker som vanligvis har god smak og kloke hoder ruser seg blodrde p romantikk, klisjfylte kort og syntetiske bamser med Sad Sam ansikt og "Be my Valentine". Vi skal jo tross alt bte p det vi ikke gjr resten av ret. Gi oppmerksomhet og god ord i en selvvalgt hverdag som vi elsker klage over. Barn, dyr, tidsklemme, jobb/skole, selvrealisering og Birken. Og Handelsstanden skor seg p vr drlige samvittighet ovenfor vre nrmeste og gnir seg i hendene som Grinchen ved juletider. Noen synes dagen er teit. Jeg er forbeholden og tenker at den kan ha en misjon. 

Kanskje er vi s flelsemessig avstumpet at vi trenger en dag for bli minnet p si til kjrester, venner og familie at "hey, jeg digger deg/er glad i deg/elsker deg"?


Kjrlighet i akvariet: Smask

Srlig siden svrt mange er s grne at de baserer ekteskap og valg av mamma/pappa til ungene p noe s banalt som hjertebank og fysisk tiltrekning. Det er kanskje ikke s lett vite hva man skal gjre nr dette er borte. 

Spr du meg br man se etter helt andre ting hvis man nsker seg en partner for livet. Godhet. Ro. Humor. Trygghet. Kjemi. Eufori og forelskelse forsvinner jo etter ganske kort tid. Det er deilig, men man kan ikke basere et langvarig forhold p noe s flyktig. Derimot tenker jeg at et slikt krydder som Valentines Day tross alt representerer, kan minne oss p at forhold trenger plantenring. Srlig i 2017. Relasjonene har jo aldri vrt skjrere med tanke p at gammel moro og nye fristelser popper opp i newsfeeden hver eneste dag. Det kan sette en hvilken som helst stakkar ut av spill. Vi er tross alt bare mennesker. S ikke vet jeg, men kanskje er ikke den dagen s dum likevel? For selv om noen tjener gedigne summer p vr kjrlighet/drlige samvittighet, s minner i hvert fall den dagen meg p en ting: Ta vare p det du har. Nr hverdagen kommer, s str du nemlig igjen med et menneske av kjtt og blod. Og hverdager er ikke s dumme de. Med litt krydder og klkt kan de bli til en fin fest. For jeg vil ikke bli veid og funnet for lett nr euforien er borte, og jeg vil heller ikke at en partner skal fle det slik.

S da m vi jobbe da. Jeg vil ikke la handelsstanden bestemme nr jeg skal vise omsorg og godhet, og man trenger ikke kjpe en masse ting. Bamsene er stygge, kortene klisjfylte og hele den rde greia blir bare for mye. Men det er ikke s dumt med en pminnelse om at kjrlighet er noe av det viktigste i livet. For vi glemmer det, blir nysgjerrige p eks'en i newsfeeden og skiller oss (selv om statistikken har vrt nedadgende siden 2004). Nordmenn og kvinner kan godt begynne pne opp litt og show some lovin'. Og for mitt vedkommende trenger ingen blakke seg p femti langstilkede roser, slik jeg s en fyr gjorde i blomsterbutikken her om dagen.  

En post-it p badespeilet, et hjerte i matpakka, levende lys nr man kommer hjem p en gr og regntung mandag, et glass rdvin og Netflix sammen i sofaen. Jeg er ikke kravstor. Jeg heier p hverdagsromantikken og synes det enkle ofte er det beste. Og akkurat det tror jeg Valentines Day kan minne oss p, i all sin rde gloria. I hvert oss trauste nordmenn som ikke helt er typene til booke inn et rdkledd mannskor for synge "Love me tender" p jobben til den (heldige?) utvalgte.

Om dagen kan f oss til stoppe opp og tenke p den/dem vi er glade i, s heier jeg p den. 

PS. N har jeg ikke fortalt om min egen Valenties eufori. Da jeg var tyve r og nyforelsket, gjorde jeg meg lekker og knyttet et slyfebnd rundt meg selv, tente stearinlys og slang meg p sengen. I beste Julia Roberts/Pretty Woman stil, spurte jeg med forfrisk rst: How was your day, dear? I 2002 var Valentines et nytt fenomen som alle omfavnet uten tenke. Men min davrende kjreste ble strlende fornyd og heiv seg over meg. I tillegg skrt han til alle kompisene som igjen synes sine kjrester var superdlle. Sannheten var jo at vi lo oss ihjel av dette med jevne mellomrom. For det var jo sexy morsomt. Hverdagsromantikk er ganske fint. Assa. 


Kakao i sn: S enkelt kan det gjres. Hverdagsromantikk er fint. Foto fra Pixabay, fri bruk

Jeg har noia nr jeg googler meg selv

Jeg googler meg selv jevnlig, i tillegg til snoke p andre. Srlig p nye folk jeg skal mte. Og hva s? Gjr ikke alle det,  tenker du. Vel, i motsetning til alle andre tapper jeg inn mitt eget navn med skjelvende fingre og svetteperler p pannen. Og hver gang kan jeg puste lettet ut. For det ER aldri noe der. Jeg vet jo det. Jeg har aldri tatt noen bilder som ikke tler dagens lys. 

Jeg har mange ulike venner og venninner. Noen er veldig konservative, andre ekstremt frilynte. Hun ene sender villig nakenbilder i helfigur til nye dater. Og likevel snorker hun seg gjennom natten. JEG derimot ligger vken og bekymrer meg p hennes vegne. En annen venninne fikk hysterisk anfall forrige mned, fordi mobilen hennes med nakenbildene ble stjlet. Hun var on fire og brlte i lnetelefonen:

-, herreguuuuuuud, telefonen min med nakenbildene er borte!


Les mer: Han glodde p meg gjennom vinduet, gliste og viste tommelen opp
Les enda mer: Jeg tittet inn kjkkenvinduet hans som en stalker

Worst case scenario: Noen datakyndige finner telefonen, ser bildene, gliser rtt, fr de finner sin plass i evigheten p verdensveven.
Sannsynlig scenario: Noen finner telefonen, sletter innhold, og gir den en ny identitet p hemmelig adresse. 

Min sidemann p jobben mener at dersom man kan leve med konsekvensene av slike uhell, hva er problemet da? Jeg er helt med p den. Det er bare det at man ikke selv bestemmer utfallet av slike uhell, uansett hvor mye man selv driter i det. I min omgangskrets hadde nakenbilder p nett betydd sosialt selvmord. Vennene hadde ikke stukket av, men de hadde nok lurt p hva inne i helvete jeg hadde holdt p med? Jeg hadde vel strengt tatt vrt redd for at de aldri hadde sett p meg med samme blikk noen sinne igjen. 

Nr det kommer til andre ukjente "folk flest", s kan de vre ganske motbydelige og fordmmende. Srlig hvis de ikke har mtt deg og likevel er i en situasjon hvor de m danne seg et inntrykk av deg. Det kan vre potensielle arbeidsgivere, venner av venner, kolleger du ikke kjenner godt, potensielle nye kolleger etc. Folk som har en grunn til google deg. Grss. Jeg grsser serist mens jeg skriver dette. Disse folka vil ha en del sprsml de brenner inne med fr du i det hele tatt har ftt sjansen til vise hva du er god for med klrne p. Kropp, nakenhet og porno er overalt, og det er litt mer ok s lenge det ikke er DIN kropp og nakenhet og (porno?), antar jeg. Eller? For mitt vedkommende er det i hvert fall omtrent slik. 

En treningsnarkoman fyr jeg datet forhndsdmte meg maks p grunn av noen uskyldige festbilder p Facebook. Ja, dette var i Facebook sin spede barndom, og vi ante ikke hva vi drev med. Tyve, uskarpe kliss like bilder var kjempestas poste i et album kalt "Fest hos Nils og Eva".

- Er du en snn hurrajente du? 

Hurrajente? Hvor gamle er vi her da? Femti? Umiddelbart forstod jeg at han var p foreldregenerasjonens parti og egentlig mente "slut" eller "attention whore". Eller om jeg legger godvilja til "festjente". Uansett, ikke srlig positivt.

Det var etter denne lille diskusjonen at jeg fikk helt hetta for potensialet til Facebook og srlig Google.

Det er rene terrormaskinen. En slags Terminator som husker alt. Til evig tid. Hvis et par stakkarslige bilder med en godt pkledd meg, smilende med et vinglass i hnden uten vre drita, kan lage s jvlig mye oppstyr, hva da med det real shit? Folk er ikke s ndige og tilgivende som vi liker tro. Mulig de er det in public, men s fort de kommer hjem og de unngr potensielle sosiale sanksjoner er det rett p sladderkjret. Selv er jeg oppdratt til ikke dmme folk, og jeg prver s godt jeg kan. Men siden man dessverre ikke kan kontrollere andre enn seg selv, s br man om mulig vre liiiitt forsiktig med sende underlivet sitt hit og dit. Eller oppbevare det p dingser man drasser med seg overalt. 

Med mindre man er up for penispreik i ettertid. Eller har hy toleranseterskel for sladder om egen flaggermus. 

PS. Venninnen min sin telefon ble aldri funnet. Det kom heller aldri noen bilder p avveie. Som vi har oppdaget i hvert fall. Litt flaks skal man jo ha. Karma. 

Snakker du dritt om kjresten din?

Folk er s fle. Jeg blir helt rlig skikkelig provosert nr jeg mter folk som ikke skjnner de sosiale kodene og som ikke har venner som har baller nok til be dem oppfre seg. For er du normalt oppegende, s burde du stille deg selv flgende sprsml nr du vurderer la flelsene/snakketyet vike for litt god gammeldags sunn fornuft: Hvordan ville jeg reagert hvis noen oppfrte seg slik mot meg?

Dette lille innlegget handler om dem som synes det er helt i orden rakke ned p partneren sin i full offentlighet.

Jeg har selv blitt utsatt for dette av en eks. Og fytti katta, den dusten angret. Jeg har aldri flt meg s ydmyket. Den man har delt alt med i flere r, plaprer villig vekk om alt fra sexliv til krangler og problemer man har hjulpet hverandre lse. Hvor er respekten for andre mennesker? Jeg jobber med kommunikasjon til daglig og hadde selvsagt en plan p lur for kriser som dette ogs. Fordi jeg ikke vil synke ned p hans tragiske niv, nyer jeg meg med si at han gikk fra vre hy og mrk til liten og blek p et nanosekund. 

Mission accomplished! 

Disturbed couple having argument
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Nr ble det greit vre ufin, enten det misnye med en bittelille penis, labert sexliv, evner som barneoppdrager eller plutselige vektoppgang? Som om du er s forbaska perfekt selv? Snt er serist ren tortur hre p for de av oss som ikke har et avstumpet flelsesliv, har en diagnose eller generelt er empatiske mennesker. Srlig nr den det snakkes om str to meter unna og fr med seg alt sammen. Jeg har hrt det meste fra vilt fremmede mennesker jeg ikke kjenner, i festlige lag. Mange av dem har en god del stygge ting si om sin bedre halvdel. Flere burde g til psykolog eller ta en alvorsprat med partneren. Gossip til random people frer sjelden noe godt med seg. Bare styggedom. 

Jeg har mtt bde kvinner og menn som holder p snn. Noen gjr det mens partneren er til stede, og ydmykelsen blir komplett. Andre blir noen skikkelige nabokjerringer og baksnakker nr partneren ikke er til stede. Begge deler suger. Snne folk suger. Og jeg fr like vondt i magen hver gang. Sier i fra gjr jeg ogs. Men det er ikke alltid det gr an. Rett og slett, fordi man ikke kjenner folka og det ikke er ens egen business. Hr bare p dette: 

En lrdag for noen uker siden var jeg som vanlig p vei til lrdagstreningen. P vei opp til gymmen la jeg merke til en far med en barnevogn. Ungen sov stt i vognen sin, mens faren snakket med lav, nesten hviskende stemme i telefonen. Jeg tenkte ikke noe srlig over det fr en ulyd fullstendig dela den deilige lrdagsidyllen:

- DIN TULLING, HVORFOR SNAKKER DU I TELEFONEN NR HAN SOVER??

Sjarmerende vesen dette her. Jeg vet ikke bakgrunnen for denne tiraden p pen gate, men jeg vet i hvert fall at hun definitivt klarte vekke barnet sitt selv, dersom hans telefonsnakking var bakgrunnen for btta. Mannen hennes tittet flau og fortvilet rundt seg som for finne ut om noen hadde ftt det med seg. Ja, s klart fikk vi det med oss. Det var ikke akkurat Karl Johan vi stod p, men et stille fortau p Frogner hvor alle hrer absolutt alt. Jeg og en annen dame himlet med ynene til hverandre, og jeg kjente at ordet "bitch" fikk en helt ny mening. 

Er det rart folk gr fra hverandre? Jeg hadde ikke holdt ut med en kjeftesmelle som synes det var ok skrike til meg p pen gate. Hva skjedde med god gammeldags folkeskikk? 

Mange gjemmer ogs sin direkte tale bak frasen "Jammen, jeg er bare rlig". Nei, det er du faen meg ikke. Du er ikke rlig, du er ufin. Det er en hrfin balanse som gjelder nr det kommer til beherske det vre direkte. Skal man vre direkte, m man samtidig vre pedagogisk, for sikre at man fr frem hva man mener, uten at den andre ligger i fosterstilling og griner etterp. Mange som er skalt "rlige" bruker det bare som et pskudd til vre ufine, fordi det fr dem til fle seg bedre. 

Hva med bare OPPFRE seg? Digg f det ut! Pju!

Les mer: Tinder br komme med varseltrekant

Les enda mer: Jeg kan ha delagt et bryllup

Plutselig hatet jeg treningen!

Jeg har aldri hatt ferie fra treningen. Jeg har flittig trent hardt og intenst, med og uten PT opptil seks ganger i uken p det meste de siste syv rene. Om jeg bare fikk til fire kter var det "helt krise". Livet har gtt i ja-mat og nei-mat. Glutenfrie dietter er prvd, lavkarbo er testet ut. Og jeg har i det hele tatt struttet rundt i godformens endorfinrus og heiet meg selv frem, samt belnnet meg selv med en "kjempegod" grnnsakssmoothie, fordi jeg klarte gjennomfre ni kter p en uke (p det meste). Ikke bare er det et sykt opplegg, grnnsakssmoothien srget for full fest i magen og problemer med nattesvnen p grunn av lping frem og tilbake p toalettet. Aldri mer! 

For frste gang i livet forstr jeg dem som sliter med komme seg p gymmen! Ikke bare er det s deilig ligge p sofaen etter en lang dag p jobb (jeg har aldri gjort det fr, faktisk), men det er jo sren meg umulig dra seg opp nr man frst har lagt seg ned. I tillegg er det s deilig med et lite glass vin om kvelden. Nr man jobber og sliter og gjr sitt beste og ikke skal delta i OL, hvorfor kan man ikke kose seg litt? Herregud, s digg det er. 


Tidligere, p dager hvor jeg flte meg som en skitten vaskeklut, brukt til trke opp spy, sa jeg til meg selv: Ikke tenk, bare gjr det! (Som om livet blir s jvlig mye bedre, fordi jeg ignorerer kroppens tigging om nde.)

Etter ferien er det: Ikke tenk (p at sommerkroppen 2016 er i ferd med svinne hen), ikke gjr det. 

Hva n? Jeg eier ikke motivasjon til komme i gang igjen, og jeg blir helt rlig fly forbanna nr jeg leser snne struttende innlegg om hvordan man skal motivere seg. Jeg gidder ikke, for pokker. Og jeg vil i hvert fall ikke lese om hvor forbanna enkelt det er. Fordi for frste gang skjnner jeg hva drstokkmila er, hva det innebrer ha en sinnsykt craving p pasta HELE TIDEN og ikke klare motst den sjokoladen ved kassen. I tillegg skjnner jeg hvor herlig det er bare kose seg med dem man er glad i etter jobb, i stedet for hive i seg en skyr og en proteinbar og tilbringe de neste timene i en ekkel kjeller som stinker kroppsvsker. Jeg er drittlei av muskelbunter i trangt ty som beundrer seg selv i speilet. Faktisk spyr jeg av det. 

Men slutte er ikke aktuelt. Det skjer ikke! Fordi jeg vet at det er s mange helsegevinster ved det, fordi jeg vet at jeg vil finne tilbake til den lykkeflelsen jeg kjenner p nr jeg lper og at det er givende fle mestring og n ml. Det smitter over p andre arenaer i livet ogs. 

I morgen skal jeg i gang igjen. Jeg gruer meg og m nok tvinge meg selv litt ekstra siden det er frste gang. Jeg har vrt i superform, og jeg skal ikke tilbake dit med det frste. Jeg skal sette meg sm delml p veien mot det store. Og vre glad for hver eneste lille milepl jeg nr. Det tror jeg er en fin mte bli god p. Og jeg skal hive ut alt som smaker av et strikt kosthold. Et "normalt" et, er mer enn bra nok. Og har jeg ikke lyst en dag, skal jeg tillate meg det, s lenge jeg gr dagen etter. Jeg skal bruke hsten til trene mindre enn tidligere, men likevel vre i god form. Det er godt nok. Rett og slett. 

Hva med deg? :)

Young woman with headphones running in park
Licensed from: Martinan / yayimages.com

- Hvorfor gidder du bry deg?

Tusen takk for alle meninger og kommentarer p grsdagens innlegg. De aller fleste var engasjerte og positive, men jeg fikk ogs en del tilbakemeldinger p dette med overbeskytte barna.

Jeg er helt enig i at barn kan lrer mye av skrubbe seg p knrne, falle ned fra epletreet, knall og fall i lek etc. Men er det noe jeg har respekt for, s er det vann og dyr. Jeg mener at det er direkte uansvarlig la ungene holde p i vannet uten flge med.  

Little preschool boy walking on beach outdoors
Licensed from: Nanisimova / yayimages.com

Det samme gjelder i mte med dyr. Det er f.eks ganske opplest og vedtatt at man br sprre eieren fr man klapper en hund? Rett og slett fordi eieren eier hunden og vet hvordan den vil reagere (hvis du har med en seris hundeeier gjre, vel og merke). N er det ingen som eier en svane, den er en fri fugl. Bde vakker og myteomspunnet fra eventyrverden. Men virkelighetens svaner har sterke krefter og kan i verste fall enkelt skade et barn skikkelig. Leste en historie fra 2000 p nrk.no hvor en voksen dame p 70 kg (!) ble dratt under vann av en svane. Jeg visste de var sterke, men ikke s sterke. Det er frst og fremst foreldrene som skal passe p ungene, og det ligger en balanse i forhold til det bry seg, men nr foreldrene ikke flger med og man ser at noe skummelt er i ferd med skje, mener jeg at det er legitimt gripe inn. 

Hvorfor bry seg? Vet du hva? I 2016 er det viktigere enn noen gang bry seg og gidde se lenger en sin egen nesetipp. Hvis ikke, tror jeg vi fr et samfunn og et fellesskap vi ikke vil ha. Vi er selvsagt frst og fremst ansvarlige for vre egne liv, lykke, fremgang etc. Det er det ingen tvil om, og vi kan ikke lene oss p andre til enhver tid. MEN det gr an ha to tanker i hodet samtidig. Vi er alle i samme bt, og de fleste av oss, innbiller jeg meg, nsker seg et varmt samfunn hvor folk ser hverandre nr det trengs. Det se menneskene rundt seg, samtidig som man srger for seg og sine er ikke s komplisert. Og det er ikke s mye som skal til heller. Vi har en del g p, men jeg vil heller ikke glemme de lyspunktene jeg har opplevd etter at jeg flyttet til Oslo (som er litt p siden av tematikken, men likevel).

Elderly couple holding hands
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Folk snakker om Oslo som en kald by. Det er jo derfor den har kallenavnet Tigerstaden og har hatt det siden Bjrnstjerne Bjrnsons tid. Jeg har opplevd utrolig mange varme Oslo-yeblikk likevel. Her ble jeg inkludert, fant venner og trivsel da jeg flyttet fra smbyen mutters alene som 19-ring. Jeg trivdes aldri p det lille stedet hvor jeg vokste opp. Jeg fant meg aldri til rette og det var aldri plass til en til i de etablerte vennegjengene. Med andre ord, null interesse for mte nye folk. I min hjemby er folk venner med dem de har vokst opp med. Jeg sier ikke at det er slik p alle sm steder, men slik var det n en gang p mitt. 

Da jeg kom til Oslo flyttet jeg i et kollektiv. Jeg kjente jo ingen og tilbrakte de frste ukene med finne veien hjem fra jobb, finne ut hvor jeg skulle handle og handle inn mbler til rommet i kollektivet. 

Hun ene jeg bodde med sa: Vet du hva? Vi jentene i gjengen finner p mye gy hele tiden. Jeg spurte om det var ok om du ble med litt fremover, siden du ikke kjenner noen her. Dette er en topp mte bli kjent p, og vi er innmari hyggelige. De andre jentene synes bare det er koselig  bli kjent med nye folk. Blir du med ut og drikker vin i kveld?

Jeg trodde jeg skulle besvime av lykke. Denne gesten kommer jeg aldri til glemme. Hun s meg med andre ord da jeg trengte det som mest. Det forsker jeg tenke p i mte med andre mennesker. 

Pass p barna deres!

Boy daydreaming on beach
Licensed from: OMG Images / yayimages.com

For noen uker siden l jeg p en av Oslos bystrender med en venninne. Rett ved oss hadde en svanefamilie sltt seg ned, til glede for turister og fastboende med mobilkameraer. Det var ingen tvil om at denne oppmerksomheten stresset svanene. Etter en stund dukker en liten gutt p rundt syv- tte r opp.  

Han satte seg frst ned noen meter unna og s p svanene, fr han begynte  kaste smstein p dem. Vi, mine venninne og jeg, samt et par menn p stranda ropte til ham at det er forbudt kaste stein p dyr og mennesker. Vi tittet oss rundt etter foreldrene, men fant raskt ut at ingen p stranda eller i strandkanten er mamma eller pappa til gutten. I det vi snudde oss mot ham p nytt, var han p vei ut p de glatte steinene rett ved stranda og var nr ved falle i vannet. Den ene mannen lp mot ham, mens han ropte etter ham. Vi andre bestemte oss for at det var p tide  ringe politiet. 

Gutten snakket kun engelsk og sa at foreldrene hans satt og spiste et sted, men vi fikk ikke svar p hvor. Han gikk alts alene rundt i Oslo, uten kunne norsk eller vite hvor foreldrene var. 

Politiet ble kontaktet, og vi bestemte oss for at det beste vil vre flge ham for se om vi kunne se foreldrene hans p restaurantene i omrdet. I tillegg ble vi bedt om kontakte securitasvaktene i omrdet, slik at de kunne forske lokalisere foreldrene. Det hadde ikke kommet inn noen savnetmelding, fikk vi vite. I det ene yeblikket stod gutten rett ved oss, i det neste var han borte Han hev seg p en sparkesykkel og forsvant i rasende fart rundt hjrnet. Den ene mannen kastet seg etter, mens den andre snakket med politiet og gikk for f hjelp fra noen av vekterne. Begge to forsvant og vi s ikke noe mer til dem. Jeg vet derfor ikke hvordan dette endte. Kan bare krysse fingrene for at det endte godt og at foreldrene ble lokalisert.

Det er ikke den eneste episoden jeg har reagert p i sommer. Den neste episoden omhandler ogs en svane. De er vakre dyr, men kan vre ganske aggressive hvis man kommer for nr. Barn vet ikke dette. Denne gangen var det ei lita jente p rundt seks r som ble fryktelig opptatt av den hvite gasellen som flt rundt i vannkanten. Hun gikk nrmere, og det var penbart at hun ville klappe den. Svanen hakket litt etter henne i lse luften. Igjen tittet jeg meg rundt, hvor er foreldrene? Jenta gikk bestemt mot svanen p nytt. Nei, ikke rr svanen, ropte jeg og reiste meg for lpe ned til vannet. Svanen lagde lyd for advare jenta mot g nrmere og hakket i lse luften bare noen cm fra henne. Det var penbart at den var skikkelig sint. Fr jeg rakk frem, skar en mann inn, grep jenta i armen og halte henne vekk fra svanen. Fortsatt reagerte ingen foreldre eller andre voksenpersoner. Jeg vekslet noen ord med mannen fr han gikk tilbake til familien sin. Han gav en kort leksjon om temperamentet og styrken denne fuglen faktisk har. 

Jeg fatter ikke at noen tar s lett p sin oppgave som forelder. Du kan faktisk ikke forvente at fremmede skal ta ansvar for ditt barn. Det er ditt ansvar som forelder ta ndvendige forholdsregler og srge for at barnet ditt til enhver tid er trygt. Visst kan man ha et uoppmerksomt yeblikk, men folk br vre klar over at det kan f flger. 

Det burde vre undvendig be foreldre om holde ye med barna i strandkanten i sommer. 

Swan
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

- Den skamlse selfiebonanzaen er til grine av!

Den skamlse selfiebonanzaen forrige uke er til grine av. Stakkars Thomas Hayes (for det er det han heter, ikke William). Jeg blir flau p mitt kjnns vegne, p det andre kjnns vegne og p vegne av den voksne befolkningen p 30 pluss i Norge. Jeg er 35 r, og jeg skammer meg. 

Hayes er 19 r (kan ikke en gang kjpe sprit p polet) og plutselig blir han overfalt av en gjeng med middelaldrende kvinner med en libido som plutselig har sttt opp fra de dde, fordi Noora+William=sant.

Jvlig flaut skue, snn sett uten i fra, men Hayes er antagelig mer sporty og mindre fordmmende enn meg (gode egenskaper). Eller s er han dritgodt oppdratt, ekstremt hflig eller s synes han det er greit nok  ta mercy-selfies med kvinnfolk/mannfolk p min egen alder med tilhrende soveromsblikk eller brede glis. Alt etter som. Og da er det jo selvsagt helt ok. Om han synes det er ok. Og bare s det er sagt, hadde jeg vrt tjue hadde jeg vrt p knrna, stammende og rdmende. Men jeg er ikke tjue. Jeg er trettifem. 

Hva hadde skjedd hvis det var "Noora" som ble offer for selfiemanien? Hva hadde avisene skrevet dersom en gjeng med halvgamle skallede gubber stod og siklet over den purunge engelen med de knallrde leppene og postet bilder med henne i sosiale medier? Jeg tror  hashtaggen gammelgris hadde ftt sin renessanse. Mannfolka hadde blitt stemplet som patetiske vesener badende i midtlivskriser og deres bedre halvdeler hadde sett rdt. 

Hadde jeg funnet min mor (eller min far) i vill selfierus med en 19-ring p Instagram hadde jeg faen meg gtt under jorda og startet et nytt liv. 

Det samme gjelder ogs egentlig for folk p min alder. Nr du er over 30 er du ung, men ikke purung. Det gjr at du dessverre m innse at toget er gtt p noen omrder, samtidig som du fr nye uplyde marker som er vel s hyggelige in return. Det samme gjelder for dem p 40 pluss og 50 pluss. Det er bare flaut med voksne/godt voksne folk som gr over lik for vre tjue for alltid (og hvorfor vil de det? Det var jo bare grusomt). Jeg skjnner ikke hva annet som kan vre grunnen til en slik selfiemania, om det ikke har vekket noen gamle lengsler, minner, hormoer etc (stryk det som ikke passer) som br forbli fortid, men som plutselig kommer til syne i ntiden i en flau innpakning. . 

Jeg ser noen av de samme tendensene rundt om i nabolaget nattestid. Det finnes ikke noe mer patetisk enn kvinner og menn i moden alder som henger p byen med kidsa i altfor trange skinnbukser, med valkene bulende og oversminka tryner som brer preg av harde liv. For ikke snakke om trutelepper p Snap Chat for dokumentere kvelden. Ei heller er det spesielt flatterende med godt voksne menn som ikke kjenner sin egen begrensning og prver hanke inn 25-ringer i for korte kjoler og hye hler. Holder man p snn blir man kjapt en del av et litt slitent crew som andre betrakter som stakkarslige. Sorry to say (og jada, det finnes unntak, jeg vet det, jeg vet). 

N setter jeg ting litt p spissen, men for tyveringer er 30 pluss urgammelt. De kan ikke forstille seg hvordan det er, fr de kommer dit selv og skjnner at "hey, jeg fler meg fortsatt ung og sprek som en tyvering." Problemet er bare at det er du ikke, s vennligst ikke oppfr deg som en. Det er bare flaut. Alt dette har DE antagelig skjnt, men ikke dem som strengt tatt burde vite bedre og handle deretter, nemlig vi som liksom skal vre s voksne. Jeg elsker Skam. Jeg synes det er fantastiske stories og et genialt konsept, men jeg overfaller ikke en 19- ring og poster bildet med ham p Instagram for det.

Vi (for det gjelder i hyeste grad meg selv ogs) har ftt tyn for delegge Skam som konsept og srge for at den unge mlgruppen forsvinner. Det er ikke noe rart egentlig. For nr man plutselig finner mor i vill utfoldelse p Instagram med 19-ringen "William", da har Skam-feberen gtt litt langt. 

PS. Jeg er ikke moralens vokter. Jeg undres bare hvorfor voksne folk velger oppfre seg slik som dette i full offentlighet. 


Noora+William: Litt hyggeligere dette.

Hvorfor poster folk ultralydbildet p Facebook?

Det er s mye rart i newsfeeden min at jeg begynner lure p hvilken planet folk befinner seg p.

Prveperioden for det mystiske fenomenet, sosiale medier burde vrt over for lengst. Men av en eller annen grunn, holder folk p fortsatt. Kanskje fordi det er den eldre generasjonen som siver inn der, mens de unge flykter til snap chat? Ikke vet jeg om det er grunnen, men det er fascinerende og se hva folk presterer lire av seg, og hva de tror andre folk faktisk finner interessant. Under har jeg listet opp de mest teite postingene jeg kan tenke meg.

1. Ultralydbilder: Bevares, jeg gleder meg over andres familieforkninger. Men HVEM poster noe s privat som et ultralydbilde p Facebook? Det er bare helt utrolig spesielt se embryoer i svart hvitt sirkulere nedover siden. Dessuten er ALLE helt like. Du kan ikke se forskjell selv om du selvsagt tror det. Jeg s en gang noen som brukte det som profilbilde. Say no more. By the way, jeg tok ultralyd av innvollene min her om dagen jeg ogs. Nyrene mine var helt fantastiske, sa legen. Burde visst postet det for flge trenden (not!).

2. Six packen sekund for sekund: Ja, du er s flink til trene s. Newsflash: Med mindre du trener som Bjrgen og spiser som en fugl, s er det liten endring p magebildet ditt fra dag til dag. Den ville postingen minner litt om hurtigruta minutt for minutt. Totalt uinteressant for de fleste og null forandring hvis du skal vre helt rlig med deg selv.Ett bilde i ny og ne er OK. Ett om dagen er ikke OK.

3.Trivielle statusoppdateringer: I dag har jeg sett p TV hele dagen. Elsker se p TV. Jeg gjorde ogs det. I 2007 DA JEG FIKK FACEBOOK FOR FRSTE GANG. Trenger jeg si mer? Oppdateringer om alle dagens gjreml er "so 2007". Helt utrolig at noen fortsatt er der.

4. Setter navn p huset ditt: Villa Hansen, Villa Olsen etc. Jada, du har et hus (leilighet). Og du er der mesteparten av dagen. Det er jeg ogs (surprise).

5. Fotoalbum med for mange bilder: Bilder er hyggelig, men hvorfor poste alle de 50 mer eller mindre uskarpe bildene av drlig fototeknisk kvalitet fra snnens fotballcup i helgen? Post to gode, det er alt du trenger. Dessuten er drlige gjort spamme ned folk. Du blir "bnna" fra newsfeeden etter dette alts.

6. Bilder av middagen: De ekle fiskepinnene dine kan du sren meg ha for deg selv. Prver du f meg til kaste opp? De vasne overkokte grnnsakene som ligger ved siden av har temperaturen og vannet sugd bde vitaminer og livsgnist ut av. sj!!!!

7. Selfies med soveromsblikk:Post gjerne selfies, men varier litt da! Trutemunn, susselepper og soveromsblikk hver gang blir oppfattet som en endels fisking etter komplimenter. Dessuten er det flaut og kleint og alle andre adjektiv i den kategorien! U.

8. Bilder av ungene dine: De er kjempeste, og jeg liker gjerne bildene. Men for pokker, kjenn din begrensning. De bde bsjer, gulper og sikler, men du trenger IKKE vise alt for det. Fargen p sprutbsjen til barnet ditt er utrolig nok totalt uinteressant for oss andre. Kommer sikkert litt overraskende p dere foreldre, men folk fr barn hver dag. Ditt skiller seg ikke nevneverdig fra noen andres. Sorry!

9. Sitater fra barnemunn: Hvis de sier noe virkelig morsomt, genialt, fint etc, post det! Sier de noe som egentlig kun er morsomt for foreldrene, s dropp det! Det er ikke morsomt og fascinerende. Det er irriterende! Sorry!

10. Endrer relatinshipstatus hele tiden: Hvis du ikke er sikker p om du er kjreste med daten din, HVORFOR skriver du in a relationship with xyz da? Jeg har en barndomsvenninne som endrer sivilstatusen hele tiden, alt etter som hvordan det gr i forholdet, og det er s tragisk kleint. Dropp det! Vent til du vet det er dere to. Oppmerksomhet av typen, "ta vare p deg selv, gode, fine, deg etc i kommentarfeltet annenhver uke er til grsse av. Dessuten lurer jeg p hva slags problemer du har. Den slags sosialporno kan du ta utenfor verdensveven.

Ultrasound
Nei: Det er for privat dele bilder av innholdet i magen p Face.

Slik shopper nordmenn til jul!

Vi nordmenn sier et rungende ja til en vill frtsefest.

Vi handler som bare det. Frtser og slafser. Shopper og kaver. For julegaver skal vi ha. I r ogs. Tall fra Nordea gjengitt i Aftenposten viser at vi planlegger bruke 5024 kroner i snitt p gaver til rets shoppingfest. Det er en del mer enn svenskenes 2944. Og vi troner elegant p forbrukstoppen i Skandinavia hva julegaver angr.

Personlig syntes jeg denne kjpefesten er kvalm. Ikke fordi det er trendy mene det, men fordi jeg ser verdien av annet enn ting. Det er en fin flelse.

Og jeg skulle nske at folk rundt om i det ganske land, tenker seg om ti ganger fr de drar kortet.Kredittkortet. Nordmenn elsker handle p kreditt, og i det yeblikket en snuskete kritthvit konvolutt med tilbud som er for gode til vre sanne deiser ned i postkassen, hopper vi p og signerer. Hvem sa at snailmail er hyggelig? Vel, disse snailmailene srger for at 31 prosent av oss julefrtser p kreditt (tall fra Ipsos MMI for DNB). Og det er greit, s lenge du betaler hele sulamitten fr den rentefrie kredittiden utlper, men er de fleste s bevisste?

Fire av ti bruker mer enn planlagt p julegaver. Det er ikke kult betale julegavene fra 2013 langt ut i 2014. Men mange biter sammen sin kritthvite perlerad og gjr nettopp det. Det er derfor Luksusfellen er et s populrt program. Det sitter langt inne ikke kunne unne seg alt en vil ha. Like langt inne sitter det innrmme at en ikke har rd til det. For vi mener jo at vi fortjener det. Personlig mener jeg at man fortjener det hvis man makter skaffe spenna det krever. For f, m man yte. S enkelt er det.

Panikkhandling gjr at at ekspeditrene danser vals, og bankterminalene lager ryksignalet for "aaaaah". Tre av ti nordmenn gleder handelsstanden p denne mten i et julerushet som egentlig betyr svetteringer under armene, raserianfall og hy puls. Og dette marerittet gjr tre av ti frivillig. De shopper i frustrasjon og panikk. Og bruker sikkert en god del mer, fordi de ikke har planlagt hva slags stsj de skal handle og er ute i siste liten.

For hva gjr du nr du enda ikke har funnet en perfekt dollarglisgave til smukkasen? Jo, du lukker ynene, tar en solid slurk av vinglasset og gr bestemt mot gullsmeden eller designbutikken. Skal det vre, s skal det vre.

Fordi flere av hankjnnene i min familie er sivilkonomer, er jeg nrmest flasket opp med kredittkortpekefingeren rettet mot meg. Porpagandaen startet noen r etter Black Monday (1987) og jeg var stor nok til forst hva kreditt betydde. "Kjpekort" er noe jeg aldri vil se i din lommebok, sa faren min. Han mente selvsagt ikke dette bokstavelig, men regelen er enkel: Har jeg ikke pengene som kreves til betale tilbake fr den rentefrie perioden er over, vel da utgr kredittkortbruken. Sunn konomi er en selvflge for meg. Derfor kjpes gavene med det jeg har i lommeboken. 2014 skal brukes til annet enn betale p gammel moro. Jeg er s lykkelig for at jeg er nysom av natur og ikke legger selvtilliten min i merkeklr og designmbler. Det er et kjr jeg aldri har vrt med p. Takk og pris.

I min familie og min vennekrets akter vi ikke delta i rets kjpefest og srge for at kjpesenterene slr gamle rekorder. Vi setter andre ting i hysetet. Vi har jo alt vi trenger.

Venninnene har byttet ut gaver under treet med sosialt samvr fr jul. Middag hjemme med stearinlys, latter og litt deilig vin. Og en tur p en kul bar etterp, hvor vi skravler og danser. Gode samtaler og herlig stemning. I min familie gir vi heller ikke gaver til tanter, onkler og sskenbarn. Pengene som skulle brukes p det, gis i stedet til et godt forml. Innad i familien gir vi gaver, men en regel er at gavene skal ha nytteverdi. Hva trenger jeg som jeg ikke kan klare meg uten? Det har jeg mttet finne ut. Gode bker, treningsty og tilskudd til nytt kjleskap som jeg trenger s srt, str p min nskeliste.

Hos oss er det ingen barn. Det gjr alt lettere. Klart ungene skal ha f gaver, men de kan fint klare seg med noen leker mindre. De trenger ikke et helt rom fullt av bamser og barbiehus.

Det eneste jeg skal frtse i denne julen, er julekaker! God jul!


Det er mye som er lekkert, men trenger du alt?

- Vi har ikke tenkt til voldta deg alts

Har du opplevd g bak en jente/gutt p vei hjem i de sene nattetimer? Har du opplevd at personen sttt og stadig finner en unnskyldning for se seg rundt (les: prver f kontroll p hvor du befinner deg)?

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hva ransblgen i Oslo gjr med oss som bor her. Jeg pekte p et par paranoide situasjoner jeg selv har havnet i. Se for deg at du gr i en mrk bakgate p vei hjem. Det er lys i bygrdene fra 1800-tallet, og skoene dine lager klakkelyder p vinterveien. Plutselig ser du at mannen som gr bak deg p andre siden av veien, krysser gaten. Han er passe hy, passe sterk og ser mlbevisst ut. Du merker at skyggen hans begynner sjekke opp din. Du hrer bestemte skritt som gir hyere lyd enn dine og kommer nrmere. Uhyggeflelsen griper fatt i deg og slr rot. Denne vanner du med bilder p netthinnen av at noen tar tak i deg mot din vilje. Heldigvis er det bare en skummel tanke som fr deg til brsnu deg for ta tilbake kontrollen, men da er han vekk. Like fort som han kom. Du hrer lyder fra en smijernsport som lager noen klagende toner fr den smeller igjen med et klang.

Tilbake str du og fler deg dum. Du ler litt nervst for deg selv. Han skulle bare hjem. Og det er ikke hans ansvar at du blir redd.

Likevel lurer jeg p: Hva kan gjres for at folk skal f et ufortjent stempel sommonstreav jenter og andre p vei hjem i nattens mulm og mrke?

En ting du ikke brgjre er si "vi har ikke tenkt voldta deg, alts". Virkelig? Har dere ikke?

Dette noe klnete utsagnet kom fra to stakkars unge menn jeg strente forbi da jeg var nyinnflyttet i Oslo for 13 r siden. Alle gatelyktene i Wergelandsveien (ved siden av slottet) var gtt. I mrket der trasket en lett beruset 19 r gammel jente p vei fra lrdagens lag. Det er ingen spk komme fra en knttliten by med kun ett diskotek (ja, jeg sa diskotek) til Oslo hvor man plutselig blir konfrontert med en helt annen virkelighet. Uansett, jeg strente forbi dem i en viss fart og hrte: Du, vi har ikke tenkt voldta deg. Skal du til Majorstua kan du ta flge med oss, s slipper du vre redd. Som sagt s gjort. Til tross for den skremmende introen, viste det seg vre hyggelige og snille folk som fulgte meg opp gaten (ikke til dra).

En kompis av meg er bde hy og kraftig, en skikkelig bamse. Det har i flge ham selv skremt vettet av mindre folk, bde jenter og gutter som ved en tilfeldighet har havnet foran ham p fortauet p vei hjem. Hva kan jeg gjre for at folk ikke skal bli s redde for meg i mrket, spurte han meg i dag. Han har nemlig opplevd samtlige av scenariene jeg nevnte innledningsvis, enda han er en av de snilleste menneskene jeg vet om. Men det kan jo ikke folk foran ham vite.

Kanskje dette kan hjelpe:

Hold naturlig avstand til folk

Ikke snakk til dem, med mindre de tar initiativ

Trask litt rolig i et minutt s avstanden blir enda strre, dersom du merker at de foran deg synes det er ubehagelig

Ta frem mobilen og lat som du er opptatt av noe helt annet

Eller rett og slett g forbi og vr foran (med mindre personen foran deg er skumlere enn deg selv)

God tur hjem!

PS. Jeg mener overhodet ikke at man er ansvarlige for andres flelser. Ei heller at dette er en fasit. Det er bare noe jeg selv hadde satt pris p de gangene jeg (helt ubegrunnet) har blitt redd selv.



Ikke bli ranet da!

Ordene tilhrer min gode venninne, og jeg kjente et sug i magen i det jeg klampet p spisse mordvpen ut i Oslonatten. Sko er ikke lenger bare sko.

Lille Oslo. Tigerstaden. Jeg har alltid ment at det navnet er ufortjent, men n vet jeg ikke lenger. Onkel Politi har null kontroll. Kvisete ungdommer fulle av hormoner, med materialisme- og iphoneradar i blikket fr herje fritt, mens politikerne og beslutningstakerene uffer og okker seg litt i media fr de tar banen til Montebello. Resten av oss er redde for g ut av dra, sponser Oslo Taxi og priser oss ellers lykkelige for at melkeruta og 37-bussen gr dgnet rundt, selvom alt kan skje bde p bussen og p vei fra bussholdeplassen og hjem.

For vi er redde. I stedet for si "hadet", sier vi "ikke bli ranet n da". Jeg har aldri vrt redd. Jeg har bodd p bde stkanten og vestkanten. N er jeg redd overalt. Srlig i mrket. Jegeren i meg har vknet. Jeg srger for ha oversikt over hvem som gr bak meg. Jeg ser ingen i ynene. Det kan vre som trigge en vakthund. Menn som blir offer for denne overdrevne mistenksomheten smiler enten forsiktig eller signaliserer p et eller annet vis at "jeg skal ikke rane eller voldta deg." Jeg blir nesten flau.

Jeg tok et grepa tak i veska. Rovdyrene er ute etter min hvite iphone har jeg ftt hre. Det kan du tro, tenkte jeg i det jeg trakk jakka tettere rundt meg og vandret opp Trondheimsveien i tussmrket. Jeg har mange ganger lurt p om det er lurt i investere i dyre jakker, sko og vesker. Hva slags signaler sender jeg ut? Men det er alts telefonen ranerne vil ha. Og cash. Naturlig nok.

Det er ikke tilfeldig hvilke siden av veien jeg gikk p. Et eldre ektepar p kveldstur med sine voksne barn p hyre siden, eller en unggutt med caps til venstre. Valget var enkelt: Jeg gr for Familien AS. Her tas det ingen sjanser. Egentlig er det veldig hyggelig i nabolaget p Carl Berner. Juletre utenfor Tertitten. Julestjerner og julelys i vinduene i 1930-tallets arbeiderboliger.

Valgets kval: Buss eller bane? Trikken som jeg vanligvis ville gtt for, suste forbi fr jeg rakk og hoppe p. Det fristet ikke g ned i t-banesjakten. Skjer noe der, er det ingen som hrer eller ser meg. Dersom bussholdeplassen bestr av tilsynelatende vennligsinnende mennesker er dette valg nummer en. Bussen kom, og jeg satte meg med fjortissjentene. P vei hjem. Endelig.

Jeg ble ikke ranet denne kvelden. Men i november ble det meldt inn 91 ran i Oslo. Antagelig er det mrketall. 91 mennesker er mindre trygge og har kanskje ftt varige sr. Inntil det kan meldes om noenlunde kontroll og at disse bonanza-tilstandene er over, tar jeg mine forholdsregler.


Mordvpen

Valker vs.vaskebrett!

Siste tids innslag i kroppsdebatten handler om "hvordan man egentlig ser ut etter en fdsel", og "hvor stolte nybakte mdre er av kroppene sine". Er de nybakte mdrene s i ammetka at de "glemmer" at dette er noe milliarder av kvinnekropper har gjort fr dem og blir gjort hvert eneste sekund, hver eneste dag ret rundt? Hvis ikke, vil jeg gjerne minne dem p det. Vi har sett og hrt om det fr. Vi fr det inn med morsmelken at det er meningen at vi skal fre genene videre. S hva er motivasjonen deres for legge ut bilder av dere selv halvnakne i trusa? Det gr fint an fortelle om sine opplevelser uten fle at man m legge ut nakenbilder av seg selv.

Jeg er ogs kjempestolt av kroppen min, enda den ikke har bret frem et barn. Jeg er stolt av at jeg, i en alder av 32 er i mitt livs form. Jeg er stolt av styrken min, gutsen min og lpefarten min. Jeg er stolt av den jeg er, bde som menneske og maskineri.

Men jeg blir av en eller annen grunn aldri aldri s stolt, selv etter den bragden det er fde innbiller jeg meg, at jeg fr lyst til instagramme meg selv i undertyet.Det er rett og slett s forbaska privat og ikke forbeholdt hele Norge.

Visst er det mange skjnne, veltrente, utrente, kvinnlige kropper der ute som har stolte eiere, enten de har fdt eller ikke, men serist, tenk dere om: HVA er den egentlige grunnen til at dere velger denne type eksponering? Jeg kjenner jeg er drittlei denne kroppsdebatten. Du har fdt og er stolt. Helt normalt. Og velfortjent. Men hele verden har ikke noe behov for se deg uten klr. Det er valker vs. vaskebrett i en pinlig ord- og bildekrig. Vi er muligens lei av f trykket det perfekte opp i trynet, og av mtte takle de flelsene av utilstrekkelighet som flger med. Slik sett representerer Fotballfrue i sin sitt blondeunderty kroppsidealet media forfekter. Dermed kan de "vanlige" damenes motreaksjoner komme som et friskt pust. Jeg har ingen problemer med se den.

Litt trist er det dog at en veltrent kropp skaper s mye oppstandelse. Det er sunt holde seg i form. Gro Nylander gikk ogs ut i Aftenposten i helgen og forsvarte Fotballfrues bilde. Overvekt er faktisk et enda strre problem, mener hun.

Vi er alle forskjellige, og det kunne aldri falle meg inn kritisere andres kropper. Jeg gjr som det passer meg, s fr andre gjre som det passer for seg med hensyn til hvor mye jobb man legger i vedlikehold av kropp og helse.Det er ingen som er like. Genetikk har mye si. Trener du mye? Spiser du sunt? Gir du f eller gjr du ikke? Visst har jeg ogs bilder av meg selv liggende p nett, men jeg stopper i tide. Hadde jeg funnet "min stolte mor" i trusa p nett, da tror jeg at jeg hadde begynt grine.

Og det handler ikke om feighet. Det handler ei heller om at jeg er redd for hva andre syntes.Visst er jeg stolt. Superstolt, faktisk. Men visse ting er for privat til dele med andre.

De dr alene

"Stadig flere dr alene i Oslo" var den triste overskriften p Osloby.no 19.november.

Det gjorde inntrykk. Jeg bet meg i merke ordene "dd" og "alene" i samme setning. Det kan knapt bli dystrere.

Hittil i r har 90 mennesker ftt kommunal gravferd i Oslo. De fleste hadde ingen gjenlevende familie. De har levd et liv i ensomhet. Hver eneste morgen vkner de alene. Mutters alene har de tittet ut gjennom de tynne hvite kjkkengardinene som gir et slret bilde av verden der ute. Kaffekjelen p komfyren gir fra seg sm morgengretne grynt, og den deilige duften fyller et litt grtt kjkken. Det er lenge siden noen gav veggene et kjrlig penselstrk med maling. Lenge siden noen var innom. Kanskje fordi de er borte de ogs.

Hva gjr gamle som ikke har noen? Venter de bare p at livets ettermiddag skal bli til natt?

Jeg husker en vinter for noen r siden. Jeg bodde i en gammel bygrd fra rhundreskiftet. Okkupert og nedkjrt i lang tid, for s bli hjulpet tilbake til livet og f igjen noe av sin fortids stolthet. Jeg til og kjpte en liten hule der. Vi var en salig blanding av unge og eldre i grden. En formiddag vasket og klargjorde jeg leiligheten til jul. Det hadde sndd og regnet om hverandre den dagen, og det var grtt og slapsete utenfor. Dystert med tanke p tiden som l foran oss, vil mange kanskje tenke, men husk p at for mange er julen slett ikke forbundet med glede. Ensomhetsflelsen blir sterkere enn vanlig, fordi de ikke har det de aller fleste andre har: Noen komme hjem til.

I det jeg kastet et blikk ut av de store gamle vinduene, s jeg rett p en likpose. Tapen merket "Politi" skremte meg.

Jeg mtte blikket til politimannen som gikk ved siden av trallen. Det var som i en film. For ingen ligger vel dd helt alene i flere mneder? I etasjen under meg? Jo, det gjr de tydeligvis. Jeg hadde ikke merket noen ting. Ingen lukt, ingenting. Jeg husker jeg stusset over at det l noen aviser p utsiden av dren hans, men det var p lagt nr mange nok til reagere nevneverdig.

Jeg husker godt denne personen. En gang jeg kom hjem fra jobben satt han og hvilte p marikpene i blomsterbedet. Jeg ble helt forskrekket og spurte om jeg skulle hjelpe.

- Nei, svarte han. Vet du hva du er?

- Nei?

- Skjnn

Jeg glemmer det aldri og sender ham en tanke en gang i blant.

Anbefaler ogs lese artikkelen "De usynlige" i Dagbladet Magasinet fra 2010. En gripende historie som srget for at journalist Bernt Jakob Oksnes vant Den store journalistprisen. Historien er dyster og hel helt uforglemmelig.

Hun glemte igjen en veske til 14 000!

Den grbl sekstitallsfargen p veggene. Den kalde steintrappa ned mot kjelleren. Der man kunne hente votter, luer, skjerf og en og annen genser. Gjenglemte ting. Snn var det da jeg gikk p skolen. Glemte du det, ble det hengende hos vaktmesteren. Skolen arrangerte til og med en dag for dem med slumsete unger. Slik at mindre slumsete foreldre kunne plukke opp tyet og klekke ut mer eller mindre smarte ideer til hvordan de kunne unng bruke flere ettermiddager p det.

Hva skjer med gjenglemt ty i dag? Det kommer til noen som verdsetter det mer. Til Fretex. Men er det ikke et paradoks at det er greit glemme?

Bryr du deg egentlig? Husker du det overhodet? Jeg tviler. Bruk- og kast generasjonen, de som elsker dessert kan alltids kjpe noe nytt, kan de ikke? Jeg prver la vre. Fordi jeg ikke glemmer tingene mine. Fordi jeg er oppdratt i en penger- vokser- ikke -p- trr- nd. Jeg liker det. Hele livet har jeg jobbet ekstra og spart til ting. Oppussing av leilighet f.eks, ble finansiert av dobbeltjobbing og tilkallingsvikarstilling i en av landets mest myteomspunnende redaksjoner. Jeg brukte ordet "puppepodronning" i en sak, og vips, s var askeparketten i boks. Ren prostitusjon, men det mtte til for f leiligheten ferdig.

Men jeg innrmmer glatt at jeg av og til har tenkt:
Tenk om Iphonen plutselig og ved et rent "uhell" falt i do? Da hadde jeg hatt en unnskyldning til kjpe den nye jeg s srt nsker meg. Kjpe, jeg sa KJPE. Forsikringssvindel er ikke min stil.

Man skal tenke seg om to ganger fr man investerer. Og i dag investerer man i s mangt. Nr den kuleste dunjakka i skolegrden koster 10.000 kroner, er det en investering. I tid og varighet. Tiden det koster jobbe inn summen og tiden plagget er ment vare. Og vesker? Fjorten r gamle jenter med LV- vesker verdt tusenvis av kroner. Den feite moten gr aldri av. Det er faktisk intet annet enn sinnsykt, men ogs det er en investering. Heller en dyr enn fem billige, er det mange som tenker. Jeg liker den tanken. Og jeg hper de snrrete fjortenringene vet sette pris p det.Selv husker jeg den kriblende flelsen da jeg tok p meg en Levis 501 for frste gang. Men den kostet 500 kr. Ikke 10.000. Og jeg glemte den ikke igjen noe sted.

En bekjent av meg skaffet seg en designerveske, fordi noen slumset. En veske fra Miu Miu hadde blitt hengende igjen etter en fest. Veskens verdi var estimert til en svimlende sum av 14.000 kr, i flge kilder. Men like fullt ble den glemt igjen. S den hang der da. Som et arvesmykke og ventet p eieren. Men hva tror du eieren gjorde? Hentet den? Nei. Etter utallige forsk p spore opp den rettmessige gav de opp. Vesken skiftet eier. Da har du for mye penger mellom hendene. I det miste bruker du dem feil.

Nylig fant jeg et par lekre nye ankelboots i skinn. Fra Acne. De hadde sttt i et bofellesskap og stvet ned i en evighet. Frst ble de kastet i all viraken da leiligheten skulle vaskes ned. I et yeblikk trodde jeg mine egne sko hadde havnet i spla i tillegg. Det hadde de ikke. Men jeg fant en skatt da jeg lette blant teposer og tomme pizzaesker.Jeg ble helt paff da jeg s skoene og utbrt: Er dere klar over hva de er verdt? De er verdt nesten 3000 kroner. Hvem glemmer igjen noe snt? N er ikke 3000 kroner blant de dyreste skoene, men de er dyre nok for meg. Heldigvis for skoene, var de i min strrelse.Det er vel undvendig si at de ble med meg hjem?

Og de har ftt et bedre hjem hos meg. Jeg verdsetter dem. Og jeg skal pusse dem, spraye p impregnering og aldri glemme dem igjen noe sted.

Jappetiden over, folkens. Og ikke bare er den over. Den er harry ogs! Hent tingene deres! I moralen, miljet og verdighetens navn!

Dette nachspielet vil du ikke g p

Hst. Et heidundranes nachspiel. Sommerens rus er fortsatt plantet i bevisstheten. Som en drm vi ikke vil vkne fra. Frosne nordmenn tines om sommeren. Temperaturen stiger. Bde p gradestokken og inni oss. Isbjrnene blir jaget fra gatene og hoggormen, Norges eneste rovdyr og medieyndling minst et par dager i april, lokkes frem.

"Turn on, tune in and drop out." 

Syden-stemningen rr - "det er jo hele 20 grader". Ingen skal kalle oss kresne. Sol og regn og latter og sang. Stillestand og tynne aviser. Is og l er viktigere enn verdensproblemer, selv om de ikke tar sommerferie. Men det gjr vi. Vi tar ferie fra elendigheten. I vr lille boble i nord svmmer vi ubekymret rundt i tre mneder hvert r. Fra juni- august. I fornyelige badetemperaturer i Oslofjorden eller i internasjonale farvann. Vi har mer eller mindre fri. Norge melder seg ut. 

"Sommeren med deg. Sol og vind og hav. Langt fra alle harde krav." En deilig illusjon. En drm vi ikke vil vkne fra. 

S kommer realiteten og klyper oss i rumpa i september og oktober. Det blir kaldt. Hoggormen har gtt i hi. Is selges til halv pris. Vill frtsing for holde p sommeren litt til, for strandkiosken er stengt. 

Mediene har s vidt begynt vurdere om de skal gjenoppta jobben som den fjerde statsmakt. Det er visst ikke s gy melde om fargen p bikinien til Kim Kardashian lenger. Hstmrket senker seg over landet som et mrkt teppe. Alvoret tynger. Rundt om i landet begynner folk p nytt. Skolebarn, studenter, nyutdannede, nyskilte. Samlivsbruddene er mange om hsten. Etter den ste kle kommer den sure svie. Vi vet det. Likevel fortsetter vi vre "bare mennesker" om sommeren. Hvem kan klandre oss? 

Depresjonene sniker seg ogs frem. Flere hundre tusen nordmenn blir hstdeprimerte. Vi husker den lykkerusen som rammet oss i juni. Som hive innp en btte antidepressiva i ett jafs. Rusa p lyset, varmen og livet. Vi vil tilbake, men det er ett helt r til neste gang. Sommeren er som et sjeldent rusmiddel. Markedsverdien er skyhy. 

R luft blser oss i ansiktet og gir oss roser i kinnene. Sommeren er brutalt slutt for denne gang.

"Dett var dett"

Men vi har noe fint i vente ogs. Rdvin i store glass, fyr i peisen. Store ullgensere og god tung mat som gjr oss stappmette. Hstturer i Frognerparken en tidlig morgen, mens solen viser seg som en nringsrik guloransj eggeplomme. Gummistvler. Duggvtt gress. Frostryk. 

Et nyhetsbildet som speiler virkeligheten. Gode bker og besk i svmmehallen. Hvis man ignorerer klorduften, kan man kanskje i et minutt eller to mane frem noen uklare minner fra sommerens speboble. 

Det er hst!

Jeg lurer p hva du har i bagasjen....

Jeg gjr det. Hva lurer under overflaten? Jeg elsker reisetiden fr man har ndd destinasjon. Det kribler i magen. Spenning. Forventninger. Ferie. Reisen starter p flyplassen. Summing. Mennesker. Det er s mange av dem. Hvor skal de? Hvem er de? Og hva har de i bagasjen? Noen ganger lar jeg fantasien lpe lpsk.

Den pene damen. Stor hatt og Birgitte Bardot briller. Leppestift p utsiden. Hun svetter p overleppen. Enda det slett ikke er varmt. Overgangsalder eller ren nervsitet.?I min fantasi skal hun beske sin langt yngre og lite trofaste elsker.

I Monaco. Hun tror han er velstende. Men han bor i en 1-roms. Den store statuen av en leopard som hun har sett p bildene, den eksisterer ikke. Jeg fler med henne, der jeg sitter med koppen min. Den rd kofferten er som et eventyr. Gammel, med en historie. Hvor har den vrt? Hva er det inni? Jeg tipper klaser med hrruller som tolleren vil ta feil av og tro er hndgranater. En dyr veske. Kanskje fra Chanel. Men klrne er glorete. Vesken kostet for mye. Det m spares. Mynter p en melkeflaske. Topper uten armer. I fake silke. Prangende for dem med et utrent ye.

Noen ser p meg. En ung gutt med dialekt som indikerer at han lever livet lenger nord enn meg. Med en tanngard som hadde gitt en reguleringstannlege infarkt, smiler han s sleskt han bare kan. Mislykket. Det tykke kjedet i fake slv har gitt ham grnne merker p halsen. Han har en 0,6 i hnden. Og en sort koffert ved siden av. Hva er det oppi? Kondomer. Flere kondomer. Men frstehjelpsskrinet blir ikke brukt. Han planter et fr i Magaluf. Og tar med seg klamydia hjem. Det var ikke det han hadde tenkt da han dro. Til mor har han sagt at han skal danse med badedyrene i hotellbassenget. Ikke drikke tequila i Little Norway. Men det er snn det blir. P vei hjem minnes han ferien med en kjleskapsmagnet med kart over Magaluf.

Alt dette suser gjennom hodet mitt. Jeg kaster et blikk p min egen koffert. Hva er det i den, mon tro? Lurer de andre p hva jeg har i bagasjen?





Voksenhotell, ja takk!

Sydenferie? Ordet gir meg bde glede og bismak. Glede, fordi tanken p sol, saltvann og temperaturer over 16 grader i vannet faktisk er innen rekkevidde. Jeg yner muligheten til total avslapning, lassevis av bker og fravr av drlig samvittighet, fordi vi ikke booker en guidet omvisning p et av stedets historiske monumenter. De eksisterer jo ikke likevel!!

Bismak, fordi sydenferie er forbundet med lavkultur, og mitt kulturelle ego fr en skikkelig knekk. Gud forby at noen setter meg i samme bs som Charter-Svein og den badedyrelskende turvenninnen hans. Men jeg mener at det fint gr an like lekre strender og chartret avslapning, samtidig som man liker historie, utforskning av gamle bydeler og delikatesser. Snobbete har jeg aldri vrt! Et hode, to tanker, helt i orden! Det er bare en ting: Jeg klarer meg fint uten at andres unger spiser is, skriker og hyler, plasker, spruter, lper og griner, mens den stakkars fyren inni en diger bamsedrakt hvor det sikkert er 150 varmegrader, blser i en flyte og inviterer til bamseklubbmte. Det gidder jeg rett og slett ikke. O salige fred og frihet fra andres unger, kom til meg. Syntes du jeg er slem? Jeg er glad i barn, bare ikke hele tiden og ikke mens jeg slapper av.

S da reiseselskapene fikk ynene opp for snne som meg, ble foreldrene hysteriske og rasende, indingnerte og opprrte. Vel, alle foreldre der ute: Ungene deres er rett og slett ikke s interessante for alle. Tro det eller ei, dere finner det sikkert litt vanskelig forst, men snn er det. Noen av oss vil gjerne sole oss i fred, uten selskap av de sm ste krapylene.

S, til tross for at det er ettersprsel i markedet, et udekket behov og markedskrefter der ute som skriker etter betale i dyre dommer for ekstra fred og ro, mtte foreldre protestere da voksenhoteller ble lansert i 2006. N har kritikken stilnet. De aller fleste hotellene nsker jo barn hjertelig velkommen, s hvorfor ikke la dem som vil vre i fred p ferie, vre i fred? For helt rlig, nr dere ikke har tatt p hverandre p et halv r p grunn av vkenetter og tidsklemme, har dere da lyst til feriere p et sted fullt av det dere egentlig reiser fra?Tror ikke det! God ferie!:):)