hits

Blmandag

- Det er grusomt nr helgebobla sprekker

- Fy faen, det er mandag.

Jeg har s mandagsblues, jeg. Jeg syntes rett og slett det er grusomt komme ut av helgebobla. Det tar nemlig litt tid lande, og med en gang du har gjort det, s BUMS er mandagen her. Det er litt som nr du endelig har funnet den perfekte liggestillingen i senga, er i ferd med sovne og oppdager at du m p do. Snn er mandagen. Tung, tissetrengt og bl. Den er smertefull og gjr vondt langt inn i sjela. Jeg vil jo ikke ha det snn. Men snn har jeg det. Hver eneste mandag. Selv ikke morgenkaffe hjelper. 

Det er liksom ikke OK til vre sur lenger. Eller ikke ha det bra. For hvis vi ikke har det bra, s delegger vi den sosiale stemningen og limet med rligheten vr. Det som srger for at mennesker kan omgs uten drepe hverandre. 

Hvis noen spr hvordan du har det for eksempel, hva svarer du da?

Du svarer mest sannsynelig: BRA!

Ikke sannheten som egentlig er: Fy faen, i dag har jeg verdens verste dag. Jeg er s lei meg, og jeg vet ikke hvorfor.

Personen hadde antagelig blitt bleik, angret p at han stilte sprsmlet og aldri snakket til deg igjen. Og i tillegg advart de i nrheten: 

- Ikke snakk med henne. Hun er klin kokos.

Dersom folk i stedet hadde anerkjent sine triste og sinna flelser som tross alt er akkurat like normale som de glade og sprudlende, s tror jeg vi alle sammen hadde hatt det litt bedre. Det er ikke plass til surheten og tretthetheten vi alle fler p innimellom, virker det som. Neei, her skal vi vre s jvla blide hele tiden. Som om det er noen sannhet i den type oppfrsel.

Det er p mange mter noe mer ekte over det vre sur. Da later man i hvert fall ikke som, skjnt det omgs en person som ofte er sur er en pkjenning i seg selv. Jeg tror det er mange gamle grinebitere der ute kunne ha godt av jobbe med surheten sin. For det er tross alt hyggeligere for alle mte blide mennesker. Og man m jo ta seg sammen der ute blant folk. Man kan ikke spy ut edder og galle og forvente overleve sosialt. Men det er likevel en mellomting mellom det alltid late som om man er blid og det vre rlig p at "I dag, i dag stod jeg faktisk opp med feil bein". 

I hvert fall syntes jeg det. Dette "Happy Monday" fenomenet kjper jeg rett og slett ikke. Sorry. 

Mandag! Hurra! (My ass)

Mandag er en strlende anledning til starte p nytt! (Hviiiiin)

Hvorfor det, om jeg tr sprre? Hva om du har lyst til starte p nytt p en onsdag da? H? Hva gjr du da? Venter til mandag? 

Min venninne, la oss kalle henne X mener at det norske folk lider av en eller annen tvangstanke: Hvorfor venter folk til nyttraaften med forsettene sine? Hvorfor venter de til mandag med starte p nytt, hvis det er s sinnsykt viktig? Det er utsette ting, mener hun. Hvorfor ikke starte med en gang? 

DET har ikke mandagsnerdene tenkt p, i all sine falske prakt. For det er da faen meg ikke s farlig om du er jvlig blid p onsdag eller mandag. Eller begge deler, om du er av den sorten. 

Det eneste som er bra med mandager er at jeg syntes s synd p meg selv at alt er lov.

Jeg skulker trening, drikker et glass vin og koser meg med noe god mat. Bare fordi helgen er over, og jeg prver f den til vare s lenge som mulig. I tillegg fr det min indre grinebiter til trekke p smilebdnet. Jeg blir gladere av vin og god mat. Skjnt mandag er den dagen hvor jeg heller vil vre tynn og sur enn tjukk og blid. Som om humr og kroppsform noen sinne kommer til ha noe med hverandre gjre, men dog. 

Jeg tok p kjolen med firklver p, fordi jeg trengte litt ekstra gode vibber i dag. Da jeg kom hjem laget jeg sushi-piknik p gulvet, helte litt iskald hvitvin i ett glass fra finskapet i stua og skrudde p en serie om et trekant-forhold p Netflix. Jeg m innrmme at mandagen slett ikke ble s verst, tross alt. 

-Jenteturer handler mest om gutter

Gutteturer, sa du? Jenteturer er ikke s annerledes, selv om vi ikke svmmer p gulvet eller forteller hverandre nazivitser.

Jenteturer handler mest om gutter, faktisk. Slik jeg antar at gutteturer handler om jenter, i stor grad. Enten p den ene eller den andre mten.  

Det er ikke akkurat Hangover. Det er mer classy og "rent", men vi fr vin p mlla vi ogs, (der gutta blmer shots, antar jeg). Bytt ut Mannegruppa Ottar- humoren med flaske p flaske med bobler, noen bittesm bikinier p ett hett spa og en liten stsak venninnen min dpte RasMUMS, og du har helgen vr. For hva snakker vi om p spa- og pysjfestene vre hvor vi liksom lakker negler og fjaser? Vi snakker om gutter. Og menn, i alle former, fasonger og posisjoner (Trump, blant annet). Dessverre tok en opphetet diskusjon om "han som egentlig ikke har tup, det er bare noe alle tror" opp mesteparten av fredagen. Nr snikksnakket om rde slips, tommelen opp, hvordan det er fysisk mulig hate noe s deilig som oss kvinner og hvordan det egentlig fltes mtte ligge med en bestefartype hver kveld (vi bad en bnn for presidentfruen) nrmet seg toppunktet, s hadde vi allerede tmt en tre-liter med rosvin og slurpet i oss to flasker sprudlevann. Det ble fuktigere enn i en steam badstue, og dagen derp var selvsagt grusom. 

I tillegg fikk jeg det for meg at siden vi var i Sverige, s mtte vi jo for helvete lytte til danseband musikk, s jeg satte opp "Jag vil vara din Margareta" med Sten & Stanley p spillelisten. Den surret og dunket i hodet resten av helgen. 

Jeg hadde jo hpet at vi skulle bli introdusert for denne Rasmumsen min venninne skrt s flt av, men det ble vi ikke. Derimot hadde han p et eller annet mystisk vis ftt nyss om mine svenske venninnes kallenavn, s da han ringte henne sa han bare:

- Hei. Det er Rasmums.

Litt flaut. Men der vi skriker opp om diskriminering, rdstrmper og helvete, tok han det som en mann. Og synes forhpentligvis det var litt kult. Det ER jo litt kult nr noen synes du er heit, er det ikke? Jo, jeg synes det i hvert fall. 

Les mer: - Mandag er ukens verste dag



- Jeg fly rundt som Florence Nightingale p speed

Og jeg som var bombesikker p at mitt immunforsvar var 100% stl, litt som six packen til Supermann. Vel, det er det ikke. Det er helt normalt! Som alle andres! For n har de idiotiske basseluskene klistret seg p meg ogs. Etter en jul hvor jeg fly rundt som Florence Nightingale p speed uten bli syk, mens alle andre svettet, satt p do og fikk ekle ting ut av kroppen eller snt seg i utvaskede lommetrklr fra 1986, trodde jeg at jeg hadde sluppet unna. Men stemmer det? Neida! Jeg er inne p mine 56 kvadratmeter for tredje dagen p rad, og jeg holder p g fra vettet og forstanden og prver drepe bakteriene med en mojito, as we speak. Jeg har da klasse. Selv med rennende nese, sre rde flekker under hvert nesebor og brukte papirlommetrklr over hele huset, har jeg klasse. S det s. Hah! Hjelper det? Nei! Den er ikke sterk nok, det er det som er problemet. Kanskje det skjer noe om jeg tar noe av det dopet ssteren tok med fra London? Du vet, man fr mye mer spennende stsj mot forkjlelse der borte som selges helt lovlig over disk. Herlig! I natt kommer jeg til sove godt!

Snakkes!

PS. Dette er ironisk ment fra en drittlei influensasyk. Man skal aldri, ALDRI blande tabletter og alkohol! OK? For dem som ikke forstod eller lurte...

Fresh mojito drink
Licensed from: klenova / yayimages.com

- Det kryr av folk i for trangt treningsty

2. januar 2017 forlp tilnrmet problemfritt. Hvor rart er ikke det? Jeg pleier alltid bli sentimental og litt lei meg p rets andre dag som jo er en arbeidsdag.

Farvel, glitter og stas. Hallo, nedbetaling av gammel moro og hverdag. 

Christmas tree with baubles and star
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Heldigvis bruker jeg ikke kredittkort med mindre jeg er p ferie eller det er en spesiell anledning. Jeg er ikke keen p betale for skitten i juni, men det synes visst en del folk er helt ok. Jeg grsser. Jul etter faktisk innhold i lommeboken, er min quote. Det er ikke bare fordi jeg er kjip gjerrigknark, det er faktisk ganske lurt ogs. Det er en drlig deal feire p krita, med mindre du har spenn til cashe ut fr rentene begynner lpe.

lpe er derimot noe mange gjr 2.januar. Elixia stinker mer kroppsvske enn ever. Ribbefettet skal brenne, og noen stvete muskler skal frem fra glemselen. Det er slappe kropper i tight treningsty s langt yet kan se, og kene p apparatene er milelange. Og alle drmmer de om sommerkroppen 2017, skjnt mlet burde vre noe helt annet. Vr sunnere ret rundt og drit i six packen. Det gjr faktisk fysisk vondt se folk g ls p kroppene sine uten et fnugg av kunnskap. Det knekker og knaser i muskler og ledd som fr en utfordring for frste gang i sitt liv. Da jeg tok steget fra sal til styrkerom er jeg glad for at jeg skte fagkunnskap. Fremgangen kommer fortere nr man gjr ting riktig, og jeg slapp klippekort hos fysioterapeuten. Og kanskje er det greit ikke ha som ml trene fem ganger i uka i frste omgang. Start med to. Det er faktisk gjennomfrbart (og nr du nr mlet om to ganger i uka fr du mestringsflelse og kan ke). 

Overhead view of an overweight man and woman lifting dumbbells
Licensed from: moodboard / yayimages.com

Jeg skulle egentlig startet nyttrsforsettene i gr, frste dag etter ferien. Fordi det er folkevandring til samtlige treningssenteret marinerer jeg meg i julekos noen dager til. Uten et fnugg av drlig samvittighet. Kanskje det er derfor 2. januar ble s bra? Fordi jeg rett og slett fordi lar det blir en myk overgang, istedet for g rett p pulver og grnnsakssmoothie? Jeg tror det. Litt slkk og realitetssjekk er ingen dum id alts. Eller, det er i hvert fall det jeg forteller meg selv. Jeg fr nok julekakeabstinenser. Rdvinsabstinenser, og det som verre er ogs. Jeg trster meg med at det sikkert er bedre enn ryk- og snussug.  

Januar, here I come! 

 

Den jula jeg fikk voksenpoeng

Som flge av influensaboom i familien og en mormor som plutselig har havnet p aldershjem, har denne julen s langt vrt en forfilm for "Voksentilvrelsen - et fortelling i tre akter. Det er temmelig interessant for en stakkars ungkarskvinne p 30 pluss som i liten grad har smakt p det A4-livet folk skryter s flt av. Jeg har bodd alene i ti r, og de eneste samboerne jeg har hatt var andre medlemmer av kollektivet, selv om jeg i prinsippet bodde sammen med min eks. Det er uansett lenge siden. Vi har jo selvsagt alle vrt, og jeg har definitivt ftt min del av livets greier jeg ogs, men jeg har jo ikke hatt mann og barn og ta meg av i tillegg. 

S da det kom en interessant telefon fra hjemtraktene noen dager fr jul, satte jeg rdvinen i halsen:
- Hei, det er mamma. Pappa og jeg er drittsjuke. Vi har influensa og det noe s innmari. Vi er sengeliggende, og mormor er heller ikke bra p aldershjemmet. Juleselskapene er kansellert, vi orker ikke. Du m fikse ribba. N m jeg legge p, vi fr snakke mer i morgen. Jeg har feber. 

- Vent, hva? Hallo? Hallo?


Influensakit: Julen med influensa i hus er ufortjent for alle, men vi fr bare tr til og gjre det beste ut av det. 

Jeg tittet rundt i den nyvaskede leiligheten min hvor hver eneste sofapute har sin faste plass. Dette var ikke bra. Avlyste familiesprell, og hva i alle dager mente hun med at jeg mtte fikse ribba? Mammas ribbe er fantastisk. Min er.....ikke det. Problemet er at nr folk ser meg og hrer meg, s tror de at alt er p stell. 

Sannheten er at det er langt fra sannheten.

Jeg har aldri ftt snne voksen/husmorpoeng, fordi min husholdning bestr av en. Hvis man ser bort i fra knallhard sparing og stlkontroll p privatkonomien for kjpe en strre leilighet uten forlate ring 2 da. Der er jeg rett og slett r, om jeg skal si det selv. Ogs kan jeg steke og lage kalkunmiddag og hverdagsmiddager. Jeg er flink til hjelpe til og ta vare p folk. Utenom det, vel, jeg har jobbet og trent meg gjennom tilvrelsen, uten nattevk, kids, bl ringer under ynene, melkespreng og samboer. Jeg har vrt skikkelig ungkarskvinne, og det har vrt ensomt til tider, men forbaska enkelt. Det er jo ingen se omsorg over, og det brer jeg nok litt preg av. Dessverre. 

Jeg har skapt et pent hjem for en, og fordi jeg sjelden har hatt tid til faktisk vre der selv, skaffet jeg meg ikke matchende servise til mer enn to fr i fjor (jeg kan n dekke opp til seks, fabelaktig ikke sant?) Noe som frte til at min etablerte venninne og trebarnsmor kommenterte: N begynner det likne et mblert hjem her. H? Tuller du?

N var alts jeg rets potensielle ribbekokk. Hun som ivaretar tradisjonen og srger for at svoren blir spr. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. 

Jeg kom hjem til et hyggelig kaos. Faktisk. Mamma hadde stablet seg spass p beina at ribben ikke var i umiddelbar fare. Jeg kastet nummeret til ribbetelefonen, og la planene om studere kokke-Wenche p nrt hold hele lille julaften p is. Svoren var reddet, og jeg kunne konsentrere meg om mine faste oppgaver: Dekke p, rydde opp, vaske glv, bre ved. Men i r skulle jeg ogs beske mormor p aldershjemmet, representere familien p julelunsjer og blfest hos eks-mannen til pappas kusine. Jeg ignorerte sprsmlene om det manglende dekketyet og min spikerkropp (spker i vr familie, fordi jeg har vrt s hpls og skranglete til tider) med glans. Jeg smilte, konverserte og nippet til glhweine fra sterrike, mens mamma og pappa stakkars, l hjemme, marinert i basiller. 

Dette med aldershjemmet gruet jeg meg til. Ikke fordi jeg ikke ville dra, men fordi jeg blir s lei meg. Man leser s mye flt. Ddens forvrelse, siste stopp, folk som ikke fr besk, slitne rom. Min mormor skal jo ikke ha det snn, men jeg har ikke et sykepleiergen i kroppen, slik ssteren min har. Jeg er bedre p det praktiske nr det kommer til familien, men her fikk jeg kjrt meg. Jeg kjente et mildt ubehag, som man gjr nr man trer ut av komfortsonen, men jeg synes jeg klarte meg bra. 

Ogs ble jeg veldig overrasket da jeg oppdaget at

A. Jeg faktisk liker og sitte ved bordet sammen med hyggelige gamle mennesker med en historie.
B. De som jobber der er s snille og gode, og de liker jobben sin. De er helt strlende mot beboerne.
C. Utadventheten min endelig kan brukes til noe fornuftig: Skape fest og liv rundt bordet for folk som ikke er unge lenger, men som fortsatt har s mye p lager. 

Helt rlig: Jeg kunne sittet der i timevis, fordi jeg hygget meg like mye som dem. 

Jeg har lrt en del om meg selv denne jula. 

Les mer: Jeg er stinn stappa, stuffa og proppa
Les enda mer: Viste puppene til hele byen


Pakker under et tre: Det er julaften det. 

- Som de Tante Posene vi har blitt gr vi hjem klokka tolv

Lrdag kveld i en blomstrende bydel p Oslos stkant som har ftt nytt liv og blitt et mekka for folk med barn og hipstere som har vokst fra Tyen. Min venninne har sanket voksenpoeng og etablert seg i utkanten. Det gode med dette er at vi fortsatt kan ta melkeruta fra dr til dr, bokstavelig talt. Det betyr at jeg slenger meg p 21-bussen til Helsfyr p Lapsetorget, midt i Frognerveien og gr av et sted p st, rett utenfor dra hennes, i en gate hvor alle alltid er glade. Det burde sttt p en klokkestreng p dren.

Fordi vi er i trettirene har vi flyttet festen hjem. Pussig nok er det fortsatt hyggeligst. Jeg husket da vi var tyve og alltid var lei oss for at vi mtte bryte opp vorspielet. Det er alltid hyggeligst hjemme. Det tok oss bare en ti-femten r innse at vi burde fortsette med gjre det som er hyggelig, slik at kvelden ikke blir reneste nederlaget. Hvorfor mtte vi g noe sted? Jeg skjnner det ikke. Psykologisk sett er det helt logisk at man ikke skal flytte seg hvis man har det hyggelig p et sted, fordi da kan den gode stemningen forsvinne. Men vi gjorde det fr, og vi gjr det fortsatt innimellom. Det er nesten alltid en dealbreaker. De dlle folka man mter ute og serverer noen snvlete gloser til fordi man m, kan ikke mle seg med dine nre, kjre og morsomme venner i mohito- eller cuba libre-rus p et kjkken p Hovin. Vi skrek, skrlte og lo i takt med at american size drinks forsvant ned i sluket.

Couple with bottle of champagne
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Vi kunne ha fortsatt festen lenge etter at det stenger ute. Men det gjorde vi ikke denne gangen. Som de Tante Posene vi har blitt, startet vi tidlig og avsluttet rundt tolv. Strengt tatt kunne jeg fortsatt enda lenger (forever young, vet du), men de andre var rett og slett for trtte, hehe. Jeg skal gladelig innrmme at jeg tler mindre enn tidligere, og at jeg elsker vre i god form p sndag for f brukt dagen til noe som str til tjue i stil. Du vet, tur i skog og mark, brunch p en digg caf, en treningstur eller andre ting friske og opplagte folk gjr p en sndag. Det er s deilig vre frisk og rask og ha nykrllet hr, nr walk of shamerne stikker snuten ut av dr med en sveis som avslrer dem. Jeg har vrt der selv, bortsett fra at jeg ikke har gtt i den lille sorte sndag morgen siden jeg var fattig student i tyverene. Sist jeg hadde en nesten walk of shame skjedde for noen r siden. Da synes mr. skal- vi -g -hjem- til-meg -- ta- et- glass -champagne at det var hysterisk morsomt at frken jaaaa-jeg-tar gjerne-et-glass-med-deg- bor-du-langt-unna mtte g hjem.

Jeg s p ham og svarte: 

- I'm a lady. Jeg tar en taxi. 

Han lo godt av det, og jeg la vannrett i baksetet av frykt for bli gjenkjent de 500 meterne hjem. Takk skal du ha. Dette trodde jeg at jeg hadde glemt. 
 

Husker du yeblikkene?



Hva gjorde jeg p denne tiden for en mned siden? 

Jo, jeg var p "hytta". Og det var helt fantastisk. Sommeren er magisk. I og med at det er s lite av den her vi bor, reiser jeg alltid til varmere strk minst to ganger hver hst. S mrketiden ikke blir s lang. Det er ikke bare mandager som er bl om hsten, selv om jeg p mange mter ogs elsker mrket. Nr det er mrkt og kaldt, er jo alle inne likevel. Det er ingen krav til krampekos, slik det er om sommeren.  Kanskje bortsett fra p nyttrsaften, hvor jeg hittil har endt opp full og skuffet. 

Men tilbake til poenget med dette innlegget. Mange husker ikke hva de gjorde for en mned siden eller forrige uke. Jeg vil i hvert fall bli flinkere til leve i nuet, til huske hva jeg gjorde og glede meg til det jeg skal gjre, slik at dagene ikke smelter sammen, og man ender opp med oppsummere uken i en setning. 

- Hvordan har uken vrt? 

- , du vet jobb. 

Egentlig husker ikke personen hva hun har gjort eller s bryr hun seg ikke. Jeg har i hvert fall funnet ut at jeg er ddelig n som jeg er i midten av trettirene. Det innebrer at jeg vil bruke tiden fornuftig og nyte hvert lille yeblikk til det fulle. For det yeblikket kommer faktisk ikke igjen. 

For en mned siden var jeg alts p "hytta", og jeg nt livet. Virkelig nt det. Den flelsen tok jeg med meg hjem, og jeg flte meg som et nytt menneske. N skal jeg nyte de gode vinteryeblikkene og juletiden vi n gr inn i. Det blir s fint. 

- Du starter ikke p nytt. Det bare fles snn.

Sukk. Mandag, kjre mandag. Du er ikke velkommen.



Alternativet er jo mye verre, men jeg kjenner jeg blir sur langt inne i sjela over mandags-fanklubben. Endelig mandag, my ass! Jeg kjper ikke det sukkerste "n har du sjansen til begynne heeelt p nytt". Bullshit! Problemene fra fredag i forrige uke er der like herlig p mandag denne uka, selv om vi p en mte er "tilbake til start", fordi en uke kun har syv dager. Du starter ikke p nytt. Det ser bare snn ut, fordi ukene er utformet slik den er. S egentlig lurer du bare deg selv. Den nye starten er en illusjon. Det blir som flytte, fordi man har problemer. Newsflash!  Problemene blir med p flyttelasset og inn i den nye leiligheten. De forsvinner ikke fordi om du melder adresseendring. Eller starter p en ny uke. 

Jeg er full av beundring for dem som ikke overmannes av mandagsbluesen. Men jeg gjr det, og jeg tillater meg ha det snn. Det gr som regel over fr lunsj, men nr jeg vkner p mandager, s fler jeg meg miserabel. Og jeg tillater meg synes kjempesynd p meg selv og grue meg til g p jobb. Livets sitroner kommer til alle. En eller annen gang. 

Fordelen er dog at fordi jeg vet at jeg kommer til fle meg s drlig nr jeg vkner, s srger jeg for gjre mandag ettermiddag ekstra hyggelig, slik at jeg har noe se frem til gjennom dagen. Litt god mat, et godt glass vin, en god treningskt eller besk av noen jeg er glad i. 

Det hjelper bittelitt. Og snart er det tirsdag. 


 

Les mer: Plutselig husker jeg hvorfor jeg sjelden gr ut

Les enda mer: Slik ser det ut etter ferien

 

- Plutselig husker jeg hvorfor jeg aldri gr ut

Etter Findings-festivalen p lrdag skjnner jeg hvorfor jeg gr ut s sjelden. Det var kjempegy, men det var gy fordi det er noe som ikke skjer s ofte. Jeg forstr ikke hvordan folk p 35 pluss har nerver til vke opp grisekleine med hull i hukommelsen, dundrende skallebank og enorme smerter i hyre kjeve (?), samt nattmatgriseri p benken hver helg. Jeg mtte proppe i meg noe engelsk dop (reseptfritt, kjpt over disk i deilige London) som ssteren tok med seg sist hun var hjemme. I en coctail av ibumetin og kodein, kom jeg meg gjennom dagen uten d. Utrolig nok. Og fordi jeg sjelden tar smertestillende fikk jeg en liten buzz i tillegg. Tror jeg. Huff!

I mitt nabolag er det mange som fortsetter vre en del av interiret p typiske vestkantsteder langt ut i frtirene. Jeg er s glad det ikke er jeg som har behov for det. Gleder meg allerede til helgen og middag med venner og ungene deres i hjemmets lune rede. Fyr p peisen, middag p bordet, fargerike tallerkener, mye brk og masse kjrlighet. I mellomtiden m jeg komme meg ut av etterdnningene etter en kveld hvor jeg danset drita i en bl poncho. 

Ja, jeg har blmandag!

Les mer: Et sjeldent rusmiddel

Les enda mer: I ferien drikker jeg vin til bde lunsj og middag, og jeg nyter det!

Tosken p trikken

Selvsagt er jeg en av dem som er dnn avhengig av trikken. Det er full fart i kollektiven. Hver eneste morgen. Hat og helvete. Trynet trykket inn i armhulen til en fyr som stinker to uker gammel svette. Rumpa gnissende inntil lret p den hormonelle attenringen som benytter trengselen til og la hnda sveipe lett over rumpeballene mine nr han tror ingen ser. Vi har alle vrt der, ikke sant?

Jeg hiver meg inn dra og innser at i dag blir det en snn dag. Hvor er en ledig plass? Ingen vil visst sitte ved siden av Frognerdusten som opptar to seter med den lille rumpa si. Den store nesa med svarte porer er boret nedi Finansavisen, mens han skrver s mye at alle kan se at "han her, han har et giga utstyr". Hun tvers ovenfor ham prver la vre glo rett inn i det aller helligste, men det er visst ikke s lett.

Fyren derimot, gjr med andre ord det altfor mange gjr: De flytter seg ikke innover nr sidemannen gr av. De blir sittende og tar gjerne litt ekstra plass i tillegg. Hvorfor? 

Jeg gr uansett bort til ham og sier blidt: Unnskyld, er det ledig her? Han grynter og reiser seg. I det jeg er i ferd med kapre plassen min, er det action i midtgangen. En formfull jente presser seg frem, ildrd i ansiktet (hva skjedde med vente p tur?) og skumper hardt borti en annen jente som mister sin digge kopp med kaffe latte. Innholdet spruter utover samtlige passasjerer i nrheten. Udigg. Den skyldige kaster seg av p neste stoppested og forsvinner fr noen rekker reagere. Ingen kaffe p mannen med utstyret. Duster kan alts ha godkarmaen inntakt.   

- Jvla drittkjerring

- F*tte

- Hva faen er det i veien med folk?

Stemningen gr fra nytral til amper. Hundene bjeffer. Resten av passasjerene forbanner karmaen til hun som utlste kaffeslingen for s stikke av. Hadde hun slt ut over den kremfargede pelsen min (fake, s klart), hadde jeg klikket mentalt. Trikkefreren er penbart forbanna, fordi han trkker plutselig hardt p gassen, og vi suser ned mot Aker Brygge i turbofart. Kaffen p gulvet strmmer nedover midtgangen, og folk prver brste den av bukseben og ytterjakker. Bare to stopp igjen, s kan jeg hoppe av.

Jeg trykker iltert p knappen og kan formelig hre min kompis si: "Du m ikke stressplinge" (den strste synden av dem alle, nemlig). stressplinge vil si trykke hardt p knappen, gjerne flere ganger. Men jeg gjr det, for n har jeg blitt sur og. 

I det jeg gr av, holder jeg p krasje med et barn i dra, som p dd og liv skal g inn fr jeg skal av. Dagens foreldre vet tydeligvis ikke hva pedagogikk er. Moren vagger litt lengre bak, ser mitt pottesure tryne og sier:

- Vent til damen har gtt av (Newsflash: Barn skjnner ikke hvorfor de ikke skal gjre noe hvis du ikke forklarer dem HVORFOR. Hilsen barnls)

Drlig start p dagen.

Seks grunner til at mandager suger

Nei, jeg liker ikke mandager. Jeg synes den dagen alle omfavner (skjnt jeg tror mange lyver) er litt tung. Den er liksom litt bl. Uansett.

Jeg m ut av den bedagelige helgebobla, og den frste dagen er alltid fl. Nr ble det s hot elske mandager?

Jeg trenger ikke en mandag for begynne p nytt. Hvis jeg vil, begynner jeg p nytt p en torsdag, tenk. S gren er jeg.

Eller er det umulig bare fordi det er midt i uka? Strider det i mot en eller annen tvangstanke om at alt m vre spolt tilbake til start fr man kan forbedre seg?

Her er seks grunner til at mandager suger:

1. Helgebobla har sprukket: Jeg elsker jobben min, men frste dag etter helg og ferie etc er litt tung. Srlig om vinteren. Det er mrkt og kaldt. Morgenkaffe er alltid en trst da, selv om mandagen som regel slr meg i trynet.

2. Full trikk: Det er folk OVERALT. Hvor er de p fredager? Jeg bare spr.

3. Alle er s ptatt mandagsfriske: Jeg misliker den ptatte kollektive mandagsoptimismen. Det ER normalt vre bde sur og lei av og til, s lenge man i det store og det hele er blid og positiv. Jeg gjentar HELT normalt. Hvorfor m man p liv og dd like mandager?

4. Handle til uka: Storhandel gjres p mandager, slik at alt er klart til resten av uka. Det er veldig lurt, og jeg sparer mange penger p denne mten. Men Kiwi p en mandag er et mareritt med snrrunger og de sure foreldrene deres i samme rend som meg. Jeg lister meg p t for f tak i de f tingene jeg trenger til mitt enmanns-show og konstaterer fornyd for meg selv at i MIN vogn er det bare rene rvarer. Ikke noe tidsklemme (les: fiskepinner) og annet fnask her i grden (fordelen med vre singel er at jeg har nok tid, og nei, det er ikke ment som en fornrmelse mot NOEN).

5. Full gym:Alle begynner visst p nytt p en mandag. Det er ikke et eneste apparat til rdighet. Og mandager er helt stappa. Vr litt gren begynn p nytt med en gang du fr ideen. Du trenger faktisk ikke vente til mandag.

6. Folk prver tvinge sin mandagsoptimisme p meg:M vre det verste av det verste. Slutt med det!! Jeg er blid hele resten av uka, kan jeg ikke please f lov til sutre litt? En Facebook venn skriver alltid: Mandag. Hurra! Jeg leser det som deilig ironi, og det er en real opptur p en ellers bl dag.

Noen bedre? Eller har du seks grunner til at mandager er topp? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet om du tr.

Hate mondays
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

- Ikke mitt ansvar at du ikke fr deg noe

Det jeg skal ta opp n, er noe jeg vet samtlige gutter irriterer seg over. Samtlige single gutter, i hvert fall. Det handler om opptatte damer som drar p byen.

Slik starter utelivsblogger Oscar Valle sitt innlegg.

Vel, Oscar: Det jeg skal ta opp n er noe jeg vet at samtlige jenter er forbanna for. Single eller ei. Det handler om at jenter fr all skylda for menns huleboertendenser p byen.

Jeg skjnner at menn i tyverene har lyst til vre knullekonger, men hva fr deg til tro at alle som snakker med deg har lyst til ligge med deg? Er ikke det litt vel optimistisk?

Jeg er selv singel, men jeg gikk ogs ut da jeg hadde kjreste (tenk det). Av natur er jeg sosial, utadvendt og blid. Jeg slr gjerne av en prat med kjente som ukjente, fordi jeg lett kommer i kontakt med mennesker. Ogs gutter. Jeg er ganske sikker p at mange nok trodde jeg flrtet med dem, og etter hvert mtte jeg finne en naturlig mte fortelle at jeg hadde kjreste p, relativt kort inn i samtalen. Jeg synes ikke noe om folk som flrter nr de er opptatte.

MEN det jeg ikke liker med det mannssjvinistiske innlegget ditt, Oscar er at jeg fr alt ansvaret for vr kommunikasjon hvis jeg mter deg p byen.

I flge deg, burde jeg alts holde kjeft, titte ned og ikke snakke med menn som da feilaktig kan tro at jeg er tilgjengelig, fordi gutter er veldig enkle, spesielt nr de har ftt i seg alkohol. Det minner meg om kulturelle koder i land de frreste kvinner har lyst til bo i (for sette det p spissen). Nei, Oscar, ansvaret er like mye ditt, selv om du ikke vil sprre, fordi det da blir s tydelig at jeg prver meg. Newsflash: De aller fleste jenter som ikke er helt nedsndde skjnner nr en mann er keen, Oscar. Og i og med at vi er p byen, s gr sex-alarmen. Jeg bare sier det, liksom. Hvis det er viktig for deg ikke prve deg p en opptatt dame (noe som er en god egenskap) fr du sprre selv, da vet du. Hvis jenta er opptatt og likevel flrter rundt, s er det hun som er hpls, men hun kan ikke ta ansvaret for at du ikke fr deg noe.



- Viste puppene til hele byen

Juletid betyr festsesong. For mange jenter er det et mareritt. Riktignok et gullkantet mareritt av I-landsdimensjoner, men dog.

Personlig er jeg aldri helt fornyd med kjolene jeg bruker. Det kan ha noe med at de fleste plaggene mine ikke er haute couture, men levninger fra en eller annen kjedebutikk. Egenkapitalen er trygt plassert i leiligheten. Heldigvis.

Problemet med kjolene fra kjedene er at de liksom ikke sitter like bra. Det er alltid et eller annet.Og det er kanskje derfor jeg sitter her n, med noen pinlige kjoleseanser som jeg blir rd i trynet av tenke p. Og da tenker jeg ikke p utseende og passform (smaken er som baken, selv om vi har kjolepolitiet som alltid skal mene noe), men p ting som skjedde som flge av kjolen, samt en dose fest og julemoro. Sukk.


NULL PROBLEM: Vedder for at disse to ikke skjnner hva jeg snakker om. Sukk. Foto venstre: Getty Images Foto hyre: AFP

Pinlig kjoletabbe 1:Kjolen revnet p 9.klasseballet

Glem prinsessedrmmen. Jeg vet ikke om noen mer hvalaktige og stygt enn de kjolene vi presterte leie seg til 9.klasseballet avisene skriver side opp og side ned om hver eneste hst. Selv s jeg ikke noe til limoene de snakker om, men husker en gammel BMW anno 1991. Luksus. Mat fra den lokale catringen i gymsalen og et harry danseband er ikke forenlig med dresse seg opp for slottsball, spr du meg. Det blir bare totalkrsj, men for all del, vi kidsa moret oss.

I tillegg hadde jeg leid en kjole som fikk meg til se ut som en konditorfarget hval for en dag, til tross for at jeg alltid har vrt ganske tynn. Kjolen med draperinger og slyfer etc passet strlende inn i 80- og 90-tallets marengsunivers. Hret var kunstferdig satt opp (hos den lokale frisren som har veldig mye gjre i november hvert r nr prinsessene Harry 1, 2, 3 4 etc. skal ha hr -oppsatser til ballet). Grss.

Jeg heiv meg ut p dansegulvet. Rundt meg beskuet jeg de andre hvalene i innleide kjoler, samt en som brukte sin mors gamle brudekjole fra 70-tallet i mangel p noe bedre. Stakkars. Jeg fikk litt vondt inne i meg. Akkurat da jeg skulle ta den frste snurringen i dansen, kjente jeg et kaldt gufs p ryggen.

Og fr jeg visste ordet av det, var kjolen p vei til skli ned og blottlegge de knttsm, pubertale og uferdige brystene mine foran hele kalaset.

Jeg vet at de fleste hadde begynt grine og ikke turt komme tilbake. Tro meg, det kunne jeg gjort p den tiden. men i stedet lp jeg av dansegulvet, kjrte hjem, heiv p meg en annen kjole og kjrte tilbake. P 15 min og fortsatte dansingen. Effektivt. Og jeg takker Gud for at Snap Chat ikke eksisterte p den tiden. Hadde det gjort det hadde seansen med min uskikkelige kjole vrt spredt for alle vinder p et nanosekund. Litt flaks skal man ha.


SLIK: Denne saken her i grnn med litt slyfer og fjas, og du har hvalkjolen jeg gikk med p 9.klasseballet. Foto: You Tube

Pinlig kjoletabbe 2: Har du flate pupper, m du aldri bruke tubekjole

Mange jenter sverger til tubekjolen nr de skal pynte seg litt ekstra. Det er vel og bra det, men for oss som er paddeflate er dette en risikosport. Tubekjoler er kjole uten stropper og burde komme med varseltrakant for de puppelse. Vi risikerer nemlig bli festens hydepunkter. Og det er ikke in a good way.

P sm steder som der jeg selv vokste opp er det stort sett lite som skjer. I julen derimot samles hele byen p det lokale hotellet for danse romjulen inn, mens ulike jazzband spiller. Det er sikkert fint for dem som bor her, men selv hadde jeg aldri orket delta p noe slikt. Min venninne derimot kastet seg ut i arrangementet med stor iver og en tubekjole.

SPOTLIGHT:Min venninne havnet ufrivillig i skelyset p det lokale hotellet. Det srget kjolen for. Har du flate pupper, styr unna tubekjolen.

Ettersom kvelden skred frem, tyllet hun i seg betydelige mengder med drikke. Hun er en leende og utadvendt person som ikke gr av veien for en fest og gir bnn gass, uten skjenke morgendagen en tanke. Og dette gjorde hun i dette tilfellet ogs. De satt i den ene salen, hun og en annen venninne av oss. De skravlet og lo og var i sitt ess.

Plutselig ble det merkelig stille. Alle bortsett fra mine venninner som fortsatte praten og skrikingen.

Det tok litt tid fr hun ble oppmerksom p det, men der hadde kjolen sklidd ned, og de flate atletiske brystene hennes struttet og hilste ivrig p de andre festdeltakerne. Kjolen hadde sklidd ned p livet uten at hun hadde merket det.

Folk rundt henne lo og fniste. Og venninnen min? Hun lo med og lte kjolen p seg. Dagen derp ringte hun meg totalt angstfylt. Sladra gr p sm steder og n hadde hele byen sett det hun har by p.

IGJEN: Takk Gud for at Snap Chat ikke eksisterte da vi var 23 r.

God julefeiring, srg for holde kjolen p!

- Er det lov se p folk selv om de har kjreste?

Kjrestejenter er livsfarlige.

Det slr meg ofte nr jeg gr p gata hvor mange som leier hverandre og viser hengivenhet for hverandre i full offentlighet. Dette er faktisk ganske hyggelig ogs for dem som gr forbi. Det er fint se at folk er glade i hverandre. Det varmer i en gr hverdaghvor folk har mer enn nok med seg selv. Men noen ganger lurer jeg p om grunnen til all denne klemmingen og kyssingen er holde potensielle trusler p avstand?

Flgende scenario har skjedd s mange ganger at jeg snart ikke tr se p folk p gata:

Jeg er en person som er blid og livsglad. Jeg er raus med smil, komplimenter og elsker small talk om situasjonen innbyr til det. Man kan si at jeg er generelt nysgjerrig p mennesker. Se for deg at jeg sprader nedover veien, jeg smiler og tenker at livet, fy sren, livet er virkelig godt leve. P avstand spotter falkeblikket silhuetten av en mann. Ved siden av ham gr det en jente.Hadde han ikke gtt sammen med noen, er det innafor sende ham et strlende smil (dersom man er singel selv vel og merke) og gjre dagen hans lysere og gladere. S hadde han tatt med seg denne energien hjem til kjresten (hvis han har noen) og gjort dagen hennes lys og glad ogs, fordi godt humr smitter. Jeg blir selv i strlende humr om jeg fr blikk og gode smil p fortauet og tar med meg humret hjem.

Er det noe galt i det? Det er jo interaksjon mellom mennesker, og den er gull verdt.

Tilbake til gata og mannen. Han leier ikke jenta, og de nrmer seg meg. I det det kun er omkring fem meter mellom oss, mter jeg blikket hans, noe som jo er naturlig i og med at vi passerer hverandre p fortauet. Jenta griper hnden hans som om hun skulle vre i ferd med falle eller bli skikkelig redd for noe (for meg?). Hun glor olmt og forskremt i min retning med smale bl yne som sier "ikke vg og s mye som se p kjresten min ellers klorer jeg ut ynene dine". Jeg titter tilbake og gir henne et blikk som sier "Slapp av og ta pillene dine. Jeg er ikke en kjrestesnapper."Skillsmisse- og utroskapsstatistikken tatt i betrakning; jeg kan skjnne det. Men hva i alle dager tror hun skulle skjedd?

a. Jeg kaster meg hengivent over han og klrne fyker midt i det nyasfalterte krysset

b. Han gr fra henne mot meg og slenger et "sorry babe" over skulderen.

c. Han sier: Du kan godt vre med oss hjem hvis du vil...

Ingen av delene er srlig realistisk. Faktisk. Likevel tr jeg snart ikke se p folk p gaten lenger. Synd. For jeg vil ikke bli en av dem som har nok med meg selv.

Unfaithful boyfriend
Licensed from: BDS / yayimages.com


Fem julebordskandaler jeg kunne vrt foruten

Blmandagen er over oss, og jeg er ganske sikker p at de fleste av dere sitter med helgens juleutskeielser godt plantet i minnet. Dette er jo tiden for julebord, og nordmenn er noen amatrer og klovner p omrdet. Vi mangler fingerspissflelse og finesse nr det kommer til edle drper alkohol. Til tross for at svrt mange nordmenn har god rd, har vi verdens drligste smak og blmer nedp med papp og gamle travere av snuskete kvalitet for rmme inn i julebordrusen. Dette er visstnok et resultat av flgende (om man leser diverse vinanmelderes meninger): Gamle vaner, gjenkjennelige flasker og blikkfanget p Vinmonopolet. Hvis man i tillegg legger til at rusen er viktigere enn smaken, s tror jeg vi er i ml. Billig rus er bedre enn dyr rus.Alt er lov etter at man har blmet nedp en flaske av noe ekkel gugge som minner mest om lunket te-vann med alt for mye sukker.

Jeg innrmmer det likevel glatt: Jeg er med p det selv, og jeg synes det kan ha sin sjarm en gang i ret. Resten av ret er jeg strlende fornyd med vre sr og kresen i vinveien.

1. Julebordet hjemme hos en mye omtalt kjendis ble av det ville slaget: Folk satt i badestampen i undertyet/ uten klr, flasker med vin gikk i tusen knas og en person fikk et digert skr inn i foten. Blodet silte utover, og personen havnet p legevakten. Dagen derp stod alle drene p vidt gap, mens det l en diger dam av blod p gulvet, sammen med flasker, glass og oppkast. Dette synet mtte eks-konen til kjendisen da hun kom for levere datteren.

2. Akk og ve, ingenting slr den gangen jeg var helt fersk i arbeidslivet, og den mest sjenerte kollegaen bestemte seg for at julebordet var en passende anledning til flashe utstyret sitt til alle jentene p avdelingen. Buksa gikk ned, og libidoen til samtlige kvinnelige ansatte gjorde det samme.

3. Jeg jobbet som selskapsservitr da jeg gikk p vgs. Hvert r grudde vi oss til selve julemarerittet: En elektrobedrift med tilholdssted i en liten by p stlandet. De er prototypen p nordmenn p fest: Drita fulle fr 20.00 p Martini Asti og rom og cola. Det verste var likevel middagen. Riskrem og ribbe smurt utover samtlige bord, og en dame p rundt 50 r i en altfor kort burgunderrd kjole med rysjer som vrengte magen utover utstikkeren der jeg serverte.

4. To kolleger som ikke var gift med hverandre lot det st til p restauranteierens kontorpult. De ble tatt p fersken og kastet ut fra stedet vi hadde julebordet. Piiiinlig!

5. Fra servitrdagene: Min venninne p 19 klinte med sjefen vr p 65, en liten tass med grtt hr, fregner, gebiss og briller med gullinnfatning. Det var ikke srlig moro.

Hva er dine verste observasjoner/erfaringer?

Composite image of christmas photographs
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

- Mandag er ukens verste dag!

Mandag er ukens verste dag, noe annet er koketteri og fanteri. End of discussion.

Jeg visste nesten ikke opp ned p meg selv da jeg vknet denne mandagsmorgenen. Med conversene p, innrullet i grsdagens t-skjorte slo jeg forfjamset opp ynene. Det vil si, s mye som jeg klarte. Noe ekkelt svngrr (hva kaller man det igjen?) og restene etter Dior Show fra i gr, satte en effektiv stopper for at jeg skimtet noe mer enn sterkt sollys som truet seg inn mellom persiennesprekkene. Jeg var svett og flte meg mer og mer som en mopp som noen nettopp hadde vasket gulvet med.



I det jeg hoppet ut av senga skjnte jeg for sent hva som var i ferd med skje. Spikermatten jeg fikk av noen velmenende venninner (ikke spr) l med torturinstrumentene opp, og selvsagt trkket jeg opp. Aldri s galt at det ikke er godt for noe: Dette er definitivt en effektiv mte vkne p om man ser bort fra de skingrende smerteskrikene og oppramsingen av stygge navn p kjnnsorganer som fulgte med.

Mens jeg laget kaffe tenkte jeg med gru p alt som er flt i livet mitt. Sm problemstillinger blir alltid s mye strre p en blmandag. Styreformannen i borettslaget lurer fortsatt p hvem i all verden som puttet sppel i pappsorteringen og har brettet ut dramaet i all sin prakt p tavlen i gangen, sammen med referater fra den pgende etterforskningen. Jeg har ikke hatt guts til si at det var meg og satser p at det faktum at siden vr egen Narvestad har sendt meg noen lange blikk i gangen den siste tiden, vil det automatisk utelukke all min forbindelse med saken. Fortsatt er jeg uglesett p grunn av at jeg lagret sofaen min litt for lenge p loftets fellesarealer, s det her ville antagelig bare gjort vondt verre og endt med prikk i boka.

Jeg grsset mens jeg tvang ned en slurk pulverkaffe. Jeg gjorde da ikke noe dumt i gr, s angsten var fullstendig irrasjonell. Likevel flte jeg meg angrepet fra alle kanter av noe uforklarlig. Jeg skjnner serist ikke hvordan folk klarer vre p syre og sterkere stoffer. Hvordan takler de verre paranoia enn dette? Jeg snufset og snrret mens ryggen krummet seg inn i en sjarmerende Mette-Marit pukkel. Herlig. Lutrygget og angstfylt. De rdsprengte ynene rant over av saltvann. Vedder for det var alkoholprosent i trevsken ogs. De smg seg forbi et par steiner p kinnene. Great. To underjordiske gigakrater hadde bygget seg opp i lpet av natten. Alkohol er som mat for dem antagelig.

De lyse fjomene p mine vinterbleike armer reiste seg i takt med de klagende hjerteslagene som hamret hardere enn vanlig. Dette gikk ikke lenger. Det var bare hive inn hndkleet og innse at dette her, det fikser jeg ikke alene. Jeg kastet meg p trden til lillesster som er sykepleier og har verdensrekord i blmandager. Der mine angstfylte mandagsmorgener handler om for mange glass boblevann, har hun i strre grad tyllet i seg betydelig sterkere versjoner av the devils water. Dypp trne, men ikke hopp uti m vre regelen fra n.

Trstens ord fra Londonavdelingen av familien, ble avlst av kjedelig sykepleierfakta om alkoholens vei gjennom kroppen (med oppramsing av alle de latinske navnene p kroppsdeler). Som om jeg ikke har nerver nok fra fr. N mtte jeg i tillegg bli belemret med bilder av den stakkars bldende leveren min som jobbet overtid med sile ut de dyre drpene jeg leende og skrikende tyllet i meg kvelden i forveien. angst og nevroser. En velmenende kompis sendte sms og prvde f grra ut av kroppen min ved mane frem kvalme og pflgende oppkast: Tenk p marsipankake med bearnaisesaus, oppmuntret han. Herlige venner jeg har.

Det faktum at jeg var blek og skjelvende vekket ingen spesielle reaksjoner p jobben (tydeligvis flere med hung over i dag). Resten av dagen ble ikke bedre. Sm nervse utrop hver gang noen prikket meg p skulderen, sa navnet mitt med utestemme eller p andre mter prvde f kontakt med meg. Jeg skvalpet ut en kopp kaffe, sendte en mail feil og shoppet inn en hel haug av ting for fle meg bedre. Et par nye Adidas sneakers, en bikini p salg og et putetrekk senere, flte jeg meg i hvert fall LITT bedre (shopping gjr deg faktisk gladere). Melankolien var borte, men ikke angsten. Det er jo bare ta seg et glass vin s blir det bra?. En vill tanke p en dag som denne. Jeg rynket pannen og kjente hjernen trekke seg sammen der inne. Sinnarynka bulte ut mellom ynene, mens jeg tenkte over dette ufyselig kvalme, men akk s geniale forslaget. Telefonen ringte.

  • Jeg vant vinlotteriet p jobben p fredag. After work hos meg?
  • Genialt, vi sees.