hits

Jeg fulgte mageflelsen og sjekket meg p nytt

Tre mneder etter at jeg hadde tatt celleprve, viste ny prve celleforandringer.

Republiserer et gammelt innlegg (som er noe oppdatert), fordi det er september og #sjekkdeg-mned.

Det kan ikke sies for ofte. Unge jenter br ta celleprve hvert tredje r! Ikke tenk, bare gjr det!!

Innlegget ble publisert frste gang i oktober 2017:

Jeg skal til gynekologen, og jeg gruer meg litt. Hvorfor? Jeg gruer meg, fordi jeg har ftt pvist lette celleforandringer. Det fikk jeg pvist i mars 2017. 

N har det gtt et halvt r, og jeg m sjekke om kroppen min har ordnet opp selv eller om en lege m inn og foreta en konisering. En konisering er et lite inngrep hvor legen fjerner livmortappen, slik at celleforandringen ikke skal utvikle seg til livmorhalskreft. Man fr bedvelse, en sykepleier som kan holde deg i hnden, og det hele er over p et blunk. 

Konisering er noe som gjres for forhindre at celleforandringen skal utvikle seg til bli ondartet over (lang) tid. Vel og bra. Jeg er lykkelig for at det ble oppdaget.

MEN: 

Det som bekymrer meg mest var at jeg sjekket meg allerede i desember 2016. Da fikk jeg beskjed om at prven var fin og at alt var OK.

Kanskje leste de prven feil, kanskje syntes ikke celleforandringen p det tidspunktet eller kanskje var den ikke der i det hele tatt. Det vet jeg ikke. 

Men det jeg vet er at jeg fikk en drlig mageflelse i mars 2017. 

Jeg aner ikke hvorfor jeg fikk den mageflelsen. Det var ulogisk snt rent statistisk sett, fordi celleprver ikke skal tas mer enn hvert tredje r. 

S hvorfor fikk jeg en mageflelse som bad meg om ta prven igjen, til tross for at jeg nettopp hadde gjort det? Ikke vet jeg, men jeg lytter alltid til mageflelsen. Det er rett og slett, fordi den aldri tar feil. Denne gangen sa den klart og tydelig: Du m g og ta en ny celleprve.

Den nye prven viste lette celleforandringer, og i brevet stod det: Ikke bekymre deg. Dette er ikke farlige forandringer, og de er veldig vanlige.

Dersom jeg hadde kjrt det vanlige lpet, s hadde ikke celleforandringene som ble oppdaget i mars 2017, blitt oppdaget fr i 2020. Det hadde sikkert gtt bra det ogs. Det er jo en grunn til at man skal sjekke hvert tredje r. Slike forandringer gr langsomt. Likevel er det jo innmari greit ta det s fort som mulig, ikke sant?

Som sagt, s gjort: Jeg punget ut med 1500 kroner for ti minutter hos min privatpraktiserende gynekolog og fikk et svar jeg ikke ville ha. 

Igjen: Lette celleforandringer er ikke farlige. Jeg vet det. Hodet mitt og fornuften min vet det. Men hode og hjerte spiller ikke alltid p lag. 

Da det jvla brevet med ordet "celleforandringer" ble pnet, stod jeg i mrket p det lille kjkkenet mitt. Og begynte grte. 

Hplst, jeg vet det! Men si det til en jente som bor alene og ikke har noen i rommet til riste henne og si at "hei, dette er ikke farlig". Den eneste jeg klarte tenke p var Thea Steen, og det faktum at hun ikke lever lenger. I tillegg har flere i nr familie hatt kreft. Alle ble friske, men ordene "celleforandringer" og "kreft" er de styggeste og mest motbydelige ordene jeg vet om. 

Etter ha gjort litt research, skjnte jeg at ting gikk over stokk og stein i hodet mitt.

Frste punkt var slutte lese alle de spr tingene folk skriver p nett og kun velge plitelige, oppdaterte kilder. Fr frst worst case scenarioet sl rot, er det gjort. Og det fikk sl rot! Herregud som det slo rot!

Jeg s for meg mamma og pappa komme inn i leiligheten etter at jeg hadde daua og utbryte:

- Herregud, har hun virkelig S mange lpesko? Hva skal vi gjre med alle sammen? Og hvem skal f sparepengene til den gjerrigknarken? Det m jo bli Hilde (lillesster). 

Jeg kjente jeg ble helt fra meg ved tanken. Og i tillegg rasende!

Skal virkelig den slsekoppen av en livsnytende lillesster ende opp med MINE sparepenger? Ikke faen! De skal ikke brukes p en vill tur til Costa Rica og p noen snuskete surfebarer hun tilfeldigvis oppdager p veien (det er nemlig det som hadde skjedd - hun elsker reise og nyte livet. Jeg derimot, er gnien og sprsommelig). 

Jeg har faen ikke tid til ha celleforandringer. Og faen ikke tid til daue!! Denne driten m bare fikse seg, for ikke faen om noen skal ha MITT stsj!!

Denne noe urealistiske og komiske tankerekken gav meg i det minste motet til komme meg ned p jorda igjen. 

Det virket som en hel evighet til oktober, men i dag er alts dagen her. Jeg skal ta en vevsprve av livmoren for sjekke sta.

Jeg hper og tror at kroppen min har ordnet opp selv. Immunforsvaret er p topp hos meg, fler jeg. Hvis ikke, vel da fr jeg et nytt brev i posten. Det kommer til fortelle meg at jeg trenger en konisering. Hper jeg slipper, men m jeg, s m jeg. 

Jeg er s glad for at jeg lyttet til mageflelsen og anbefaler ALLE jenter g og ta en slik celleprve. Da blir man kvitt noe som potensielt kan utvikle seg til skit over tid. Det gjr ikke vondt, og det er over p noen sekunder.

Selv er jeg takknemlig hver eneste dag for at jeg bor i Norge, og for at vi har et helsevesen som passer p oss.

Nr du tar en celleprve skjer dette: 

Opp i stolen

Sprik med beina

Skrap, skrap (det kan kjennes ubehagelig, men det ordner seg)

Ferdig 

PS. Gynekologer ser ikke noe annet enn underliv p jobben. Finnes ikke en dritt de ikke har sett. 

2 kommentarer

S viktig dette her! Selv har jeg ftt mitt tredje brev ( purring ) fra kreftregisterer! Er p tide n!

ambassadefrue: Ja, jeg syntes du br sjekke!:) Kjempebra at du tar tak i dette n! Fortell meg gjerne hvordan det gikk! Titter innom bloggen din sttt og stadig, men er ikke like god til kommentere som deg!:)

Skriv en ny kommentar